Vurderer du å samle smålån, kredittkortgjeld og avbetalingskjøp i ett nytt lån, og lurer på om du faktisk sparer penger? Det korte svaret er: Ja, du kan ofte spare betydelige beløp – men bare hvis den nye effektive renten er lavere enn det du betaler i dag, og du ikke forlenger nedbetalingstiden så mye at rentekostnaden spises opp av tiden. Nedenfor viser vi hvordan du regner det ut, hvilke fallgruver du må unngå, og når refinansiering er et smart grep.

Kort svar: Når lønner det seg å samle lån?

Å samle lån (refinansiering uten sikkerhet) lønner seg når summen av tre ting blir lavere enn i dag: effektiv rente, gebyrer og total rentetid. I praksis betyr det at du får en lavere effektiv rente, betaler færre og/eller lavere gebyrer, og du holder nedbetalingstiden i sjakk.

Huske-regel: Får du lavere effektiv rente og kutter antall gebyrer – uten å forlenge nedbetalingstiden mye – så sparer du som regel penger på å samle lån.

For å sikre best mulig tilbud er det lurt å hente inn flere tilbud samtidig og sette dem opp mot hverandre. En enkel måte er å bruke en sammenligningstjeneste der banker konkurrerer om å gi deg best rente. Du kan starte en enkel sammenlikning av lån og se hva du faktisk kan få før du bestemmer deg.

Hvordan beregne om du faktisk sparer

Du trenger ikke avansert kalkulator. Følg en enkel oppskrift for å se om refinansiering gir netto besparelse:

Steg 1: Samle data om nåværende gjeld

• Restgjeld per lån/kredittkort (sum utestående beløp)
• Effektiv rente for hvert lån/kort (ikke bare nominell)
• Gebyrer per måned (termingebyr, fakturagebyr) og eventuelle årsgebyr
• Planlagt nedbetalingstid (hvor raskt du realistisk vil bli ferdig)

Effektiv rente inkluderer alle kostnader og er nøkkeltallet du bør sammenligne. Les mer om begrepet i effektiv rente.

Steg 2: Regn ut årlig kostnad i dag

Summer rentekostnadene og gebyrene du betaler per år. Mange blir overrasket over hvor mye gebyrer spiser, spesielt hvis du har flere kreditter samtidig.

Steg 3: Sammenlign med nytt tilbud

• Ny effektiv rente (må være lavere enn gjennomsnittet i dag)
• Etableringsgebyr (engangskostnad) og termingebyr (per måned)
• Nedbetalingstid (unngå å strekke den for langt)

Regn deretter på total kostnad: renter + gebyrer over valgt nedbetalingstid. Sammenlign gammelt oppsett mot nytt. Den med lavest samlet kostnad vinner.

Eksempel: 3 kreditter blir ett lån

Anta at du har totalt 100 000 kroner fordelt på tre kreditter: kredittkort (24 % effektiv rente), smålån (18 %) og delbetaling (29 %). Du vurderer å samle alt i ett lån med 12 % effektiv rente, etableringsgebyr 950 kroner og termingebyr 45 kroner. Du ønsker å bli ferdig på 5 år (60 måneder).

• Uten refinansiering: Antar vi en veid effektiv rente på ca. 22 % over 60 måneder, blir omtrentlig månedsbeløp rundt 2 760 kroner. Totalt betaler du ca. 165 700 kroner. Renter utgjør ca. 65 700 kroner. Har du tre termingebyrer à 35 kroner, koster det ytterligere ca. 6 300 kroner. Total kostnad utover hovedstol: ~72 000 kroner.
• Med refinansiering: Ny effektiv rente 12 % over 60 måneder gir ca. 2 240 kroner per måned. Totalt betaler du ca. 134 500 kroner. Renter utgjør ca. 34 500 kroner. Gebyrer: etablering 950 + termingebyr 45 × 60 = 2 700. Total kostnad utover hovedstol: ~38 100 kroner.

Estimat på besparelse: Rundt 34 000 kroner i dette eksemplet – og én faktura i stedet for tre. Merk at tallene er forenklede, men illustrerer poenget: lavere effektiv rente og færre gebyrer gir lavere total kostnad.

Pass på nedbetalingstiden: Dersom du forlenger til 10 år selv med 12 % rente, kan totalkostnaden øke til nivåer nær dagens løsning. Lavere månedskostnad er fristende, men lengre løpetid betyr mer renter.

Viktige faktorer som avgjør besparelsen

Effektiv rente vs. nominell rente

Alltid sammenlign effektiv rente, ikke nominell. Effektiv rente inkluderer gebyrer og er derfor mer realistisk. To lån med samme nominelle rente kan ha ulik effektiv rente dersom gebyrene er forskjellige.

Nedbetalingstid og total rente

Lengre løpetid senker månedsbeløpet, men øker total rentekostnad. Optimal strategi er å få lavere effektiv rente – og samtidig velge kortest mulig løpetid du komfortabelt klarer. Ekstra innbetalinger underveis kan kutte kostnadene ytterligere.

Etableringsgebyr og termingebyr

• Etableringsgebyr: Engangskostnad som fordeles over løpetiden. På korte lån kan den spise opp gevinsten.
• Termingebyr: Betales hver måned og gjør en stor forskjell om du har mange små kontoer. Ett lån betyr ofte ett termingebyr.

Noen selskaper tilbyr kostnadsfri innfrielse av eksisterende gjeld på dine vegne. Det kan spare tid og forhindre at gamle konti blir stående åpne.

Når bør du ikke samle lån?

• Ny effektiv rente er høyere enn dagens veide effektive rente.
• Løpetiden blir betydelig lengre, slik at totalkostnaden øker mye, selv om månedsbeløpet faller.
• Høye etableringskostnader spiser opp gevinsten, særlig hvis restgjelden din er lav og/eller du nedbetaler raskt.
• Du får ikke samlet alt (for eksempel fordi enkelte avtaler ikke kan innfris uten ekstra kostnader), og gevinsten blir derfor marginal.

Har du allerede én kreditt med lav effektiv rente og kort gjenstående løpetid, kan det være bedre å fullføre nedbetalingen som planlagt – i stedet for å starte et nytt lån.

Slik går du frem steg for steg

• Kartlegg gjelden: Restgjeld, effektiv rente, gebyrer, og ønsket nedbetalingstid.
• Hent flere tilbud: Bankene priser deg forskjellig. Vurder å bruke en formidler eller en enkel sammenlikning av lån for å få flere tilbud raskt.
• Sammenlign effektiv rente og totalkostnad: Inkluder etableringsgebyr og termingebyr i regnestykket.
• Velg fornuftig løpetid: Sett realistisk, men stram nok nedbetalingstid. Planlegg gjerne ekstra innbetalinger.
• La banken innfri: Mange banker innfrir dine gamle lån direkte. Du signerer og de gjør resten.
• Lukk gamle kreditter: Sørg for at kredittkort og smålån faktisk avsluttes, så du ikke fristes til å bruke dem igjen.

Kritisk: Besparelsen står og faller på effektiv rente og løpetid. Ikke la et lavt månedsbeløp overskygge en høyere totalkostnad.

Krav, kredittsjekk og dokumentasjon

• Alder: Minst 18 år (noen banker krever 20 eller 23 år).
• Inntekt: Stabil inntekt som tåler nytt lån. Bankene foretar betjeningsevnevurdering.
• Kredittsjekk: Betalingsanmerkninger gir som regel avslag på usikret refinansiering (med mindre du søker om refinansiering med sikkerhet i bolig).
• Dokumenter: Lønnsslipp, skattemelding og oversikt over eksisterende gjeld (kontoutskrifter, saldoer). Mange banker henter mye elektronisk.

Har du høy kredittutnyttelse på kredittkort, kan det trekke opp effektiv rente i tilbudene. Å redusere utnyttelsen litt før du søker kan gi bedre vilkår.

Hvem tilbyr refinansiering?

Du kan søke direkte hos banker som tilbyr refinansiering uten sikkerhet, eller via låneformidlere som henter inn tilbud fra flere banker samtidig. Poenget er å skape konkurranse om deg som kunde. Offentlige sammenlikningstjenester som Finansportalen kan gi et nyttig overblikk, men husk at din personlige rente avhenger av kredittvurderingen. Sammenlign alltid personlige tilbud før du bestemmer deg.

Vanlige spørsmål

Hvor mye kan jeg spare?

Typisk besparelse varierer fra noen tusenlapper til titusenvis av kroner, avhengig av renteforskjellen, antall gebyrer du kutter, og valgt løpetid. Eksemplet ovenfor viste ca. 34 000 kroner i spart kostnad ved å gå fra veid ~22 % til 12 % effektiv rente over 5 år.

Kan jeg få lavere rente med sikkerhet i bolig?

Ja, refinansiering med pant i bolig (omstartslån/boliglån med opplåning) kan gi betydelig lavere rente enn usikrede lån. Men du sprer gjelden over lenger tid og setter bolig i pant – vurder risikoen nøye og hold løpetiden nede.

Hva om jeg har betalingsanmerkning?

Med betalingsanmerkning er det vanskelig å få refinansiering uten sikkerhet. Alternativene er som regel pant i bolig eller å rydde i økonomien og få anmerkningen slettet før du søker på nytt.

Bør jeg lukke kredittkortene etterpå?

Som hovedregel, ja. Å la gamle kreditter stå åpne er en vanlig årsak til at gjelden vokser tilbake. Lukk eller senk kredittrammene for å sikre varig effekt av refinansieringen.

Tips: Sett opp en automatisk fast overføring til refinansieringslånet og planlegg 1–2 ekstra innbetalinger i året (feriepenger/skatt), så blir du raskere ferdig og reduserer totalkostnaden.