Mange banker tilbyr «betalingsfri måned» på forbrukslån, men vilkår og kostnad varierer fra aktør til aktør. I praksis betyr det at du kan hoppe over en terminbetaling i en valgt måned, mot at renter fortsatt løper og ofte at det påløper et gebyr. Du må som regel søke på forhånd, være à jour med betalingene og oppfylle bankens krav. Nedenfor forklarer vi hvordan ordningen fungerer, hva det koster, hvem som kan få det, og hvilke alternativer som kan være smartere hvis økonomien er stram over tid.

Betalingsfri måned er nesten aldri gratis: Renter påløper for måneden du hopper over, og mange banker tar et gebyr. Bruk ordningen bevisst og helst ved midlertidige likviditetsbehov.

Hva betyr betalingsfri måned?

En betalingsfri måned på forbrukslån lar deg utsette en måneds terminbetaling. Du betaler ikke fakturaen for den valgte måneden, men:

• Renter løper fortsatt på utestående saldo.
• Gebyr kan tilkomme, ofte et fast beløp per utsettelse.
• Løpetiden kan forlenges, eller terminbeløpet økes senere for å ta igjen det tapte.

Bankene kan også bruke begreper som «betalingsutsettelse», «avdragsfri måned» eller «betalingspause». På forbrukslån betyr dette som oftest utsettelse av hele terminbeløpet, ikke bare avdraget.

Sjekk vilkårene i avtalen din: Noen banker tillater kun 1–2 betalingsfrie måneder per 12 måneder, eller krever at du har betalt minst 3–6 terminer før første utsettelse.

Hvem kan få betalingsfri måned?

Kriterier varierer, men typiske vilkår er:

• Ingen mislighold – du må være à jour og ikke ha inkassosaker knyttet til lånet.
• Minimum betjeningstid – ofte kreves 3–6 betalte terminer først.
• Frekvensbegrensning – for eksempel maks 1–2 ganger per år.
• Forhåndssøknad – du må søke før forfallsdato.
• Gebyr – mange tar et gebyr, f.eks. 0–399 kroner per utsettelse.
• Kredittvurdering – normalt ikke nødvendig for selve utsettelsen, men banken kan gjøre en enkel vurdering ved behov.

Noen banker gir betalingsfri måned direkte i nettbanken med et par klikk og BankID, andre krever at du chatter eller ringer. Ta vare på bekreftelsen etter godkjenning.

Har du nylig hatt betalingsutfordringer eller trukket på purringer/inkasso, er sjansen lavere for å få innvilget utsettelse. Ta kontakt tidlig – før forfall – for å se om banken kan finne en løsning.

Hva koster en betalingsfri måned?

Kostnaden består typisk av to elementer: renter som løper den måneden du ikke betaler, og eventuelt et utsettelsesgebyr. I tillegg kan totalrentekostnad øke litt fordi rentene «renter på seg» når løpetiden forlenges eller utestående saldo blir høyere litt lenger.

Eksempel 1: 150 000 kroner, 16 % nominell rente

Anta et annuitetslån på 150 000 kroner, 16 % nominell rente, 5 års nedbetaling. Månedlig termin ligger omtrentlig rundt 3 600–3 700 kroner, hvorav første måneds renter er rundt 2 000 kroner.

• Utsetter én måned: Du betaler ikke termin i måneden, men renter (ca. 2 000 kroner) legges i praksis til totalbeløpet du senere må dekke.
• Gebyreksempel: Si 275 kroner per utsettelse.
• Total ekstrakostnad: Omtrent 2 275 kroner med en gang, pluss litt ekstra rente over resterende løpetid fordi rentene kapitaliseres. Den ekstra renten på «renter av renter» kan anslagsvis bli noen hundrelapper totalt.

Eksempel 2: 70 000 kroner, 18 % nominell rente

Med 70 000 kroner og 18 % nominell rente kan første måneds rente være rundt 1 050 kroner. Med et gebyr på 199 kroner betyr én betalingsfri måned at du umiddelbart øker kostnaden med cirka 1 249 kroner, pluss noe ekstra rente fremover.

Dette er forenklede eksempler. Din faktiske kostnad avhenger av rente, gebyr, gjenstående løpetid og hvordan banken justerer planen etter utsettelsen (forlenget løpetid vs. høyere terminbeløp).

Fordeler og ulemper

• Fordeler: Bedre likviditet en enkelt måned, kan hindre purringer og betalingsanmerkninger, gir handlingsrom ved uforutsette utgifter.
• Ulemper: Høyere totalkostnad, potensielt lengre løpetid, risiko for å «skyve problemet foran seg» hvis inntekten er varig presset.

Bruk betalingsfri måned ved midlertidige behov (for eksempel egenandel på tannlege, bilreparasjon, dobbel husleie ved flytting). Ved varige utfordringer er andre tiltak ofte mer bærekraftige.

Alternativer til betalingsfri måned

• Endre forfallsdato: Flytt forfall nær lønningsdato for jevnere kontantstrøm. Ofte gratis.
• Midlertidig avdragsfrihet: Noen banker lar deg betale kun renter en periode. Kostnaden blir lavere per måned, men totalkostnaden øker noe.
• Forlenge løpetid: Lavere terminbeløp fast, men høyere totalkostnad. Egner seg hvis inntekten er varig lavere.
• Refinansiering: Samle dyre lån/kredittkort i ett lån med lavere rente. Kan gi betydelig lavere terminbeløp. Sammenlign ulike lånetilbud før du bestemmer deg.
• Nedjustere kredittramme på kredittkort: Hjelper deg å unngå ny dyr gjeld.
• Betalingsforsikring: Har du en aktiv forsikring som dekker termin ved sykdom/arbeidsledighet? Sjekk vilkår før du bruker betalingsfri måned.
• Avtale betalingsplan: Snakk med banken tidlig; de vil ofte heller justere enn å sende til inkasso.

Det kan også være nyttig å lese råd fra Finanstilsynet om forbrukslån og gjeldsbelastning.

Ved varige problemer med betalingsevnen er refinansiering eller varig reduksjon i terminbeløp ofte mer hensiktsmessig enn sporadiske betalingsfrie måneder.

Slik søker du om betalingsfri måned

• 1) Logg inn i nettbanken og gå til lånedetaljer for forbrukslånet ditt.
• 2) Sjekk vilkårene for «betalingsfri måned» eller «betalingsutsettelse» – se krav, gebyr og begrensninger.
• 3) Velg ønsket måned for utsettelse. Velg alltid før forfallsdato.
• 4) Se kostnadsoverslag som nettbanken viser (renter og eventuelt gebyr).
• 5) Signer med BankID. Noter bekreftelsen og oppdatert betalingsplan.
• 6) Følg opp neste måned slik at du ikke havner på etterskudd.

Ta kontakt med kundeservice hvis noe er uklart. Ikke vent til etter forfall – da kan purringer og gebyrer allerede være i gang.

Vanlige spørsmål og svar

Påvirker betalingsfri måned kredittscoren min?

En innvilget utsettelse i seg selv registreres normalt ikke som mislighold og slår sjelden negativt ut. Gjentatte utsettelser kan likevel indirekte påvirke vurderinger dersom gjeldsgraden øker og løpetiden forlenges.

Kan jeg få betalingsfri måned hvis jeg har purregebyr?

Ofte ikke. De fleste banker krever at lånet er à jour. Betal det utestående og søk deretter på nytt.

Gjelder ordningen også kredittkort?

Noen kortutstedere tilbyr betalingsutsettelse på kredittkort, men vilkår og kostnader avviker. Sjekk kortets prisliste og avtale; effektive renter er ofte høyere enn på forbrukslån.

Blir lånet mitt dyrere av én utsettelse?

Ja, totalkostnaden øker noe. Du sparer likviditet nå, men betaler flere renter totalt og eventuelt gebyr.

Hva hvis økonomien er stram over lang tid?

Da er betalingsfri måned sjelden riktig tiltak. Vurder refinansiering, varig endring av løpetid eller rådgivning. Kommunal gjeldsrådgivning er gratis, og banken kan hjelpe deg å tilpasse betalingsplanen.

Kontakt banken raskt ved varige endringer i inntekt. Tidlig dialog gir flere muligheter enn når saken har gått til inkasso.

Eksempel: slik påvirker utsettelsen planen

Anta at du har 120 000 kroner igjen å betale, 17 % nominell rente, og 36 måneder gjenstår. Terminbeløpet er cirka 4 280 kroner, hvorav første måneds rente er rundt 1 700 kroner.

• Én betalingsfri måned nå: Du betaler ikke 4 280 kroner denne måneden. Renter (ca. 1 700 kroner) påløper likevel.
• Ny plan: Banken kan forlenge nedbetalingstiden med én måned, eller fordele det tapte beløpet over de resterende 36 månedene. Det gir enten en ekstra termin på slutten eller litt høyere terminbeløp.
• Totale effekter: Du får mer rom i budsjettet nå, men summen av renter du betaler gjennom hele lånets levetid øker noe. Med gebyr inkludert kan merkostnaden for én utsettelse bli 1 800–2 500 kroner i dette eksemplet.

Bruk bankens kalkulator eller be om en skriftlig oversikt før du bekrefter, så ser du hva utsettelsen koster deg totalt og hvordan den påvirker løpetiden.

Oppsummering og anbefaling

Ja, du kan ofte ta betalingsfri måned på forbrukslån – forutsatt at du oppfyller bankens vilkår og søker i tide. Ordningen kan være nyttig ved midlertidige utgifter, men den øker totalkostnaden. Ved langvarige betalingsutfordringer er strukturtiltak som refinansiering, forlenget løpetid eller budsjettjusteringer bedre løsninger.

Hvis målet er lavere kostnad og mer forutsigbar økonomi, bør du sammenligne renter og betingelser hos flere aktører. Start med en enkel sammenlikning av lån og vurder om refinansiering kan gi deg lavere terminbeløp og bedre vilkår.