Å samle gjeld (refinansiering uten sikkerhet) kan gi lavere rente, færre gebyrer og bedre oversikt – men det lønner seg ikke automatisk. Nøkkelen er å få en lavere effektiv rente enn du har i dag, betale ned raskere og unngå å forlenge løpetiden unødvendig. I denne guiden viser jeg når det lønner seg, når det ikke gjør det, hvordan du regner på det, hvilke krav som gjelder, samt konkrete steg for å lykkes. Du får også tips til hvordan du øker sjansen for bedre tilbud og hva du kan gjøre hvis refinansiering ikke er mulig.

Husk: Selv om du får lavere rente ved refinansiering, kan total kostnad bli høyere hvis du forlenger nedbetalingstiden for mye. Sett en realistisk, men kortest mulig løpetid.

Når lønner det seg å samle gjeld?

Det lønner seg typisk når du oppfyller flere av punktene under:

• Lavere effektiv rente: Du får en klart lavere effektiv rente enn snittet av kredittene du allerede har (inkludert gebyrer).
• Færre og lavere gebyrer: Du betaler i dag flere termingebyrer og/eller høye kortgebyrer som forsvinner når alt samles i ett lån.
• Kortere eller uendret løpetid: Du holder samme eller kortere nedbetalingstid, slik at rentekostnaden ikke dras ut i tid.
• Bedre betalingsflyt: Ett trekk i måneden reduserer risiko for forglemmelser og purregebyrer.
• Mulighet for høyere kredittscore: Når du lukker dyre kreditter og betaler stabilt, kan du senere forhandle deg til enda bedre rente.

Ekstra gunstig er det om mye av gjelden din består av kredittkort med høy rente (ofte 20–30 % nominelt) og smålån med dyre gebyrer. Da kan en refinansiering ned mot tosifret effektiv rente gi stor besparelse, selv om ikke alt går i null første måned.

Når lønner det seg ikke?

• Du forlenger løpetiden mye: En lavere rente hjelper lite hvis du sprer betalingen over veldig mange år. Totalkostnaden kan da øke.
• Høyere effektiv rente: Du får ingen reell rentenedgang etter at gebyrer er tatt med i regnestykket.
• Høye etableringskostnader: Noen tilbud kan ha høyt etableringsgebyr som spiser opp gevinsten ved små lånebeløp.
• Du beholder åpne kredittkort: Hvis du ikke lukker gamle rammer, øker risikoen for å «doble» gjelden.
• Ustabil økonomi: Dersom inntekten er uforutsigbar, kan mer gjeld forverre situasjonen. Se på alternative løsninger (f.eks. betalingsavtaler).

Tommelregel: Bytt kun hvis effektiv rente blir lavere, gebyrene samlet blir lavere, og du kan forplikte deg til en plan som bringer deg raskere til null.

Slik regner du ut om det lønner seg

Gjør et enkelt før–etter-regnestykke. Sammenlign månedskostnad og totalkostnad ved å ta hensyn til både rente og gebyrer, samt løpetid.

• Steg 1 – Kartlegg all gjeld: Hent oversikt fra gjeldsregisteret og egen nettbank. Notér saldo, nominell/effektiv rente, gebyrer og resterende løpetid.
• Steg 2 – Finn tilbud: Be om flere tilbud, gjerne via en låneformidler, og sammenlign effektiv rente, etableringsgebyr og termingebyr. Du kan også bruke vår sammenlikning av lån for rask oversikt.
• Steg 3 – Sammenlign totalkostnad: Regn ut hva du vil betale i renter og gebyrer med og uten refinansiering, gitt samme løpetid.
• Steg 4 – Stress-test: Hva om renta øker 1–3 prosentpoeng? Tåler budsjettet det?
• Steg 5 – Beslutning: Lønner det seg på papiret, og klarer du månedlig beløp? Velg kortest mulig løpetid du realistisk kan håndtere.

Regneeksempel som taler for refinansiering

Anta at du har tre kreditter:

• Kredittkort A: 40 000 kr, effektiv rente 27 %, ingen fast løpetid
• Forbrukslån B: 60 000 kr, effektiv rente 21 %, gjenstående 3 år
• Smålån C: 20 000 kr, effektiv rente 29 %, gjenstående 2 år

Anta månedlige termingebyrer totalt 150 kr og etableringskostnader allerede betalt. Du samler alt i ett lån på 120 000 kr med effektiv rente 13 %, løpende over 3 år, etableringsgebyr 900 kr og termingebyr 49 kr/mnd.

• Før: Høy rente og flere gebyrer. Totalkostnaden over 3 år kan typisk ligge 15–35 % høyere enn ved refinansiering, avhengig av faktisk bruk av kredittkortet.
• Etter: Med 13 % effektiv rente og ett termingebyr kan du spare mange tusen kroner i rente og gebyrer, og du får en tydelig sluttdato.

Poenget er ikke å få lavest mulig månedskostnad, men lavest totalkostnad. Vil du ha lavere månedskostnad, øker du løpetiden – men minimer da hvor mye du forlenger.

Regneeksempel der det ikke lønner seg

Samme gjeld (120 000 kr) tilbys refinansiert til effektiv rente 17 %, etableringsgebyr 1 900 kr, termingebyr 65 kr – og løpetid 7 år. Månedskostnaden blir lavere, men totalkostnaden over 7 år kan bli høyere enn å beholde eksisterende lån og nedbetale mer aggressivt. Her er det bedre å forhandle med dagens långivere om lavere rente eller kortere løpetid, eller søke nye tilbud.

Sammenlign alltid effektiv rente (ikke bare nominell), og sammenlign med samme løpetid for å få riktig bilde.

Hvilke kostnader må du vurdere?

• Etableringsgebyr: Vanligvis 0–1 900 kr. Påvirker effektiv rente ekstra mye ved små lån/kort løpetid.
• Termingebyr: Ofte 0–65 kr per måned. Flere små kreditter = flere gebyrer. Ett samlelån kan kutte kostnaden.
• Renter: Forbrukslån uten sikkerhet ligger ofte effektivt i området 8–25 % avhengig av risiko.
• Avdragsfrihet/utsettelse: Frister kan øke totalkostnaden kraftig. Unngå hvis målet er å spare.
• Eventuell forsikring: Betalingsforsikring kan være dyr. Vurder om du virkelig trenger den.

Se også prisinformasjon hos Finansportalen for å forstå typiske kostnadsnivåer i markedet.

Kalkuler «break-even»: Hvor mye lavere må effektiv rente være for å dekke etableringsgebyr og eventuell lengre løpetid?

Krav og vilkår for refinansiering i Norge

• Alder: Minimum 18 år (noen krever 20–23 år).
• Inntekt: Stabil inntekt og betjeningsevne. Långiver stresstester at du tåler renteøkning.
• Gjeldsgrad: Samlet gjeld bør normalt ikke overstige rundt 5 ganger brutto inntekt (praktisering varierer).
• Kredittsjekk: Betalingsanmerkninger og aktive inkassosaker gjør det som regel vanskelig å få lån uten sikkerhet.
• Bosted i Norge: Norsk adresse og personnummer, BankID for signering.

Lånet kan søkes direkte i bank eller via låneformidlere som innhenter mange tilbud samtidig. Kjente formidlere i Norge inkluderer blant annet Lendo, Axo og Zmarta. De tar normalt ikke betalt av deg; de får provisjon av banken når lån blir innvilget.

Har du sikkerhet i bolig og ledig pantesikkerhet, kan refinansiering gjennom boliglån gi vesentlig lavere rente. Husk at du da flytter usikret gjeld over på hjemmet ditt – risikoen øker.

Slik øker du sjansen for lavere rente

• Rydd i økonomien først: Lukk ubrukte kredittkort og smålån. Mindre tilgjengelig kreditt kan gi bedre rente.
• Bruk medsøker: To inntekter og lav samlet gjeld gir ofte lavere rente.
• Velg kortere løpetid: Kortere løpetid reduserer bankens risiko og kan gi bedre pris.
• Stabil historikk: Unngå nye kredittsjekker/forbrukskreditt rett før søknad. Det kan trekke ned.
• Sammenlign bredt: Be om flere tilbud – eller bruk en formidler. Se også vår ulike lånetilbud hvis du vil starte raskt.

Betal ned ekstra når du kan. Ekstra avdrag går rett i å kutte rentekostnader og løpetid.

Steg-for-steg: Slik går du frem

• 1) Skaff full oversikt: Sjekk gjeldsregisteret og last ned oversikt fra alle banker/kredittselskaper.
• 2) Lag budsjett: Finn hva du tåler per måned uten å måtte øke løpetiden unødig.
• 3) Hent tilbud: Sammenlign effektiv rente, gebyrer og fleksibilitet. Bruk gjerne en formidler.
• 4) Velg kortest mulig løpetid: Prioriter totalkostnad, ikke bare månedskostnad.
• 5) Signer og la ny bank innfri gammel gjeld: Banken utbetaler direkte til dine kreditorer.
• 6) Lukk gamle kredittlinjer: Be om permanent stengning for å hindre ny oppbygging av gjeld.
• 7) Følg opp: Sett faste trekkdatoer og vurder ekstra avdrag når økonomien tillater det.

Kontroller at alle gamle kontoer/kredittkort faktisk er avsluttet etter innfrielse. Ta vare på bekreftelser.

Alternativer hvis refinansiering ikke er mulig

• Forhandle med kreditorer: Be om rentejustering, betalingsutsettelse eller individuell nedbetalingsplan.
• Øk inntekt/kutt kostnader: Midlertidige sideinntekter eller kutt i variable utgifter kan frigjøre avdrag.
• Sikkerhetsstillelse via bolig: Re-låning gjennom boliglån gir lavere rente, men høyere risiko. Vurder nøye.
• Gratis gjeldsrådgivning: Kommunal/NAV gjeldsrådgivning kan bistå med forhandling og plan.
• Gjeldsordning som siste utvei: Ved varig betalingsudyktighet kan gjeldsordning være aktuelt. Søk profesjonell veiledning.

Uansett løsning: Ikke ta opp ny dyr kortgjeld mens du rydder opp. Det undergraver hele planen.

Ofte stilte oppfølgingsspørsmål

• Påvirker søknaden kredittscoren min? En kredittsjekk registreres, men én sjekk betyr lite. Mange samtidig kan trekke ned midlertidig.
• Kan jeg innfri refinansieringslånet raskere? Ja, forbrukslån kan normalt innfris når som helst uten kostnader utover påløpte renter.
• Må jeg bruke lånet til å innfri gjelden? Ved refinansiering utbetaler banken ofte direkte til kreditorene – dette er en fordel for disiplin og pris.

Effektiv rente varierer med beløp, løpetid og risiko. Be alltid om oppgitt totalbeløp å betale og sammenlign like for like.

Konklusjon: Når lønner det seg å samle gjeld?

Det lønner seg når du oppnår lavere effektiv rente, reduserer gebyrer og ikke forlenger løpetiden unødvendig. Målet er å komme raskere og billigere til null – ikke bare å få lavere månedskostnad. Start med full oversikt, hent flere tilbud og velg stramt oppsett. Vil du komme raskt i gang, kan du se vår korte oversikt over sammenlikning av lån og bruke den som utgangspunkt for å innhente konkrete tilbud.