Ja, det kan koste å refinansiere forbrukslån – men gjort riktig vil lavere rente og færre gebyrer som regel mer enn oppveie engangskostnadene. I denne guiden forklarer jeg alle vanlige kostnader, hva som er gratis, hvordan du beregner lønnsomheten, og hvilke grep som minimerer prisen. Målet er at du skal kunne ta en trygg beslutning, enten du refinansierer flere smålån og kredittkort til ett lån uten sikkerhet eller vurderer å bake gjelden inn i boliglånet.

Kort oppsummert: For usikret refinansiering betaler du typisk et etableringsgebyr og små løpende gebyrer, men det er normalt ingen straff for tidlig innfrielse av gamle forbrukslån. Den store «kostnaden» du egentlig må vurdere, er renten og hvor lenge du låner.

Hva betyr det å refinansiere forbrukslån?

Refinansiering betyr at du tar opp et nytt lån for å betale ned eksisterende forbruksgjeld, gjerne flere kredittkort og smålån i én pakke. Målet er lavere rente, færre gebyrer og bedre oversikt. Du kan gjøre dette på to måter:

• Usikret refinansiering: Nytt forbrukslån som innfrir all gjeld (ingen sikkerhet i bolig).
• Refinansiering med sikkerhet i bolig: Øker boliglånet/topplån og bruker det til å innfri usikret gjeld (krever ledig pant/verdi).

I det første tilfellet er kostnadene stort sett gebyrer satt av banken. I det andre tilfellet kommer i tillegg offentlige gebyrer (tinglysing) og ofte takst/verdidokumentasjon.

Bruk av låneformidler er normalt gratis for deg. Formidleren betales av banken hvis du får innvilget lån.

Hvilke kostnader kan påløpe når du refinansierer?

Nedenfor er de vanligste kostnadene ved refinansiering av forbrukslån. Ikke alle banker tar alle gebyrene, og nivåene varierer.

Etableringsgebyr (engangskostnad)

De fleste banker tar et etableringsgebyr når det nye lånet opprettes. Vanlig nivå: 0–1 950 kroner for usikrede lån. Noen kampanjer inkluderer «0 i etablering».

Tips: Spør aktivt om å få lavere eller strøket etableringsgebyr – særlig hvis du har god betalingsevne og kan dokumentere stabil økonomi.

Termingebyr og fakturagebyr (løpende)

Banken kan ta et mindre termingebyr per måned/termin (typisk 0–75 kr). I tillegg kan det være fakturagebyr hvis du velger papirfaktura, mens eFaktura/AvtaleGiro som regel er gratis.

Direkteoppgjør-gebyr

Mange banker tilbyr å innfri dine gamle lån direkte for deg. Noen tar et lite «direkteoppgjør-gebyr» (ofte 0–400 kr). Dette sparer deg for jobb og reduserer risikoen for at gammel gjeld blir stående åpen.

Renter til innfrielsesdato

Når gammelt lån innfris, betaler du påløpte renter frem til oppgjørsdagen. Dette er ikke et «straffegebyr», men helt ordinære renter du ville betalt uansett.

Usikret forbruksgjeld kan normalt innfris når som helst uten ekstra straff. Långiver kan ikke kreve mer enn eventuelle direkte kostnader og påløpte renter frem til innfrielsen.

Ekstra kostnader hvis du bruker bolig som sikkerhet

Refinansierer du ved å øke boliglånet, kommer også:

• Tinglysingsgebyr: Statlig gebyr for registrering av pant. Nivået er lavt i kroner, men obligatorisk (per pantedokument).
• Takst/verdidokumentasjon: Ny e-takst eller verdivurdering, ofte 0–2 000 kr avhengig av megler/område.
• Etableringsgebyr i banken: For endring/utvidelse av boliglån kan banken ta et eget gebyr.

Selv om disse kostnadene finnes, er boliglånsrenten vanligvis langt lavere enn forbrukslånsrenten. Over tid kan dette gi stor besparelse, men vær obs på at gjelden da er sikret i bolig.

Har du kredittkort med årsgebyr, må du også stenge kortene etter innfrielse, ellers kan årsgebyret løpe videre.

Slik regner du ut om refinansiering lønner seg

Det viktigste er å sammenligne total kostnad for gjelden videre, med og uten refinansiering. Se på effektiv rente (inkludert gebyrer) og løpetid. En praktisk tilnærming:

• Kartlegg: Restgjeld, rente og gebyrer for alle lån/kreditter.
• Finn tilbud: Effektiv rente, etableringsgebyr, termingebyr for nytt lån.
• Sett en løpetid: Velg en løpetid som er realistisk, men ikke unødvendig lang.
• Sammenlign: Se månedskostnad og totale kostnader over valgt løpetid.

Eksempel

Anta at du har tre små lån/kreditter som til sammen utgjør 120 000 kr, med effektiv rente rundt 23 %, og samlet termingebyr/faktura-gebyr på 120 kr per måned. Du vurderer et nytt refinansieringslån på 120 000 kr til effektiv rente 12 %, etableringsgebyr 950 kr og termingebyr 45 kr/mnd.

• Uten refinansiering: Med 3 år igjen kan månedskostnaden (renter + avdrag + gebyrer) fort ligge rundt 4 700–5 000 kr, og samlede renter/geb. til slutt over 40 000 kr.
• Med refinansiering (3 år): Månedlig kan du komme nær 3 980–4 150 kr, inkludert nytt termingebyr. Etableringsgebyret (950 kr) fordelt over 36 måneder utgjør ca. 26 kr/mnd.

Selv om tallene varierer med nøyaktig rente og profil, illustrerer eksempelet at lavere effektiv rente ofte mer enn veier opp for etableringsgebyr. Pass likevel på at du ikke forlenger løpetiden unødvendig; det kan øke totalprisen selv med lavere rente.

Ikke stirr deg blind på nominell rente. Effektiv rente inkluderer gebyrer og gir det riktige grunnlaget for sammenligning.

Vil du se hvor tilbudene ligger i dag, kan du starte med en enkel sammenlikning av lån, og bruke kalkulatorer til å teste ulike løpetider.

Typiske prisnivåer i markedet

• Etableringsgebyr (usikret): 0–1 950 kr
• Termingebyr: 0–75 kr per måned/termin
• Fakturagebyr (papir): 0–45 kr (velg eFaktura/AvtaleGiro for 0 kr)
• Direkteoppgjør-gebyr: 0–400 kr
• Takst/verdivurdering (bolig): 0–2 000 kr
• Tinglysingsgebyr (pant i bolig): Statlig fastsatt, normalt et lavt engangsbeløp per pantedokument

Nivåene over er veiledende og varierer mellom banker. Sjekk alltid prislisten før du aksepterer tilbud.

Finansportalen kan gi nyttige markedsoversikter, men husk at den endelige renten du får, avhenger av kredittvurderingen din.

Når kan refinansiering koste mer enn det smaker?

• Du forlenger løpetiden mye: Lavere månedskostnad kan skjule at totalprisen øker over tid.
• Du har lite igjen å betale: Er restgjelden lav og snart nedbetalt, kan etableringsgebyr spise opp gevinsten.
• Du har allerede god rente: Har du forhandlet deg til lav effektiv rente, er gevinsten ved bytte liten.
• Du beholder åpne kreditter: Hvis gamle kredittkort ikke stenges, risikerer du å bygge opp ny, dyr gjeld.

Regel: Jo lenger du betaler dyr gjeld, jo mer koster den. Refinansier tidlig ved høy rente – men sett en stram, realistisk nedbetalingstid.

Slik kutter du kostnadene ved refinansiering

• Be om direkte innfrielse og stenging: La ny bank innfri og stenge gamle kreditter. Dokumenter alt.
• Forhandle gebyrer: Spør om å redusere/stryke etableringsgebyr og termingebyr.
• Velg eFaktura/AvtaleGiro: Unngå papirgebyrer.
• Søk via seriøs formidler: Én søknad til mange banker øker sjansen for lavere rente – uten kostnad for deg.
• Hold løpetiden nede: Finn lavest mulig månedskostnad som fortsatt gir kort nedbetaling.
• Samle dokumentasjon: Lønnsslipp, skattemelding, innfrielsesbrev – rask og komplett dokumentasjon kan gi bedre tilbud.

Be banken bekrefte at alle gamle kreditter er innfridd og stengt. Ta vare på bekreftelser.

Prosessen steg for steg

• Kartlegg gjelden: Logg inn i Gjeldsregisteret og hent oversikt over usikret gjeld.
• Be om innfrielsesbeløp: Fra hver långiver – inkluderer renter frem til en bestemt dato.
• Søk om refinansiering: Hos én eller flere banker, eller via en låneformidler.
• Sammenlign tilbud: Se på effektiv rente, gebyrer og anbefalt løpetid. Velg strammest mulig plan du tåler.
• Signér og gi fullmakter: Banken kan innfri gamle lån direkte på dine vegne.
• Kontroller oppgjør: Få bekreftelser på at alt er innfridd og at kredittkort er stengt.
• Følg opp første termin: Sjekk at gebyrer/rente stemmer med avtalen.

Det koster normalt ingenting å bruke låneformidler. Du forplikter deg ikke før du signerer, så bruk konkurransen til å presse prisen ned.

Ofte stilte spørsmål om kostnader

Koster det å innfri gamle forbrukslån?

Som hovedregel nei, utover påløpte renter frem til oppgjørsdato og eventuelle dokumenterte direkte kostnader. Straffegebyr for tidlig innfrielse er uvanlig for usikret kreditt.

Må jeg betale både gamle og nye gebyrer samtidig?

I en kort overgang kan du ha en siste faktura fra gammel bank (renter til oppgjørsdato). Deretter betaler du kun for det nye lånet.

Er refinansiering via bolig alltid billigst?

Ikke alltid. Renta er lavere, men kostnader for takst/tinglysing og lengre løpetid kan øke totalprisen. Dessuten flyttes risikoen til boligen din. Regn nøye først.

Koster det å bruke låneformidler?

Nei. Formidleren får provisjon fra banken hvis du takker ja. Du betaler ingenting for å innhente tilbud.

Hva om jeg har betalingsanmerkning?

Usikret refinansiering er vanskelig med aktiv betalingsanmerkning. Har du bolig og ledig sikkerhet, kan noen banker vurdere refinansiering mot pant i bolig. Alternativt må anmerkningen løses først.

Konklusjon: Hva koster det – og når lønner det seg?

Å refinansiere forbrukslån koster som oftest et engangsgebyr og noen små løpende gebyrer. Den reelle «prisen» avgjøres av effektiv rente og valgt løpetid. Har du høy rente i dag og mer enn noen måneder igjen, vil refinansiering som regel være lønnsomt – særlig om du holder løpetiden nede og får strøket unødvendige gebyrer.

Start med å hente flere tilbud og sammenligne effektiv rente. En enkel vei er å bruke en sammenlikning av lån for å se hvilke nivåer som er mulig for din profil. Velg det tilbudet som gir lavest total kostnad, ikke bare laveste månedssum. Da blir svaret på «koster det å refinansiere forbrukslån?» ofte: Ja, litt – men du sparer som regel langt mer.