Kort svar: startdato for angrefristen

For forbrukslån begynner angrefristen å løpe når låneavtalen er inngått og signert. Det er ikke tidspunktet for utbetaling som gjelder. Får du de endelige avtaledokumentene senere enn signeringen, regnes fristen fra den datoen du mottar dokumentene.

Husk: Fristen knyttes til avtaleinngåelsen/signering – ikke til når pengene kommer på konto.

Hva teller som startdato?

Startdatoen er knyttet til når du faktisk blir bundet av avtalen. I praksis betyr det ofte elektronisk signering (BankID), eller bekreftet avtale i bankens systemer. Dersom banken sender deg de fullstendige avtaledokumentene etter signeringen (for eksempel per e‑post eller post), vil fristen løpe fra den datoen du mottar disse – dersom det skjer senere enn signeringen.

• Forhåndsgodkjenning starter ikke fristen. Den er ikke en endelig avtale.
• Digital signering regnes som avtaleinngåelse når banken bekrefter avtalen.
• Senere utsendelse av avtaledokumenter kan flytte startdatoen til mottaksdatoen.

Er du i tvil om nøyaktig dato, sjekk «Avtaledato» i dokumentene eller be banken oppgi hvilken dato de mener fristen starter fra. Du kan også finne veiledning hos Forbrukertilsynet.

Slik beregner du fristen

Angrefristen er 14 kalenderdager. Tell fra startdatoen (avtaleinngåelse eller eventuelt datoen du mottok de endelige dokumentene, hvis det var senere). Sørg for at banken har mottatt angremeldingen innen fristens utløp.

1. Finn startdato: Se signeringsdato og når du mottok endelige avtaledokumenter.
2. Tell 14 dager: Bruk kalender og noter siste dag for å angre.
3. Send melding i tide: Angre skriftlig i nettbanken/e‑post/brev før fristen går ut.
4. Lagre bevis: Ta skjermbilder eller be om kvittering på mottatt henvendelse.

Eksempel: Du signerer 2. juni og får dokumentene samme dag. Angrefristen er da 14 kalenderdager fra 2. juni. Kommer dokumentene først 4. juni, teller du fra 4. juni i stedet.

Ikke forveksle med utbetaling

Utbetalingsdatoen kan være flere dager etter at avtalen ble signert. Den påvirker ikke når angrefristen starter. Det betyr at selv om du ikke har brukt pengene, kan fristen allerede løpe – eller være i ferd med å løpe ut.

Skal du først sammenligne banker, gjør det før fristen går ut. En rask sammenlikning av lån kan vise om det finnes rimeligere alternativer.

Hva koster det å angre?

Når du angrer på et forbrukslån, må du betale tilbake lånebeløpet. I tillegg må du normalt dekke rentene som har påløpt for perioden fra utbetaling til tilbakebetaling. Enkelte kostnader som er betalt til offentlige myndigheter eller tredjepart kan også påløpe. Andre gebyrer skal som hovedregel ikke belastes, men sjekk vilkårene i avtalen.

• Hovedstol: Hele utbetalt beløp tilbakebetales.
• Renter: Betales for dagene pengene sto til din disposisjon.
• Tredjepartskostnader: Kan gjelde der banken har pådratt kostnader eksternt.

Les avtaledokumentene for detaljer, eller sjekk lovtekst hos Lovdata for generelle rammer.

Slik angrer du i praksis

1. Varsle banken: Send en tydelig angremelding via nettbank, e‑post eller brev. Oppgi navn, fødselsdato og lånenummer.
2. Be om bekreftelse: Spør om de registrerer angrefristen og hvilke beløp som skal betales tilbake.
3. Tilbakebetal beløpet: Overfør hovedstol og påløpte renter slik banken instruerer.
4. Arkiver dokumentasjon: Lagre kvitteringer og korrespondanse.

Send alltid angremeldingen skriftlig og be om bekreftelse på mottak. Det er ditt bevis på at du varslet innen fristen.

Vanlige feilkilder

• Forveksler startdato: Tror fristen starter ved utbetaling, men den knyttes til avtaleinngåelse/dokumentmottak.
• Venter på papirdokumenter: Har du allerede digitale dokumenter, kan fristen ha begynt.
• Mangler bevis: Angrer muntlig på telefon uten kvittering – bruk skriftlige kanaler.

Usikker på om du bør angre eller reforhandle? Se raskt over ulike lånetilbud før fristen løper ut.