Trenger lån for å betale gammel gjeld? Her får du en enkel, men komplett forklaring på hvordan refinansiering kan kutte rentekostnader, samle alt i én faktura og gi bedre oversikt. Vurder alltid å sammenligne ulike lånetilbud før du søker, slik at du ikke betaler mer enn nødvendig.

Hva betyr refinansiering av gjeld?

Refinansiering betyr at du erstatter flere smålån, kredittkort og delbetalingsavtaler med ett nytt lån – helst med lavere effektiv rente og færre gebyrer. Målet er å redusere totalkostnaden og få bedre kontroll. Dette kan gjøres som et usikret refinansieringslån, eller ved å øke boliglånet om du har mulighet til å stille sikkerhet.

Refinansier bare hvis det totalt sett blir billigere: se alltid på effektiv rente (inkludert alle gebyrer) og samlet kostnad over hele løpetiden.

Når lønner det seg å refinansiere gammel gjeld?

Det lønner seg når den nye lånekostnaden – effektiv rente pluss gebyrer – blir lavere enn det du betaler i dag, og når du ikke forlenger nedbetalingstiden så mye at rentekostnaden spiser opp gevinsten. Har du flere dyre kreditter (for eksempel kredittkort 20–30 % effektiv rente), er potensialet ofte størst.

Eksempel på besparelse (forenklet)

Si at du har tre kreditter på totalt 130 000 kr med effektiv rente på henholdsvis 27 %, 22 % og 29 %, samt tre månedsgebyrer. Samler du dette til ett lån på 130 000 kr med effektiv rente 12–15 % og ett månedsgebyr, kan du ofte spare flere hundre kroner per måned – og mange tusen over lånets løpetid. Tallene varierer, men metoden er lik: sammenlign effektiv rente og totalkostnad før og etter.

Bruk gjerne Finansportalen for å få oversikt over aktuelle renter i markedet før du søker.

Refinansiering med eller uten sikkerhet

Har du bolig med ledig sikkerhet, kan refinansiering gjennom boliglånet gi lavest rente. Uten sikkerhet søker du et usikret refinansieringslån. Slik skiller de seg:

• Med sikkerhet (boliglån/rammelån): Som regel lavest rente, men krever pant i bolig og aksept fra banken. Kostnader til etablering kan tilkomme.
• Uten sikkerhet: Raskere behandling og færre krav, men høyere rente enn boliglån. Fortsatt ofte lavere enn dyr kredittkortgjeld.

Uansett løsning: ikke øk lånebeløpet «for sikkerhets skyld». Målet er å bli kvitt gammel gjeld raskere og billigere – ikke å skape ny.

Slik går du frem trinn for trinn

• Kartlegg alt du skylder: Hent saldo, renter, gebyrer og nedbetalingsplan for hvert lån/kreditt.
• Sjekk kostnadene: Notér dagens effektiv rente og termingebyrer. Sammenlign mot tilbud for refinansiering.
• Søk via låneformidler: Én søknad til flere banker øker sjansen for god rente og færre kredittforespørsler. Gjør gjerne en rask sammenlikning av lån før du velger.
• Velg løpetid med omtanke: Kortere løpetid gir lavere totalkostnad. Finn en balanse du håndterer månedlig.
• Betal ned og lukk kreditter: La banken innfri gammel gjeld direkte. Lukk gamle kredittkort/rammer for å unngå tilbakefall.

Unngå «betalingsfri» måneder uten plan. Det forlenger løpetiden og øker totalkostnaden.

Vanlige krav når du søker refinansiering

• Alder og inntekt: Minimum 18 år (ofte 20+), dokumentert og stabil inntekt.
• Kredittsjekk: Betalingsanmerkninger gjør usikret lån vanskelig. Med sikkerhet i bolig kan noen banker vurdere saken likevel.
• Gjeldsgrad: Samlet gjeld og gjeldsgrad må være innenfor bankens risikorammer.
• Dokumentasjon: Lønnsslipp(er), skattemelding og kontoutskrifter kan kreves.

Oppgi alltid korrekt informasjon. Avvik mellom søknad og dokumentasjon kan gi avslag eller dyrere rente.

Fallgruver og gode alternativer

• For lang løpetid: Lavere månedsbeløp kan virke fristende, men lengre løpetid øker totalkostnaden.
• Lav nominell vs. høy effektiv rente: Gebyrer kan spise opp gevinsten. Sammenlign alltid effektiv rente.
• Ikke lukket gammel kreditt: Å beholde åpne kredittkort/rammer øker risikoen for ny gjeld.

Om refinansiering ikke er mulig eller lønnsomt, vurder disse alternativene:

• Forhandle med kreditor: Be om rentekutt eller nedbetalingsplan.
• Rådgivning: NAV tilbyr gratis gjeldsrådgivning og kan hjelpe med budsjett og løsninger.
• Gjeldsordning: Som siste utvei kan varig ordning via namsfogden vurderes.

Refinansiering er et tiltak – ikke en unnskyldning for å øke forbruket. Hold budsjettet stramt til du er ajour.

Korte svar på vanlige spørsmål

• Kan jeg refinansiere med betalingsanmerkning? Vanskelig uten sikkerhet. Med bolig som pant kan noen banker vurdere saken, ellers se på rådgivning og eventuelt gjeldsordning.
• Hvor lang nedbetalingstid bør jeg velge? Så kort du realistisk klarer. Ofte 3–5 år for usikret lån. Poenget er lavest mulig totalkostnad.
• Påvirker mange søknader kredittscoren? Ja, mange direkte søknader kan slå negativt ut. Bruk låneformidler for å innhente flere tilbud via én søknad.