Lurer du på om du må søke på nytt for å øke lånet du allerede har? Det korte svaret er: som oftest ja. Forbrukslån er som regel innvilget som et fast beløp med en avtalt nedbetalingstid, så for å få mer penger utbetalt trenger banken å gjøre en ny kredittvurdering og oppdatere dokumentasjonen din. Unntaket er dersom du har en fleksibel kredittramme (f.eks. en brukskreditt) og fortsatt har ledig ramme – da kan du ofte gjøre et nytt uttak uten ny full søknad. Nedenfor går vi grundig gjennom når du må søke på nytt, hva banken vurderer, hva det koster, og hvilke alternativer som kan være smartere.

Viktig: Å øke lånet betyr normalt en ny kredittsjekk og ny vurdering av betalingsevne. Forbered lønnsslipper, skattemelding og oversikt over annen gjeld før du søker.

Når må du søke på nytt for å øke lånet?

I de fleste tilfeller må du sende inn en ny søknad når du ønsker å øke et eksisterende forbrukslån. Banker har plikt til å vurdere om lånet fortsatt er forsvarlig, og om økonomien din tåler både høyere gjeld og høyere rente. Her er de vanligste situasjonene:

• Fast nedbetalingslån uten ramme: Har du et ordinært forbrukslån (f.eks. 80 000 kroner over 5 år), må du normalt søke om kredittøkning hos samme bank eller refinansiering i en ny bank.
• Fleksibel kredittramme: Hvis du har en brukskreditt eller annen rammekreditt og ledig ramme, kan du ofte ta ut mer uten ny full søknad. Skal du øke selve rammen, kreves som regel ny vurdering.
• Bytte bank for bedre vilkår: Ønsker du lavere rente eller lengre løpetid, søker du i praksis nytt lån og bruker utbetalingen til å innfri det gamle (refinansiering).
• Tilleggslån hos samme bank: Noen banker tilbyr et eget «tilleggslån». Det er likevel en ny behandling med kredittsjekk – bare med en forenklet prosess i nettbank eller app.

Merk: Flere søknader på kort tid kan gi mange kredittsøk i Gjeldsregisteret/Kredittopplysningsforetak, noe som midlertidig kan svekke kredittscore. Samle heller innsendingene dine på én og samme dag og velg det beste tilbudet.

Hva vurderer banken når du ber om å øke lånet?

Banken gjør i hovedsak den samme jobben som ved første søknad – ofte litt raskere dersom du er eksisterende kunde. Dette inkluderer:

• Kredittsjekk og gjeldsoversikt: Oppslag i kredittopplysning og Gjeldsregisteret for å se brukskreditt, forbrukslån og kredittkortgrenser som påvirker gjeldsgrad.
• Inntekt og stabilitet: Lønn, trygd eller annen fast inntekt, samt hvor lenge du har vært ansatt. Midlertidige kontrakter kan gjøre vurderingen strengere.
• Betalingsevne og budsjett: Bankens kalkyle for utgifter (SIFO-satser), renteøkning og avdragsbelastning.
• Myndighetskrav: Bankene skal følge gjeldende regelverk og retningslinjer, bl.a. at økonomien må tåle en vesentlig renteøkning, og at gjeldsgraden er forsvarlig. Se mer hos Finanstilsynet.
• Alder og ID: Minst 18 år, norsk fødselsnummer/D-nummer og BankID. Enkelte krever 20–23 år som minimum.
• Betalingshistorikk: Tidligere betalinger hos samme bank teller positivt. Betalingsanmerkning er normalt et avslag inntil den er slettet.

Du blir ofte bedt om siste lønnsslipp, skattemelding og eventuelt kontoutskrifter. I mange banker innhentes noe automatisk via samtykke (BankID), men vær forberedt på å laste opp dokumenter ved forespørsel.

Du kan se din registrerte usikrede gjeld hos Gjeldsregisteret før du søker, slik at du vet hva banken vil finne.

Slik øker du lånet steg for steg

• Kartlegg behovet: Hvor mye ekstra trenger du, og hvorfor? Sett et konkret beløp og vurder om formålet er verdt totalkostnaden.
• Sjekk løsninger i nettbanken: Mange banker har «Øk lånet» eller «Kredittøkning» i app/nettbank. Der ser du om du kan søke direkte eller må ta kontakt.
• Samle dokumentasjon: Lønnsslipp (1–3 mnd), skattemelding, eventuell arbeidskontrakt, og oversikt over annen gjeld.
• Beregn betalingsevne: Bruk bankens kalkulator. Legg inn rente +5 prosentpoeng i egen stresstest for å se om økonomien tåler det.
• Søk om økning eller refinansiering: Hos eksisterende bank eller flere banker for bedre tilbud. Husk å sammenligne ulike lånetilbud før du signerer.
• Signer og utbetal: Ved innvilgelse signerer du med BankID. Er det refinansiering, går pengene til å innfri gamle lån før eventuelt overskytende utbetales til deg.

Tips: Hvis du trenger litt ekstra fleksibilitet, spør om banken kan øke rammen og samtidig holde nedbetalingstiden stram. Da begrenser du rentekostnaden over tid.

Hva koster det å øke lånet?

Kostnaden avhenger av rente, gebyrer og hvor lang nedbetalingstid du velger. Ved en økning kan banken:

• Endre renten: Du kan få samme eller ny rente. Har økonomien din bedret seg, kan du få lavere rente; motsatt om risikoen er økt.
• Kreve etableringsgebyr: Ofte 0–950 kroner. Noen banker tar lavere gebyr for eksisterende kunder.
• Ta termingebyr: Typisk 0–75 kroner per måned/termin.
• Justerer løpetiden: Lengre løpetid gir lavere månedskostnad, men høyere total kostnad.

Eksempel: Du har 60 000 kr resterende, nominell rente 15 %, 4 år igjen. Ca. månedsbeløp: ~1 670 kr. Ønsker du +25 000 kr (totalt 85 000 kr) og ny løpetid 5 år ved 15 % nominell, blir månedsbeløpet omtrent ~2 024 kr. Det er kun ~354 kr mer per måned, men du betaler renter lenger: total rente i eksempelet kan bli rundt 36 000 kr over 5 år, pluss gebyrer. Tallene er forenklet og vil variere.

Forbrukslån har flytende rente. Du kan normalt innfri når som helst uten ekstra kostnad utover påløpt rente til oppgjørsdato. Sjekk likevel vilkårene dine for eventuelle gebyrer.

Når kan du slippe full ny søknad?

• Ledig ramme på brukskreditt: Har du allerede en kredittramme på for eksempel 100 000 kr og kun brukt 60 000 kr, kan du ta ut inntil 40 000 kr uten ny vurdering.
• Forhåndsgodkjent økning: Enkelte banker tilbyr midlertidig forhåndsgodkjent kredittøkning basert på løpende kundeinformasjon. Du må likevel bekrefte opplysninger før utbetaling.
• Automatisert «hurtig-økning»: I noen nettbanker kan eksisterende kunder øke beløpet med få klikk. Det er fortsatt en kredittvurdering, men ofte forenklet med samtykke til innhenting av data.

Husk at selv «forenklet» løsning betyr at banken har gjort jobben sin med å vurdere risiko og betalingsevne. Det beskytter både deg og banken mot uforsvarlig gjeldsbelastning.

Alternativer til å øke eksisterende lån

• Refinansiering i ny bank: Få bedre rente og samle lån/kreditter. Ny bank innfrir det gamle lånet og tar over. Sammenlign gjerne sammenlikning av lån før du velger.
• Samle kredittkortgjeld: Høy rente på kredittkort kan kuttes kraftig ved å samle alt i ett lån med lavere rente.
• Sikret lån: Har du sikkerhet (f.eks. bolig), kan et rammelån/tilleggslån gi lavere rente. Husk at du da setter sikkerhet i bolig.
• Kortere løpetid: Trenger du bare midlertidig likviditet, vurder å øke mindre og holde løpetiden kort for å spare renter.
• Vent og styrk søknaden: Betal ned annen gjeld, reduser ubrukte kredittgrenser og øk inntekten. Dette kan gi bedre rente senere.

Ofte er det lurere å refinansiere hele lånet på nytt i stedet for å legge på en «kloss» til. Ett lån, én rente og én forfallsdato gir bedre oversikt – og ofte lavere kostnad.

Slik øker du sjansen for å få innvilget høyere lån

• Reduser gjeldsgraden: Betal ned småkreditter og senk kredittkortgrenser du ikke bruker. Dette gir bedre score med en gang.
• Dokumenter stabil inntekt: Legg ved ferske lønnsslipper og evt. bekreftelse på fast stilling. Bonuser og variabel lønn vektes ofte forsiktig.
• Unngå betalingsanmerkning: Har du en anmerkning, rydd opp og få den slettet før du søker – ellers blir det normalt avslag.
• Bruk medsøker: En medsøker med god inntekt og lav gjeld kan senke risiko og rente.
• Søk «riktig» beløp: Ikke maks ut kapasiteten. Et moderat økningsbeløp er lettere å få ja på enn en stor dobling.
• Ikke søk i hytt og pine: Samle søknader tidsmessig, så unngår du «støy» i kredittdata over tid.

Ofte stilte oppfølgingsspørsmål

Påvirker en ny søknad kredittscoren min?

Ja, en kredittsjekk registreres, men effekten er normalt moderat og midlertidig. Mange søknader over tid kan trekke mer ned enn et samlet «anbud» gjort på én dag.

Hvor lang tid tar det å øke lånet?

Alt fra minutter til noen dager. Digitale banker kan gi svar samme dag, men må du laste opp dokumenter og få manuell behandling, tar det ofte 1–3 virkedager.

Kan jeg øke lånet med betalingsanmerkning?

Som hovedregel nei, inntil anmerkningen er slettet. Du kan få ja dersom den er feilregistrert og slettes, eller om den stammer fra gammel gjeld som nå er gjort opp.

Må jeg sende inn alle dokumenter på nytt?

Ofte ja, men prosessen kan være forenklet. Med BankID-samtykke kan banken hente inn mye automatisk. Vær klar med lønnsslipp og skattemelding ved behov.

Får jeg samme rente på økningen?

Ikke nødvendigvis. Banken priser ut fra risiko nå, ikke da du tok lånet. Har økonomien din bedret seg, kan du forhandle ned renten – eller vurdere å flytte lånet for bedre vilkår.

Hva er smartest: øke lånet eller ta nytt?

Refinansiering til ett samlet lån med lavere rente er ofte smartest. Sammenlign først flere tilbud, og velg løsningen med lavest total kostnad og håndterbar løpetid.

Oppsummert: Ja, normalt må du søke på nytt for å øke lånet. Sjekk først om du har ledig ramme, sammenlign tilbud, og velg den løsningen som gir lavest total kostnad – ikke bare lavest månedsbeløp.