Hopp til innhold
brukslån.no

Rettigheter som låntaker med psykisk sykdom

Kort oversikt over rettighetene

Som låntaker med psykisk sykdom har du i utgangspunktet de samme rettighetene som alle andre. Långiver skal vurdere betalingsevne og risiko, ikke diagnose. Du kan bli spurt om økonomi, men du behøver ikke dele helseopplysninger.

Det viktigste i praksis er at: (1) du ikke skal presses til å oppgi helseopplysninger, (2) du kan be om tydelig forklaring ved avslag, og (3) du kan klage hvis du mener behandlingen ikke har vært forsvarlig eller rettferdig.

Hvilke opplysninger kan långiver be om?

Långivere må vurdere om lånet er forsvarlig. Derfor kan de be om dokumentasjon som sier noe om økonomien din – ikke helsen din.

  • Inntekt – lønn, trygd/stønad eller annen fast inntekt.
  • Faste utgifter – husleie, strøm, barneutgifter og andre kjente kostnader.
  • Gjeld – eksisterende kredittkort, billån, studielån og annen gjeld.
  • Arbeids- og boligsituasjon – ansettelsesforhold, antall i husholdningen og om du eier eller leier.

Del ikke diagnose eller annen helseinformasjon i en lånesøknad. Långiver har ikke behov for det for å vurdere betalingsevnen din.

Hva långiver ikke skal be om eller vektlegge

En seriøs långiver skal ikke be om sensitive opplysninger som ikke trengs for økonomivurderingen. Hvis du får spørsmål som føles for personlige, kan du si ifra og be dem holde seg til økonomien.

  • Diagnose og behandling – helseopplysninger, medisiner eller journaler er ikke relevante.
  • Detaljer fra helsevesenet – navn på behandlere, oppmøter eller sykehusinnleggelser.
  • Årsaker til sykefravær – økonomisk effekt (inntekt) er relevant, selve helseinformasjonen er det ikke.

Hvis du blir direkte spurt om diagnose eller helseforhold, kan du svare at dette er privat og ikke nødvendig for kredittvurdering.

Ansvarlig utlån og kredittsjekk

Før et forbrukslån innvilges, gjør långiver normalt en kredittsjekk. Den skal si noe om risiko basert på økonomiske forhold. Helseopplysninger inngår ikke i dette. Det er vanlig at kredittvurderingen bruker tilgjengelige data om inntekt, gjeld, betalingshistorikk og adresse/folkeregistrerte opplysninger.

Avslag kan komme fordi långiver vurderer risikoen som for høy. Det er som regel lovlig så lenge vurderingen bygger på økonomiske og saklige kriterier. Du kan be om en forklaring i klare ord dersom du ikke forstår avslaget, og du kan be om manuell vurdering hvis du opplever at avgjørelsen var helautomatisert.

Er du usikker på hvordan personopplysningene dine behandles, kan du kontakte Datatilsynet for veiledning om personvern og innsyn.

Sårbarhet og tilrettelegging i kundedialogen

Mange opplever at det hjelper å be om små tilpasninger i dialogen med banken. Du trenger ikke oppgi diagnose for å be om dette – forklar heller hva som fungerer best for deg.

  • Skriftlig kommunikasjon – be om å få oppsummeringer på e‑post eller i nettbanken.
  • Roligere tempo – be om litt ekstra svarfrist og tydelige trinn‑for‑trinn‑forklaringer.
  • Kontaktpunkt – spør om fast kontaktperson for å slippe å gjenta deg.
  • Fullmakt – gi en nærstående fullmakt hvis du ønsker støtte i dialogen.

Tilrettelegging handler om hvordan dere kommuniserer, ikke om helseinformasjon. Be gjerne om dette tidlig i prosessen.

Når du får avslag – mulige veier videre

Et avslag betyr ikke at du gjorde noe feil. Ofte handler det om at långiveren har en annen risikoprofil enn din situasjon.

  • Be om forklaring – spør høflig hva som vippet vurderingen, i enkle ord.
  • Be om manuell vurdering – nyttig hvis du mener tallene ikke gir et rett bilde (for eksempel midlertidig inntektsendring).
  • Sammenlikn alternativer – ulike långivere vurderer ulikt. Vurder en forsiktig sammenlikning av lån for å se om andre tilbud passer bedre.
  • Medsøker – en medsøker med stabil inntekt kan styrke søknaden, men husk at begge blir fullt ansvarlige.

Unngå å sende mange søknader på svært kort tid. Det kan gi inntrykk av høyere risiko. Bruk tid på å rydde i økonomien før du prøver på nytt.

Hvis økonomien blir vanskelig

Det viktigste er å kontakte långiver tidlig. De fleste tilbyr frivillige løsninger hvis betalingsevnen midlertidig er svekket.

  • Avdragsutsettelse – du betaler renter en periode, men utsetter avdrag.
  • Nedbetalingsplan – tilpasset plan med lavere terminbeløp over lengre tid.
  • Samlån eller refinansiering – kan gi bedre oversikt og lavere kostnad hvis totalgjelden tillater det.

Ta kontakt med långiver før forfallet hvis du ser at en betaling blir krevende. Tidlig dialog gir ofte flere og bedre løsninger.

Trenger du nøytral veiledning, kan kommunen ofte tilby gratis gjeldsrådgivning. De kan hjelpe med prioritering av regninger og dialogen med kreditorer.

Klagemuligheter hvis du mener noe er galt

Start alltid med en skriftlig klage til långiver. Forklar kort hva du mener er gjort feil (for eksempel manglende begrunnelse for avslag, urimelig behandling eller feil i opplysninger) og hva du ønsker rettet.

  • Dokumenter – legg ved kopi av korrespondanse og eventuelle vedlegg fra søknaden.
  • Frister – be om bekreftelse på mottak og når de svarer.

Får du ikke medhold, kan du ta saken videre til Finansklagenemnda. Mener du at personopplysninger er brukt feil, kan du kontakte Datatilsynet.

Tilleggsforsikringer du kan bli tilbudt

Noen långivere tilbyr betalingsforsikring eller trygghetsforsikring. Vurder dette nøye: Premien kan være høy, og dekningen har ofte unntak. Les vilkårene spesielt for hendelser som allerede har oppstått, og for psykiske lidelser. Det er helt frivillig å kjøpe slik forsikring, og lånet kan innvilges uten.

Hvis du vil redusere risikoen uten forsikring, kan du heller søke om lavere beløp eller kortere løpetid – eller se etter ulike lånetilbud og sammenlikne totalkostnaden.

Fra kunnskap til oversikt

Se lånene samlet.

Sammenlign beløp, renter og vilkår før du går videre.

Se lånelisten