Ja, uføre kan i mange tilfeller få forbrukslån, men bankene stiller de samme, ofte strenge, kravene som for andre søkere. Det avgjørende er ikke om du mottar uføretrygd, men om du kan dokumentere stabil inntekt, har kontroll på eksisterende gjeld og består kredittsjekken. I praksis betyr dette at uføretrygden vurderes som inntekt på lik linje med lønn, men beløpsgrensene kan bli lavere, og sikkerhetsmarginene banken krever kan bli høyere. I denne guiden går vi gjennom kravene, hva du realistisk kan forvente, hvordan du søker, typiske kostnader, samt gode alternativer. Underveis viser vi også hvordan du kan sammenligne ulike lånetilbud for å få bedre betingelser.

Kort fortalt: Ja, uføre kan få forbrukslån, forutsatt at du kan betjene lånet innenfor bankens krav til inntekt, gjeldsgrad, kredittsjekk og betalingsevne.

Hvem kan få forbrukslån som ufør?

Bankenes vurdering er individuell, men de fleste følger bransjestandard og regelverk som skal sikre forsvarlig utlånspraksis. Uføretrygd er en forutsigbar inntekt, noe mange banker oppfatter positivt. Samtidig vurderes helheten: øvrig gjeld, betalingshistorikk, økonomiske forpliktelser og husholdningsbudsjett.

Har du betalingsanmerkninger eller nylige inkassosaker, vil søknaden som hovedregel avslås inntil forholdene er gjort opp.

Minimumskrav bankene ofte stiller

• Alder: Minimum 18 år (noen krever 20–23 år)
• Folkeregistrert i Norge og norsk fødselsnummer
• Dokumenterbar inntekt: Uføretrygd fra NAV teller, men minstekravet til årsinntekt varierer (typisk 120–220 000 kroner)
• Ingen betalingsanmerkninger eller aktive inkassosaker
• Gjeldsgrad innenfor regelverk og bankens grenser (samlet gjeld må stå i rimelig forhold til inntekt)
• Betjeningsevne: Tåle renteøkning og ha rom i månedsbudsjettet etter SIFO-satser
• Dokumentasjon: Skattemelding, vedtak om uføretrygd, kontoutskrifter og eventuelt budsjettopplysninger

Hvordan vurderer banken uføretrygd?

Uføretrygd er som regel en fast og forutsigbar månedlig utbetaling, og vurderes derfor som stabil inntekt. Banken ser imidlertid på netto inntekt etter skatt, sammen med alle utgifter. I budsjettet legger de typisk inn satser for livsopphold og bolig (ofte basert på SIFO-standard), samt en stresstest med høyere rente. Hvis budsjettet går i pluss etter alle faste utgifter og lånekostnader, kan du kvalifisere.

Et moment enkelte banker tar hensyn til, er om uføregraden er varig og dokumentert (vedtak fra NAV), eller midlertidig. Varighet og forutsigbarhet taler i din favør. Dersom uføregraden er delvis, vurderes også annen inntekt (lønn, andre ytelser) i helheten.

Regelverket for forsvarlig utlånspraksis gjør at banker må dokumentere at du tåler lånet over tid. Det handler ikke om å diskriminere uføre, men om å hindre at lån forverrer en sårbar økonomi.

Eksempel på beregning av betalingsevne

Anta at du mottar uføretrygd som gir deg 22 000 kroner netto per måned. Etter faste utgifter (husleie/strøm/forsikring/telefon/transport) og livsopphold står du igjen med 3 200 kroner. Banken vurderer da hvor stort lån dette kan betjene:

• 50 000 kroner over 3 år til effektiv rente 17 %: ca. 1 800 kroner per måned
• 100 000 kroner over 5 år til effektiv rente 19 %: ca. 2 600 kroner per måned

Med 3 200 kroner i «pusterom» er begge eksemplene teoretisk mulige, men banken må også ta høyde for renteøkning og uforutsette utgifter. Derfor kan de redusere lånebeløpet for å sikre bærekraft. Beløpene over er illustrasjoner; sjekk alltid konkret kostnad i lånetilbudet eller en kalkulator før du signerer.

Hvilke beløp kan være realistiske?

Som ufør innvilges du ofte lavere rammer enn en heltidsansatt med høy lønn, men det finnes store variasjoner. Typiske intervaller ved godkjent søknad er 10 000–150 000 kroner. Over dette krever banken sterk betjeningsevne og lite annen gjeld. Har du kausjonist? Forbrukslån gis som hovedregel uten kausjon eller pant, men en medsøker (for eksempel samboer) kan øke sjansene og bedre renten hvis husholdningen samlet har kapasitet.

Husk at «maksbeløp» i reklamer er overordnede rammer. Det banken tilbyr deg, bestemmes individuelt etter kredittscore og budsjettsjekk. Mange får også bedre rente ved å søke gjennom en låneformidler som henter tilbud fra flere banker samtidig – da kan konkurransen presse prisen ned. Start gjerne med en rask sammenlikning av lån.

Slik søker du steg for steg

• 1) Kartlegg behovet: Hvor mye trenger du, og hvorfor? Lån kun det du har råd til å betale tilbake.
• 2) Sjekk gjelden din: Se hva som er registrert av usikret kreditt før du søker. Dette påvirker renten og hvor mye du får.
• 3) Finn dokumentasjon: Vedtak om uføretrygd, skattemelding, siste 1–3 kontoutskrifter og eventuelt budsjett.
• 4) Sammenlign tilbud: Søk hos én formidler eller flere banker. Se på effektiv rente, gebyrer og fleksibilitet.
• 5) Fyll ut søknad: Oppgi korrekt inntekt (uføretrygd + eventuell ekstra inntekt), bolig- og husholdningsutgifter, og annen gjeld.
• 6) Vurder tilbud: Les vilkårene nøye. Sjekk hva totalprisen blir over hele løpetiden.
• 7) Signer med BankID: Utbetaling skjer normalt innen 1–3 virkedager.

Opplever du avslag, be gjerne om begrunnelse. Ofte handler det om gjeldsgrad, budsjett eller betalingshistorikk som du kan forbedre over tid.

Kostnader og vilkår du må vite om

• Effektiv rente: Ofte 8–25 % avhengig av kredittscore og lånebeløp
• Etableringsgebyr: Vanligvis 0–1 900 kroner
• Termingebyr: 0–75 kroner per måned
• Løpetid: Typisk 1–5 år for nytt usikret lån; lengre kan tillates ved refinansiering
• Fleksibilitet: Noen banker tilbyr avdragsfrihet eller betalingsutsettelse – sjekk kostnadene

Høy effektiv rente gjør små beløp og kort løpetid til en fordel. Det reduserer total kostnad og risiko for økonomisk press.

Bankene må følge krav til ansvarlig utlånspraksis, blant annet om gjeldsgrad og betalingsevne. Les mer hos Finanstilsynet om de gjeldende rammene i Utlånsforskriften.

Vanlige årsaker til avslag – og hva du kan gjøre

• Betalingsanmerkning: Gjør opp kravet og vent til registreringen er slettet før du søker på nytt.
• Høy gjeldsgrad: Nedbetal eksisterende kredittkort og smålån; vurder refinansiering.
• Lav betalingsevne: Reduser faste kostnader eller lån mindre og med kortere løpetid.
• Ufullstendig dokumentasjon: Legg ved vedtak om uføretrygd, skattemelding og kontoutskrifter.
• For ambisiøst beløp: Prøv et lavere beløp først og bygg kredittsoliditet over tid.

Får du avslag hos én bank, kan en annen vurdere søknaden annerledes. Bruk konkurransen i markedet til din fordel, men unngå å sende svært mange søknader samtidig – det kan gi unødige kredittsøk i kort tid. Søk heller via en formidler som innhenter flere tilbud på én kredittsjekk.

Alternativer til forbrukslån for uføre

• Refinansiering: Slå sammen kostbar gjeld til én avtale. Ofte lavere rente og bedre oversikt.
• Medsøker: En samboer eller ektefelle med inntekt kan styrke betalingsevnen.
• Fleksibel nedbetaling: Avdragsfrihet en kort periode kan hjelpe ved midlertidige utgifter (merk kostnadene).
• Kommunale ordninger: Til spesifikke formål (f.eks. boligrelatert) kan startlån være aktuelt – dette er ikke forbrukslån, men et målrettet virkemiddel.
• Budsjetthjelp: Små kutt i faste utgifter kan gi nok rom til å slippe lån.

Er du usikker på rettigheter og ytelser, se informasjon om uføretrygd hos NAV. I noen tilfeller finnes støtteordninger som kan redusere behovet for å låne.

Refinansiering hvis du allerede har dyr gjeld

Har du flere smålån og kredittkort, kan refinansiering med et nytt, rimeligere lån gi lavere rente og enklere økonomi. For uføre kan dette være spesielt nyttig, fordi forutsigbarhet i månedsbeløpet er viktig. I noen tilfeller kan banken gi lengre nedbetalingstid ved refinansiering enn ved et nytt lån, nettopp for å få månedsbeløpet ned. Husk at lengre løpetid øker total kostnad – så finn en balanse mellom lavt månedsbeløp og akseptabel totalpris.

Tips: Lag en liste over all usikret gjeld med saldo, rente og gebyrer. Be om refinansieringstilbud som dekker hele summen. Vurder å avslutte gamle kreditter etterpå, slik at du ikke faller tilbake i dyr gjeld.

Slik øker du sjansen for godkjenning

• Søk realistisk: Be om et moderat beløp og kortere løpetid når du er usikker.
• Rydd i økonomien: Betal ned kredittkort og dyre smålån først.
• Dokumenter alt: Legg ved vedtak, skattemelding og ferske kontoutskrifter.
• Medsøker ved behov: To inntekter kan gi både bedre rente og høyere sannsynlighet for ja.
• Unngå mange søknader: Bruk formidler for flere tilbud med én kredittsjekk.
• Bygg historikk: Betal alle regninger i tide over tid – kredittscoren forbedres gradvis.

Et lite, godt håndterbart lån som betales ned uten mislighold, kan i noen tilfeller bidra til bedre kredittprofil senere. Men vurder alltid om du kan la være å låne.

Ofte stilte spørsmål

Påvirker uføretrygd renten? Ja, indirekte. Rente settes individuelt basert på risiko. Stabil uføretrygd kan bidra positivt, men samlet gjeld og kredittscore veier tungt.

Kan jeg få lån med betalingsanmerkning? Som hovedregel nei for usikret forbrukslån. Gjør opp anmerkningen og vent på sletting før du søker på nytt.

Hvor lang løpetid kan jeg få? For nytt forbrukslån ofte inntil 5 år. Ved refinansiering kan lengre løpetid forekomme etter bankens vurdering og gjeldende regler.

Er det lurt med medsøker? Ja, dersom medsøker har stabil, god inntekt og lav gjeld, kan det både øke sjansen for godkjenning og redusere renten.

Hvordan påvirker andre ytelser? Andre skattepliktige inntekter (deltidslønn, pensjon) inkluderes. Skattefrie ytelser vurderes ofte nøkternt i budsjettet.

Oppsummering

Uføre kan få forbrukslån, men banken må se at lånet er håndterbart. Vær forberedt med dokumentasjon, søk om et realistisk beløp, og prioriter kort løpetid for å redusere total kostnad. Sammenlign flere tilbud før du bestemmer deg – konkurranse i markedet kan spare deg for mye. Start gjerne med en enkel oversikt over ulike lånetilbud, og vurder refinansiering hvis du allerede har dyr gjeld. Lån er et verktøy – brukt riktig kan det hjelpe, brukt feil kan det tynge. Velg nøkternt.