Kort svar: Ja, studielån påvirker muligheten din til å få forbrukslån – men sjelden på en måte som automatisk gir avslag. Banker ser på studielån som en del av din samlede gjeld og som en regelmessig utgift når de vurderer søknaden din. Så lenge total gjeld og betalingsevne er innenfor kravene i utlånsreglene, kan du fortsatt få innvilget forbrukslån. Nedenfor forklarer vi hvordan vurderingen gjøres, hvilke regler som gjelder, hvordan studielån teller med i praksis, og konkrete grep du kan ta for å øke sjansene for å få lån på gode vilkår.

Hvordan banker vurderer forbrukslån

Når du søker forbrukslån, gjør banken en helhetlig kredittvurdering. De viktigste elementene er:

• Inntekt: Lønn eller annen varig inntekt (fast, variabel, trygd, osv.).
• Samlet gjeld: All gjeld teller – inkludert studielån, boliglån, billån, kredittkort og andre usikrede lån.
• Betalingsevne: Hvor mye du har igjen hver måned etter skatt, nødvendige levekostnader (ofte basert på SIFOs standardbudsjett) og eksisterende gjeldsbetalinger.
• Rente-stresstest: Bankene må teste at du tåler en betydelig renteøkning uten å få likviditetsproblemer.
• Kredittscore og betalingserfaring: Har du betalingsanmerkninger eller mye ubenyttet kreditt, trekker dette negativt.

Bankene bruker både automatisk kredittdata og dokumentasjon (skattemelding, lønnsslipper, kontoutskrifter) for å bekrefte tallene du oppgir.

Reglene som kan stoppe eller begrense forbrukslån

I Norge gjelder det en felles utlånsregulering for både boliglån og forbrukslån (Utlånsforskriften). To sentrale krav påvirker søknaden din direkte:

• Gjeldsgrad (DTI) ≤ 5: Samlet gjeld kan normalt ikke overstige 5 ganger din brutto årsinntekt.
• Betjeningsevne: Du må kunne betjene all gjeld også ved en kraftig renteoppgang. Banken gjør en stresstest i beregningen.

Studielånet fra Lånekassen inngår i samlet gjeld, og de månedlige terminene teller i betjeningsevnen – selv om renten er lav og vilkårene er gunstige. Bankene må følge forskriften, men har litt fleksibilitet for en liten andel av søknadene (unntakskvoter). Likevel: Ligger du klart utenfor kravene, vil søknaden oftest avslås eller tilbys med lavere ramme enn ønsket.

Det er Utlånsforskriften som setter rammene: samlet gjeld ≤ 5x brutto inntekt og krav til realistisk betjeningsevne. Se gjeldende Utlånsforskriften på Lovdata.

Hvordan akkurat studielån påvirker vurderingen

• Gjeldsgrad: Studielånet øker total gjeld. Har du 450 000 kroner i studielån og tjener 550 000 i året, utgjør studielånet alene ca. 0,82 i gjeldsgrad. Maks totalt er 5, så det spiser av handlingsrommet for nytt lån, men behøver ikke være avgjørende.
• Betjening: Når du ikke betaler avdrag (for eksempel mens du studerer og har innvilget utsettelse), vurderer banken likevel at lånet på sikt skal betjenes. Etter studier vil en termin som regel ligge relativt lavt, men den tas med i budsjettet.
• Registrering: Studielån står normalt ikke i Gjeldsregisteret, men dukker opp i skattemeldingen og dokumentasjonen du leverer. Banken har derfor oversikt, selv om det ikke er synlig i akkurat dette registeret.
• Kredittscore: Selve studielånet trekker sjelden ned i seg selv. Derimot vil betalingshistorikk hos Lånekassen ha stor betydning. Mislighold kan gi betalingsanmerkning – da får du normalt ikke forbrukslån før anmerkningen er slettet.

Fordelen med studielån er ofte lav rente, fleksible ordninger og lang løpetid. Ulempen er at det likevel teller fullt i total gjeld.

Eksempel: Hvor mye “plass” gir studielån i budsjettet?

Anta at du har brutto årsinntekt på 550 000 kroner og studielån på 400 000 kroner. Maks samlet gjeld etter 5x-regelen er da 2 750 000 kroner. Hvis du ikke har annen gjeld, er det teoretisk rom for inntil 2 350 000 kroner før du treffer DTI-grensen – men dette er ikke et “frikort”. Banken må i tillegg se at månedlige kostnader kan betjenes.

Si at du søker 100 000 kroner i forbrukslån med 5 års nedbetaling. Med en eksempelrente på 15 % nominell (effektiv rente kan være høyere), blir månedsbeløpet omtrent 2 400 kroner. Banken legger dette inn i husholdningsbudsjettet sammen med levekostnader (SIFO) og eventuell termin på studielånet. Har du god margin etter dette, kan lånet innvilges.

Hva om du fortsatt studerer og har liten inntekt? Da er det ofte betjeningsevnen – ikke selve studielånet – som stopper søknaden. Uten fast inntekt vil mange banker avslå eller tilby svært lav låneramme. Vurder å vente til du har fast jobb, eller søk et lavere beløp.

Eksempelrenten over er kun illustrativ. Faktisk rente og kostnader avhenger av kredittscore, lånebeløp og bankens prising. Les bankens priseksempel nøye.

Studerer du nå? Dette ser banken etter

• Dokumentert inntekt: Deltidsinntekt teller, men har du svært varierende eller lav inntekt, blir det ofte avslag.
• Stabilitet: En nylig signert arbeidskontrakt etter endte studier kan hjelpe, selv om første lønnsutbetaling ikke er på konto ennå.
• Lav eksisterende kreditt: Ubrukte kredittkort med høy ramme kan tynge vurderingen. Å redusere rammene før søknad kan være lurt.
• Færre smålån: Mange små lån gir et dårligere bilde enn én ryddig låneramme. Refinansiering kan være aktuelt om du allerede har flere kreditter.

Det kan være fristende å “fylle på” med forbrukslån for å tette hull i studentøkonomien. Tenk langsiktig: Rentekostnaden er vesentlig høyere enn i Lånekassen, og forbrukslån må som hovedregel nedbetales raskt (ofte innen inntil 5 år, med kortere løpetider for enkelte tilbydere). Vurder alltid rimeligere alternativer først.

Praktiske grep for å øke sjansen for innvilgelse

• Reduser kredittkortgrenser: Ubenyttede rammer teller som potensiell gjeld. Å senke en samlet kredittgrense fra 100 000 til 30 000 kan forbedre betjeningsevne og DTI.
• Rydd i småkreditter: Betal ned mindre kreditter før du søker. Ett lån med lavere rente er ofte bedre enn mange små dyre.
• Søk realistisk beløp: Be om det du faktisk trenger, ikke “mest mulig”. Lavere beløp og fornuftig løpetid øker sannsynligheten for ja.
• Vent til inntekt er på plass: En fast stilling forbedrer både kredittscore og betjeningsevne betydelig.
• Dokumenter riktig: Legg ved ferske lønnsslipper, arbeidskontrakt, skattemelding og eventuelle vedtak – det kutter behandlingstid og gir færre spørsmål fra banken.

Usikker på hvilken bank som matcher profilen din? Det er smart å hente flere tilbud samtidig via en låneformidler for å se reelle renter og vilkår side om side. Du kan starte en enkel sammenlikning av lån uten at det koster noe.

Mange banker vurderer også husholdning samlet. Har du samboer med inntekt og lav gjeld, kan en felles søknad forbedre betjeningsevnen – men husk at begge da er ansvarlige for lånet.

Hva hvis du har betalingsutsettelse hos Lånekassen?

Lånekassen tilbyr betalingsutsettelse i ulike perioder, blant annet under videre studier, permisjon eller ved midlertidige betalingsproblemer. Banken vil likevel se på studielånet som del av samlet gjeld, men en aktiv utsettelse kan i praksis gi midlertidig lavere månedskostnad i budsjettet. Dette kan hjelpe på betjeningsevnen her og nå – men husk at utsettelse forlenger løpetiden og øker totale rentekostnader på studielånet.

Les mer hos Lånekassen om betalingsutsettelse og vurder om det er riktig for deg, før du samtidig tar opp ny, dyrere gjeld.

Har du rente- og avdragsfrihet nå, må du likevel sannsynliggjøre at du klarer forbrukslånet også når terminene på studielånet gjenopptas.

Alternativer til nytt forbrukslån

• Bruk Lånekassen først: Dersom du fortsatt er i studier, er studielån det klart billigste lånet, og stipendandelen kan i noen tilfeller øke ved beståtte eksamener.
• Refinansiering: Har du allerede dyr gjeld, kan refinansiering til én ramme redusere rente og månedsbeløp. Løpetiden kan likevel bli lengre, og total kostnad høyere – les vilkårene nøye.
• Sparing og utgiftskutt: Midlertidig kutt i variable utgifter og oppbygging av buffer kan dekke behovet uten å ta opp dyr gjeld.
• Øk inntekten: Deltidsjobb, ekstra vakter eller frilansoppdrag kan løfte betjeningsevnen nok til at lånet innvilges eller at du kan klare deg uten.

Skal du uansett søke, er det lurt å hente flere tilbud via en formidler eller bankportal – slik ser du reelle kostnadsforskjeller. Du kan starte med å sjekke ulike lånetilbud uten at du binder deg.

Forbrukslån er usikret og dermed dyrt. Det bør helst være en kortvarig løsning på et konkret behov, ikke en varig finansiering av løpende utgifter.

Slik går søknadsprosessen steg for steg

• 1) Avklar behov: Beløp og formål. Unngå å søke mer enn nødvendig.
• 2) Samle dokumentasjon: Lønnsslipper (2–3 mnd), arbeidskontrakt, skattemelding, kontoutskrifter. Noter også studielånets restgjeld og estimert termin.
• 3) Sammenlign tilbud: Bruk en formidler eller søk flere steder. Se på effektiv rente, gebyrer, fleksibilitet og kostnad ved ekstra innbetaling.
• 4) Velg løpetid med omhu: Lenger løpetid gir lavere månedsbelastning, men høyere total kostnad. For nye forbrukslån praktiseres ofte løpetid inntil 5 år, innenfor regelverket.
• 5) Les avtalen nøye: Sjekk effektive kostnader, purrerenter, gebyrer og vilkår for endring av rente.
• 6) Plan for nedbetaling: Sett opp fast trekkdato etter lønning, og vurder automatisk overføring til en “lånekonto”.

Ved avslag: Be om begrunnelse. Ofte handler det om høy total kredittgrense, litt for lav inntekt eller mangelfull dokumentasjon – ting du kan rette opp og søke på nytt.

Vanlige spørsmål om studielån og forbrukslån

Teller studielån negativt i kredittscore?

Ikke nødvendigvis i seg selv. Det teller som gjeld og påvirker gjeldsgrad og betjeningsevne, men selve lånet er ikke “negativt”. Mislighold derimot er svært negativt.

Synes studielånet i Gjeldsregisteret?

Normalt ikke. Banker fanger det opp via skattemeldingen og dokumentasjonen du leverer, og vil uansett inkludere det i beregningen.

Kan jeg få forbrukslån mens jeg studerer?

Det kan være mulig i mindre omfang, men uten stabil inntekt er sjansen lavere og renten ofte høyere. Vurder først om økt lån/stipend i Lånekassen dekker behovet.

Påvirker utdanningsnivået sjansen min?

Banker vurderer primært dokumentert inntekt, gjeld og betalingsevne. Utdanning kan indirekte hjelpe ved at den ofte henger sammen med høyere og mer stabil inntekt.