Ja, du kan bruke forbrukslån til nedbetaling av gjeld. I praksis kalles dette refinansiering uten sikkerhet. Poenget er å samle dyre smålån, kredittkort og eventuelle kjøpsfinansieringer i ett nytt lån med lavere rente og mer forutsigbare vilkår. Gjør du dette riktig kan du kutte rentekostnader, forenkle økonomien og bli raskere gjeldfri. Nedenfor forklarer vi når det lønner seg, hvilke krav som gjelder, hvordan du søker steg-for-steg, hva det koster, og hvilke alternativer du bør vurdere før du bestemmer deg.

Hva betyr å nedbetale gjeld med forbrukslån?

Å nedbetale eksisterende gjeld med et nytt forbrukslån kalles refinansiering. Du tar opp ett nytt lån uten sikkerhet for å løse inn gammel, dyr kreditt. Noen banker betaler direkte til dine kreditorer, andre utbetaler til din konto så du selv innfrir. Målet er lavere rente, færre gebyrer og bedre orden.

Velg “refinansiering” i søknaden – ikke “nytt lån”. Dette gir ofte lavere rente og at banken utbetaler direkte til kreditorer.

Når lønner det seg – og når ikke?

Det lønner seg som regel når du har flere dyre kreditter (typisk kredittkort 20–30 % effektiv rente og/eller forbrukslån >15 % effektiv rente), og du kan refinansiere til lavere samlet effektiv rente og riktige nedbetalingsbetingelser. Vurder ikke bare nominell rente, men også etableringsgebyr og termingebyr – det er effektiv rente som avgjør.

Eksempel: Samling av dyr kreditt

Si at du har 120 000 kroner fordelt på to kredittkort (60 000 + 60 000) med effektiv rente 27 % og 24 %. Betaler du kun minstebeløp, spiser rentene store deler av innbetalingene. Hvis du refinansierer hele beløpet til ett forbrukslån med effektiv rente 14,9 % og løpetid 5 år, kan du for eksempel redusere månedsbeløpet betydelig. Over 5 år blir rentekostnaden fortsatt merkbar, men lavere enn å bli værende med dyr kredittkortgjeld. Velger du 3 år i stedet for 5 år, øker månedsbeløpet, men rentekostnaden faller ytterligere.

Det viktigste: Ikke bruk refinansiering til å skaffe “friske penger”. Lån kun det som trengs for å slette gammel gjeld, og steng gamle kredittlinjer etter innfrielse.

Når bør du ikke bruke forbrukslån?

Refinansiering uten sikkerhet er lite egnet hvis du allerede har veldig lav rente på eksisterende gjeld, hvis du står i en situasjon med manglende betjeningsevne, eller hvis alternativet med sikkerhet (for eksempel å bake inn gjelden i boliglånet) vil være klart rimeligere og tilgjengelig for deg. Har du betalingsanmerkning er det ofte vanskelig å få usikret refinansiering, og du må vurdere andre løsninger.

Slik vurderer du om tilbudet ditt er godt

Se på effektiv rente, ikke bare nominell. Effektiv rente inkluderer etableringsgebyr og termingebyr, og er nøkkelen til å sammenligne riktig. Sammenlign også løpetid: lang løpetid gir lavere månedsbeløp, men høyere totale renter. Bruk gjerne uavhengige kalkulatorer for å kontrollere kostnader – for eksempel på Finansportalen.

• Effektiv rente: Påvirkes av gebyrer og løpetid. Lavere effektiv rente = lavere reell kostnad.
• Løpetid: Kortere løpetid gir mindre rentekostnad totalt, men høyere terminbeløp.
• Fleksibilitet: Sjekk om tidlig innfrielse er gebyrfritt (det er det vanligvis for forbrukslån).
• Utbetaling: Foretrekk at banken innfrir kreditorene direkte – det reduserer risikoen for at penger brukes til annet.

Be om at gamle kredittkort og rammekreditter avsluttes når de innfris. Dette forebygger at gjelden vokser på nytt.

Trinn-for-trinn: Slik søker du om refinansiering

• Kartlegg all gjeld: Hent saldo, renter og kreditorinformasjon for kredittkort, smålån, delbetalinger og inkasso. Bruk Gjeldsregisteret fra banken din der det er tilgjengelig, og egne kontoutskrifter.
• Bestem mål: Hva er viktigst – lavest mulig rente eller å være gjeldfri raskere? Sett en mål-løpetid (for eksempel 36 måneder).
• Søk flere steder: Bruk banker og formidlere som tilbyr refinansiering. Å innhente flere tilbud øker sjansen for bedre rente. Vurder også enkel sammenlikning av lån for å se mulige nivåer.
• Velg “refinansiering”: Kryss av for at lånet skal gå til refinansiering, og oppgi kreditorer og beløp. Be om at banken innfrir direkte.
• Signer med BankID: Når du har valgt beste tilbudet, signerer du låneavtalen og eventuelle fullmakter til å innfri gammel gjeld.
• Følg opp: Kontroller at kredittkort er avsluttet, og at inkassosaker er slettet etter innfrielse. Lag en plan for ekstra innbetalinger ved mulighet.

Får du flere tilbud, prioriter lav effektiv rente og direkte innfrielse av kreditorer. Unngå å forlenge løpetiden unødvendig bare for å få lavere terminbeløp.

Krav, kredittsjekk og hvem som får innvilget

• Alder: Minimum 18 år (noen krever 20–23 år).
• Inntekt: Stabil skattepliktig inntekt. Noen setter minstekrav (for eksempel 200–250 000 kr/år).
• Kredittsjekk: Betalingsanmerkninger gir som regel avslag på usikret refinansiering. Har du anmerkninger, vurder refinansiering med sikkerhet eller dialog med kreditor/NAV.
• Gjeldsgrad: Banken vurderer total gjeld, gjeldsregister, disponibel inntekt og budsjett. De skal sikre at du tåler terminbeløpet selv med renterisiko.
• Dokumentasjon: Lønnsslipper (typisk 1–3 mnd), siste skattemelding/årsoppgave og oversikt over gjeld og kreditorer.

Hvis du er usikker på økonomien eller har betalingsproblemer, kan du kontakte kommunen/NAV for gratis økonomisk veiledning. Startpunktet finner du hos NAV.

Kostnader, gebyrer og rentenivåer

Forbrukslån til refinansiering har normalt nominell rente et sted mellom 7–20 % avhengig av søkers risiko. Effektiv rente påvirkes av gebyrer og valgt løpetid. Vanlige gebyrer er etableringsgebyr (0–2 000 kr) og termingebyr (0–75 kr). De fleste lar deg innfri lånet når som helst uten ekstra kostnad.

• Lavere rente enn kredittkort: Selv en moderat forbedring (f.eks. fra 24 % til 14 % effektiv) kan gi store besparelser over tid.
• Unngå lang løpetid: 3–5 år er vanlig for refinansiering. 7–10 år gir lavere månedskostnad, men mye høyere totalkostnad.
• Ekstra innbetalinger: Sett opp automatisk overføring for å betale ekstra når mulig – små ekstrabetalinger kutter mye rente.

Se alltid på effektiv rente. To lån med samme nominelle rente kan ha svært ulik totalkostnad på grunn av gebyrer og løpetid.

Konkrete beregningseksempler

Scenario A: Fra kredittkort til refinansiering over 5 år

Anta samlet kredittkortgjeld 120 000 kr til ca. 26 % effektiv rente. Bytt til refinansieringslån 120 000 kr til 14,9 % effektiv rente, 5 års løpetid. Månedsbeløpet synker og du betaler betydelig mindre i renter enn ved å fortsette på kredittkort. Totalkostnaden avhenger av gebyrer, men du får samtidig en klar sluttid for når du er gjeldfri.

Scenario B: Kortere løpetid gir lavere total rente

Tar du samme 120 000 kr til 14,9 % effektiv rente over 3 år, øker månedskostnaden, men du kutter totalkostnaden kraftig. Hvis budsjettet tillater det, er kortere løpetid den beste medisinen mot høye rentekostnader.

Bruk gjerne en nøytral kalkulator, for eksempel hos Finansportalen, for å sammenligne ulike rentesatser og løpetider.

Vanlige feil – og hvordan du unngår dem

• Refinansierer mer enn nødvendig: Lån kun beløpet som trengs for å innfri eksisterende gjeld.
• Glemmer å stenge gamle kreditter: Avslutt kredittkort og rammekreditter etter innfrielse – ellers risikerer du dobbel gjeld.
• Fokuserer på månedskostnad, ikke totalkostnad: Lang løpetid kan bli dyrt selv om det føles behagelig måned for måned.
• Søker bare hos én bank: Innhent flere tilbud. Små rentereduksjoner over flere år gir store utslag.
• Utsetter handling: Hver måned med høy rente koster. Lag en plan og gjennomfør nå.

Alternativer til forbrukslån for refinansiering

• Bake inn i boliglån: Har du bolig og ledig sikkerhet, vil refinansiering med pant i bolig normalt være klart billigere.
• Rammelån/topplån: Kan gi fleksibilitet og lavere rente enn usikret lån, men krever sikkerhet.
• Avtale med kreditor: Be om redusert rente, nedbetalingsplan eller betalingsutsettelse. Mange er villige til å finne løsninger.
• Kommunal gjeldsrådgivning: Gratis rådgivning via NAV ved økonomiske problemer.
• Gjeldsordning: For de tyngste tilfellene. Strengt regelverk, men kan være nødvendig hvis betalingsevnen er varig svekket.

Har du bolig med ledig sikkerhet, sjekk først muligheten for å refinansiere i boliglånet – dette er som regel billigst.

Hvilke banker og formidlere tilbyr løsninger?

De fleste banker som tilbyr forbrukslån har også egne refinansieringsprodukter. Eksempler er banker som Bank Norwegian, Instabank, Santander, Svea, Avida m.fl., samt låneformidlere som henter tilbud fra flere banker i én søknad. Produktene og rentene varierer med profil og risiko. En praktisk tilnærming er å sammenligne flere ulike lånetilbud og velge den laveste effektive renten med passende løpetid.

Når du søker, sørg for at det fremgår tydelig at formålet er refinansiering, og oppgi kreditorer og presise beløp. Da kan banken, om ønskelig, innfri direkte, og du unngår forsinkelser og feilbetalinger.

Sjekkliste før du signerer

• Effektiv rente og totale kostnader verifisert i tilbudet.
• Løpetid som gjør deg gjeldfri innen en realistisk men stram tidsramme.
• Direkte innfrielse avtalt og skriftlig bekreftet.
• Avslutning av gamle kredittkort og rammekreditter inkludert i prosessen.
• Plan for ekstra innbetalinger hvis økonomien tillater det.

Sørg for at avtalen gir deg rett til gebyrfri ekstra nedbetaling og hel eller delvis førtidig innfrielse.

Oppsummering: Kan du ta forbrukslån til nedbetaling av gjeld?

Ja. Refinansiering med forbrukslån kan være et klokt økonomisk grep dersom du oppnår lavere effektiv rente, velger en fornuftig løpetid og samtidig lukker gamle kredittlinjer. Nøkkelen er å gjøre en ryddig sammenligning, søke spesifikt om refinansiering, og prioritere direkte innfrielse av eksisterende kreditorer. Husk at alternativ med sikkerhet i bolig ofte er billigst hvis du har mulighet. Trenger du nøytral veiledning, finnes det nyttige ressurser hos Finansportalen og kommunal rådgivning via NAV. Gjør du disse grepene, reduserer du kostnader og øker sjansen for å bli gjeldfri raskere.