Ja – du kan ta forbrukslån for å refinansiere kredittkortgjeld. For de fleste er det nettopp dette forbrukslån uten sikkerhet egner seg best til: å samle dyr kort- og delbetalingsgjeld i ett lån med lavere rente og en fast nedbetalingsplan. Nøkkelen er at effektiv rente blir lavere enn i dag, at lånet dekker hele kortgjelden, og at du velger en løpetid som gir både håndterbar månedskostnad og lavest mulig totalpris.

Hva betyr refinansiering av kredittkort?

Refinansiering betyr at du tar opp et nytt lån for å betale ut eksisterende gjeld. For kredittkort gjelder dette typisk saldo som har rentebærende gjeld (etter den rentefrie perioden). I praksis skjer dette enten ved at banken utbetaler til deg og du selv nedbetaler kredittkortet, eller – vanligere – at banken/megleren utbetaler direkte til kortutstederne slik at kortene nullstilles.

Kort svar: Det er både lov og vanlig å refinansiere kredittkortgjeld med forbrukslån. Mange banker tilbyr egne «refinansieringslån» med bedre betingelser enn ordinære forbrukslån.

Hensikten er å få lavere rente enn på kredittkortet (som ofte ligger mellom 20–30 % nominelt), færre fakturaer og en forutsigbar nedbetaling. Et refinansieringslån har gjerne lavere rente enn kortet og en avtalt løpetid (for eksempel 1–5 år), men renten er fortsatt høyere enn lån med sikkerhet (boliglån/rammelån).

Når lønner det seg – og når bør du la være?

Refinansiering med forbrukslån lønner seg som oftest når følgende er oppfylt:

• Renten blir lavere enn på kredittkortet/delbetalingen.
• Hele kortgjelden dekkes, slik at du ikke sitter igjen med «smårest» som fort vokser igjen.
• Løpetiden er fornuftig – lang nok til å gi pusterom, men ikke så lang at du betaler unødvendig mye rente.
• Du unngår ny bruk av kredittkortet mens du betaler ned refinansieringslånet.

Vurder å la være hvis renten du får ikke er merkbart lavere, eller hvis du risikerer å øke totalgjelden (for eksempel ved å beholde åpne kredittkort med ledig ramme som du fortsetter å bruke).

Regneeksempel: 80 000 kroner i kortgjeld

Anta at du har 80 000 kr i kredittkortgjeld med effektiv rente 26 %. Betaler du ned over tre år med fast beløp, kan månedsbeløpet fort ligge rundt 3 200–3 400 kr og total kostnad nærme seg 35 000–40 000 kr i renter og gebyrer, avhengig av gebyrstrukturen hos kortutsteder.

Refinansierer du samme beløp til et forbrukslån med effektiv rente 14 % og løpetid 3 år, blir månedsbeløpet omtrent 2 700–2 800 kr, og total kostnad omtrentlig 20 000–23 000 kr. Besparelsen kan dermed være i størrelsesorden 12 000–18 000 kr. Tallene er illustrative; bruk bankenes kalkulatorer for eksakt sammenligning.

Ikke se deg blind på månedsbeløpet. Lavere månedsbeløp via lang løpetid kan øke total kostnad vesentlig – finn balansen mellom pusterom og totalpris.

Krav, vilkår og hva bankene vurderer

• Alder og ID: Du må være minst 18 år (noen banker krever 20/23 år), ha norsk fødselsnummer og være folkeregistrert i Norge.
• Inntekt og betjeningsevne: Lønn, skattetall og faste kostnader vurderes. Bankene skal følge forskriftskrav til forsvarlig utlån, inkl. betjeningsevnetest og samlet gjeldsgrad.
• Kredittsjekk og betalingshistorikk: Betalingsanmerkninger gjør det vanskelig, men enkelte aktører kan likevel hjelpe hvis lånet utelukkende brukes til å innfri anmerkningen(e) og oppgjør skjer direkte til kreditor.
• Gjeldsregister: Lånetilbydere innhenter oversikt fra gjeldsregistrene for å se all usikret kreditt (kort, delbetaling, forbrukslån).
• Dokumentasjon: Typisk siste lønnsslipper, skattemelding, kontoutskrifter og oversikt over kredittkort.

For refinansiering ber bankene ofte om at de betaler ut direkte til kortutsteder/inkasso. Det reduserer risikoen for at du bruker pengene på noe annet.

Mange banker og låneformidlere tilbyr bedre rente på «refinansieringslån» enn på ordinære forbrukslån – fordi risikoen er lavere når gjeld innfris direkte.

Slik søker du – steg for steg

Steg-for-steg

• Kartlegg gjelden: Notér saldo, rente og kontonummer for alle kredittkort og delbetalinger.
• Bestem ønsket løpetid: Sikt på så kort som du realistisk kan håndtere.
• Sammenlign tilbud: Søk gjerne via en låneformidler som innhenter flere tilbud samtidig, eller gjør egen ulike lånetilbud.
• Send dokumentasjon: Lønnsslipp, skattemelding, kontoutskrifter. Oppgi hvilke kreditter som skal innfris.
• Direkte oppgjør: Velg at banken utbetaler direkte til kredittkortselskapene.
• Lukk eller reduser kreditt: Når saldo er null, be om å avslutte eller kraftig redusere kredittkortene for å unngå gjeldsvekst.

Du har 14 dagers angrerett på forbrukslån. Angrer du, må du betale tilbake utbetalt beløp og eventuell påløpt rente for dagene lånet har løpt.

Hva koster et refinansieringslån?

• Rente: Nominell rente varierer typisk fra ca. 7–20 %; effektiv rente avhenger av gebyrer og løpetid.
• Etableringsgebyr: Engangskostnad (for eksempel 0–1 500 kr). Noen tilbyr 0 kr ved refinansiering.
• Termingebyr: Ofte 0–75 kr per måned.
• Totalkostnad: Avhenger mest av rente og løpetid. Kort løpetid gir mindre renter totalt.
• Gebyrer for tidlig innfrielse: Skal ikke være straffegebyr; du kan innfri når som helst. Be alltid om kostnadsoppstilling.

Bankenes praksis må følge regelverk for forsvarlig utlån. For overordnet informasjon om forbrukerkreditt, se Finanstilsynet.

Effektiv rente er nøkkelen til sammenligning. Det er den som inkluderer alle kostnader og viser hva lånet faktisk koster per år.

Fordeler og ulemper

Fordeler

• Lavere rente enn kredittkort gir raskere nedbetaling og lavere totalpris.
• Én faktura og oversiktlig plan gir bedre kontroll.
• Direkte oppgjør til kreditorer minimerer risikoen for dobbeltgjeld.
• Fleksibel løpetid som kan tilpasses økonomien din.

Ulemper

• Høyere rente enn lån med sikkerhet (bolig/rammelån).
• Lang løpetid kan øke totalkostnaden mye selv om månedsbeløpet blir lavt.
• Disiplinkrav – du må unngå å bygge opp ny kortgjeld.

Be om nedbetalingsplan med ekstra-avdragsmulighet. Små ekstra innbetalinger kutter rentekostnader betydelig over tid.

Alternativer til forbrukslån

• Avtale med kortutsteder: Be om lavere rente eller fast nedbetalingsplan. Noen tilbyr midlertidig rentenedsettelse ved økonomiske utfordringer.
• Refinansiering med sikkerhet: Har du bolig og ledig sikkerhet, kan rammelån/boliglån gi betydelig lavere rente. Husk at gjelden da sikres i hjemmet ditt.
• Avdragsordning hos inkasso: Ved inkassosaker kan realistisk nedbetalingsplan ofte avtales.
• Gratis gjeldsrådgivning: Kommunal økonomirådgivning eller Forbrukerrådet kan hjelpe med budsjett, forhandlinger og prioritering av gjeld.

Hvis du velger boliglån/rammelån for å refinansiere kortgjeld, pass på at nedbetalingstiden ikke strekker seg urimelig langt – sikker gjeld over lang tid kan bli dyrt totalt.

Ofte stilte detaljer

• Betaler banken kortgjelden direkte? Ofte ja ved refinansiering. Det reduserer risikoen og kan gi bedre rente.
• Må jeg avslutte kortene? Ikke alltid, men det anbefales å avslutte eller senke kredittrammen kraftig for å hindre ny gjeld.
• Kan jeg få refinansiering med betalingsanmerkning? Vanskelig, men mulig hvis hele lånet går til å slette anmerkningen og oppgjør skjer direkte.
• Kan jeg øke lånet for å få «ekstra penger»? Mulig, men tenk deg godt om. Prioritér å bli kvitt dyr gjeld først.

Søk gjerne flere steder samtidig for å få konkurranse om renten. En god start er vår egen sammenlikning av lån.

Oppsummering og anbefalt neste steg

Ja, du kan refinansiere kredittkortgjeld med forbrukslån – og for mange er det et smart grep. Sørg for at du får effektiv rente som er lavere enn dagens, at hele kortgjelden innfris direkte, og at du velger en løpetid som ikke blåser opp totalkostnaden. Lukk eller reduser kredittkortene etter innfrielse, og sett opp en enkel plan for å unngå ny gjeld. Sammenlign flere tilbud før du bestemmer deg – konkurranse mellom banker gjør ofte den største forskjellen på prisen.

Kort fortalt: Lavere rente, direkte innfrielse og disiplin rundt videre kortbruk er nøklene til vellykket refinansiering.