Vurderer du å søke forbrukslån, og lurer på om selve lånesøknaden påvirker kredittscoren din? Det korte svaret er ja, men som regel lite og midlertidig. Hver gang en bank eller långiver kredittsjekker deg i forbindelse med en søknad, registreres en henvendelse som kan inngå i enkelte scoringsmodeller. Et fåtall søknader i ny og ne betyr som regel lite; hyppige søknader på kort tid kan derimot tolkes som økt risiko. Samtidig veier faktorer som inntekt, betalingshistorikk, gjeldsgrad og betalingsanmerkninger langt tyngre enn antall søknader.

Kort oppsummert: En lånesøknad kan gi et lite, midlertidig utslag i kredittscore. Mange søknader på kort tid kan derimot svekke inntrykket av stabil økonomi – særlig hvis de ledsages av økt gjeld.

Hva er kredittscore, og hvorfor betyr den noe?

Kredittscore er et tall en kredittopplysningsaktør beregner for å anslå hvor sannsynlig det er at du betaler som avtalt. Banker bruker scoren som én av flere beslutningsfaktorer når de vurderer om de vil gi deg lån, og hvilken rente og kredittramme du eventuelt får. I Norge leveres kredittopplysninger om privatpersoner blant annet av aktører som Experian, Dun & Bradstreet og Creditsafe. Hver aktør har sin egen modell, så scoren og hva som påvirker den kan variere noe.

Typiske elementer som påvirker kredittscore er betalingshistorikk (for eksempel eventuelle betalingsanmerkninger), registrert inntekt, folkeregisteropplysninger, alder og stabilitet, gjeld og kredittgrenser, antall nylige kredittsjekker og etablering av ny kreditt. For forbrukslån vil banken i tillegg se på total gjeld (også i Gjeldsregisteret) og beregne gjeldsgrad og betjeningsevne.

Hva skjer når du søker om forbrukslån?

Når du sender en lånesøknad, er långiver lovpålagt å kredittvurdere deg. Dette innebærer normalt innhenting av kredittopplysning, oppslag i gjeldsregisteret for usikret gjeld, og vurdering av inntekt og utgifter. I kredittopplysningen registreres at et foretak har gjort en kredittsjekk av deg, med dato og formål. Denne «forespørselen» kan i noen modeller inngå som et signal i scoreberegningen en periode fremover.

Viktig: Egen-innsyn i egen kredittopplysning er ikke en lånesøknad og påvirker ikke kredittscore.

Påvirker lånesøknader kredittscore – og i så fall hvordan?

De fleste scoringsmodeller skiller mellom to typer oppslag:

• Kredittsjekk ved søknad (ofte kalt «hard» forespørsel): Registreres når du faktisk søker om kreditt. Kan gi et lite, midlertidig minus i score.
• Egen-innsyn og informasjonsoppslag (ofte kalt «myk» forespørsel): Når du selv henter din kredittopplysning eller når en aktør gjør et oppslag uten kredittytelse (f.eks. identitetskontroll). Påvirker ikke score.

I praksis betyr dette at én eller noen få søknader i løpet av et år normalt knapt merkes. Mange søknader på kort tid kan derimot trekke scoren noe ned, fordi det statistisk henger sammen med økt risiko for å pådra seg gjeld man ikke klarer å betjene.

Betalingsanmerkninger, høy gjeldsgrad og lave inntekter gir langt sterkere utslag enn antall søknader. Har du orden på økonomien, vil små utslag fra enkelt-søknader ofte forsvinne raskt.

Hvor mye og hvor lenge varer effekten?

Effekten av en enkelt lånesøknad er som regel liten og avtar over tid. Mange modeller lar forespørsler få redusert vekt etter noen måneder, og etter en periode teller de ikke lenger noe i score. Den eksakte perioden varierer mellom aktører, men essensen er at forespørselssignalet er ferskvare: Mønstre over tid og faktisk gjeld/inntekt betyr mer.

Oppretter du derimot nye kreditter (for eksempel flere kredittkort eller forbrukslån) samtidig som forespørslene tikkes inn, er det kombinasjonen av ny gjeld og mange søknader som kan gi tydeligere utslag – særlig i perioden rett etter opptaket.

Meglere, flere banker og «rate shopping»

Mange bruker låneformidlere for å få tilbud fra flere banker. Praktisk, men viktig å vite: Hver bank som reelt behandler søknaden din vil normalt gjennomføre sin egen kredittsjekk. Det kan altså bli flere forespørsler. Noen scoringsmodeller forsøker å skille mellom «sammenligning av lån» over en kort tidsperiode og spredte søknader over lang tid, men du kan ikke regne med at alle modeller automatisk grupperer dette til én hendelse.

Et smart kompromiss er å begrense perioden du sammenligner til kort tid, og være selektiv: Prioritér banker som er kjent for å være konkurransedyktige for din profil, slik at du ikke genererer unødvendig mange oppslag.

Vurder å samle behovet: Sammenlign og innhent tilbud i én konsentrert runde, heller enn å «småsøke» hver uke over flere måneder. Det gir et ryddigere spor i kredittdataene dine.

Praktiske grep for å minimere negativ påvirkning

• Søk kun når det er nødvendig: Unngå å sende mange «test»-søknader. Bruk heller veiledende kalkulatorer.
• Samle sammenligningen i tid: Planlegg en kort, konsentrert periode for å hente tilbud.
• Vær selektiv: Velg noen få banker/formidlere som passer din profil, fremfor «skudd i blinde» til alle.
• Sjekk egen kredittrapport: Egen-innsyn påvirker ikke score og lar deg avdekke feil før du søker.
• Reduser unødige kredittrammer: Lukk kredittkort eller kontoer du ikke trenger, spesielt hvis rammene er høye.
• Unngå ny gjeld rett før viktig søknad: Skal du snart søke boliglån, kan det lønne seg å utsette forbrukslån.
• Betal i tide: Null betalingsanmerkninger og få for sent-betalinger er den beste «scoren» du kan ha.

Skal du hente flere tilbud, kan du starte med en rask sammenlikning av lån for å få oversikt, før du velger noen få aktører å gå videre med. Det kan redusere antallet kredittsjekker.

Eksempel: slik kan søknader slå ut

Si at Anna søker ett forbrukslån i april. Banken kredittsjekker henne, og scoren får et lite minus. Hun aksepterer tilbudet og får en moderat gjeldsøkning. I mai betaler hun ned kredittkortgjeld og unngår nye søknader. Innen sensommeren er påvirkningen fra forespørselen i praksis borte, og hennes totale risikoprofil er stabil eller forbedret.

Bjørn søker derimot hos fem banker spredt over tre måneder, tar opp to forbrukslån og øker total gjeld. Her vil både antall forespørsler og økt gjeld virke inn, og scoren kan falle merkbart. Bedring vil kreve tid, stabil betaling og gjerne nedbetaling av gjeld.

Poenget i eksempelet: Det er mønsteret – ikke enkelthendelsen – som oftest utgjør forskjellen i kredittscore over tid.

Hva vektlegges tyngst i kredittscore kontra antall søknader?

• Betalingshistorikk: Eventuelle betalingsanmerkninger er svært negative.
• Gjeldsgrad og bruk av kreditt: Høy utnyttelse av kredittgrenser trekker ned.
• Inntekt og stabilitet: Stabil og tilstrekkelig inntekt trekker opp.
• Nye kontoer og forespørsler: Har normalt mindre vekt, men kan påvirke midlertidig – særlig hvis mange på kort tid.

Skal du prioritere innsats for bedre kredittscore, gir nedbetaling av dyr gjeld og feilfri betalingshistorikk som regel langt mer effekt enn å «unngå» en enkelt lånesøknad.

Slik sjekker og rydder du opp før du søker

• Hent din kredittrapport: Sjekk at opplysningene er korrekte. Se informasjon hos Datatilsynet om hvordan kredittsjekk fungerer og dine rettigheter.
• Gå gjennom usikret gjeld: Se hva som står registrert i Gjeldsregisteret og vurder nedbetaling eller samling av smålån.
• Rydd i kredittkort: Senk unødige kredittgrenser og lukk kort du ikke bruker.
• Bygg marginer: Å ha penger igjen hver måned senker risiko og styrker totalbildet.

Har du funnet en feil i kredittrapporten, kan du kreve retting. Kredittopplysningsforetaket må da undersøke og oppdatere dataene. Dokumentasjon (for eksempel kvittering på nedbetaling) gjør prosessen raskere.

Ofte stilte oppfølgingsspørsmål

Påvirker det å be om uforpliktende tilbud?

Hvis banken må kredittsjekke deg for å gi et konkret tilbud, registreres dette som en kredittforespørsel og kan påvirke score litt. En ren prisindikasjon uten kredittsjekk påvirker ikke.

Hvorfor varierer scoren mellom aktører?

Hver aktør har sin modell og datagrunnlag. Noen legger mer vekt på nylige forespørsler, andre mindre. Derfor kan scoren din avvike mellom kredittopplysningsforetak og banker.

Er det negativt å bruke låneformidler?

Ikke i seg selv. Fordelen er at du kan få flere tilbud på kort tid. Vær likevel bevisst på at flere banker ofte betyr flere kredittsjekker. Vær selektiv og tidsavgrenset.

Hvor raskt «reparerer» scoren seg?

Små utslag fra forespørsler kan ofte avta over uker til få måneder, gitt at du ikke øker gjelden eller får betalingsproblemer. Varige forbedringer kommer fra lavere gjeld og ryddig betalingshistorikk.

Når lønner det seg å sammenligne lånetilbud?

Når du har et reelt behov og en plan for bruken av lånet. Sammenlign i en konsentrert periode, velg de mest aktuelle bankene, og unngå «småsøknader» over tid. Start gjerne med en rask oversikt over ulike lånetilbud, og gå videre med de beste kandidatene.

Husk også totalkostnad: Effektiv rente, gebyrer og fleksibilitet i nedbetalingen er som regel viktigere for lommeboken enn små, midlertidige utslag i kredittscore.

Oppsummering

Ja – lånesøknader kan påvirke kredittscore, men ofte bare litt og i en begrenset periode. Det som virkelig avgjør om du får lån på gode vilkår er helheten: ryddig betalingshistorikk, moderat gjeldsgrad og forutsigbar inntekt. Planlegg søknadsprosessen, samle inn tilbud på kort tid, og unngå unødvendige søknader. Sjekk og rydd i egne kredittopplysninger før du søker, og prioriter nedbetaling av dyr gjeld. Da stiller du sterkere – både i møte med banken og i kredittscore-modellene.