Ja, i mange tilfeller kan du refinansiere forbrukslån inn i boliglån – forutsatt at du eier bolig og har nok tilgjengelig sikkerhet (ledig egenkapital). Det betyr at dyr gjeld uten sikkerhet blir bakt inn i boliglånet ditt, med betydelig lavere rente. Resultatet er ofte lavere månedskostnad og bedre oversikt. Samtidig må du oppfylle bankens krav til belåningsgrad, inntekt og kredittvurdering, og du bør vurdere totalkostnaden hvis nedbetalingstiden blir forlenget.

Kort svar: Ja, det er mulig å refinansiere forbrukslån til boliglån dersom totalbelåningen etter økningen holder seg innenfor bankens grenser (typisk maks 85 % av boligens verdi), du dokumenterer betjeningsevne og har tilfredsstillende kredittscore.

Under får du en komplett gjennomgang av vilkår, kostnader, fremgangsmåte, alternativer og vanlige fallgruver – inkludert konkrete eksempler og tall. Når du er klar for å sjekke betingelser på tvers av banker, kan en enkel sammenlikning av lån gi et raskt bilde av mulighetene.

Hva betyr det å bake forbrukslån inn i boliglånet?

Å bake inn forbrukslån i boliglånet betyr at banken øker boliglånet ditt og bruker økningen til å innfri forbruksgjelden. Dermed blir gjelden sikret med pant i boligen og får boliglånsrente, som normalt er langt lavere enn forbrukslånsrente. I praksis kan dette skje ved at du:

• Øker eksisterende boliglån i samme bank (tilleggslån/topplån).
• Flytter boliglånet til en ny bank som tilbyr bedre betingelser og samtidig innfrir forbruksgjelden.
• Tar et omstartslån hos en spesialistbank dersom du har svakere kredittprofil, men tilstrekkelig sikkerhet i bolig.

Husk: Selv om renten går ned, kan totalkostnaden bli høyere hvis du sprer gjelden over svært lang tid. Sett en realistisk nedbetalingstid for refinansieringsbeløpet.

Når lar banken deg refinansiere forbrukslån til boliglån?

Banken vurderer fire hovedområder: sikkerhet (belåningsgrad), betjeningsevne, samlet gjeldsgrad og kredittscore. Her er det viktigste:

Egenkapital og belåningsgrad

• Maks belåningsgrad for ordinært boliglån er normalt 85 % av dokumentert markedsverdi. Verdien fastsettes gjennom fersk verdivurdering eller takst.
• Ledig sikkerhet må dekke beløpet som skal refinansieres. Har du 75 % belåning i dag, kan du typisk øke boliglånet med inntil 10 prosentpoeng av boligverdien.
• Tilleggssikkerhet som kausjonist eller pant i annen eiendom kan i noen tilfeller kompensere for manglende ledig sikkerhet.

Tommelregel: Etter økningen skal totalbelåningen som oftest ikke overstige 85 % av boligens verdi.

Betjeningsevne og gjeldsgrad

• Betjeningsevne: Banken tester at du tåler renteøkning (ofte 3 prosentpoeng) og likevel kan betale.
• Gjeldsgrad: Samlet gjeld bør som hovedregel ikke overstige ca. 5 ganger brutto årsinntekt. Dette følger av gjeldende utlånspraksis og forskrifter.
• Avdrag: Lån over 60 % belåning skal normalt ha avdrag. Kun innenfor 60 % kan du få avdragsfrihet for en periode.

Bankenes praksis bygger blant annet på retningslinjer fra Finanstilsynet. Det finnes unntaksrom, men det brukes restriktivt.

Kredittscore og betalingshistorikk

• Kredittsjekk: Banken innhenter kredittdata. Mange åpne smålån, inkasso eller betalingsanmerkning svekker muligheten – men spesialistbanker kan vurdere omstartslån hvis sikkerheten er god.
• Stabil inntekt: Fast jobb eller dokumenterbare oppdrag/trygdeytelser teller positivt.

Formål og dokumentasjon

• Formål: Banken vil se at økningen brukes til å innfri dyr gjeld. Du sender inn oversikt over forbrukslån/kredittkort som skal slettes.
• Dokumentasjon: Lønnsslipp, skattemelding, kontoutskrifter, eventuell verdivurdering/takst, og oversikt over gjeldsposter.

Hvilke kostnader må du regne med?

Selv om renten på boliglånet er lavere, medfører refinansiering noen engangskostnader. Typiske poster:

• Etableringsgebyr på nytt lån/tilleggslån: ofte 1 000–3 000 kr.
• Tinglysingsgebyr for pantedokument: normalt noen hundrelapper.
• Verdivurdering/takst: 0–5 000 kr avhengig av metode og bankens krav.
• Termingebyr: små, løpende gebyrer per termin.

Mange banker håndterer innfrielsen av forbruksgjelden for deg. Da utbetales tilleggslånet direkte til kreditorene, slik at kontoene blir stengt og risikoen for re-opptak reduseres.

Eksempel: Hvor mye kan du spare?

Anta at du har 200 000 kr i forbruksgjeld til 16 % nominell rente. Førsteårs rentekostnad er da om lag 32 000 kr. Bakes dette inn i boliglånet ditt til 5 % nominell rente, faller førsteårs rentekostnad til cirka 10 000 kr. Forskjellen – rundt 22 000 kr – er ren rentebesparelse det første året, før engangskostnader.

Men nedbetalingstid har stor betydning:

• Scenario A (forbrukslån 5 år, 16 %): Månedlig ca. 4 850 kr. Totalt tilbakebetalt på 5 år omtrent 291 000 kr (renter ~91 000 kr).
• Scenario B (boliglån 20 år, 5 %): Månedlig ca. 1 320 kr. Totalt tilbakebetalt over 20 år omtrent 317 000 kr (renter ~117 000 kr).

Som du ser, gir boliglån lavere månedskostnad – men strekker du nedbetalingen veldig, kan total rente over tid bli høyere enn å nedbetale raskt på høy rente. Løsningen er å kombinere lav rente med fornuftig nedbetalingstid.

Smart grep: Legg inn en egen delnedbetalingsplan for refinansieringsbeløpet (for eksempel 5–8 år) selv om resten av boliglånet løper lenger. Da får du både lavere rente og kontroll på totalkostnaden.

Slik går du frem – steg for steg

• 1) Kartlegg status: Samle oversikt over all usikret gjeld (restgjeld, rente, kontonummer). Finn boligens verdi (takst/verdivurdering) og dagens belåningsgrad.
• 2) Sjekk rammene: Regn på hvor mye du kan øke boliglånet uten å overstige ca. 85 % av boligverdien og om gjeldsgrad/inntekt passer kravene.
• 3) Sammenlign tilbud: Kontakt egen bank og én–to konkurrenter. Bruk gjerne en enkel ulike lånetilbud-oversikt for å se betingelser raskt.
• 4) Send søknad: Kryss av for refinansiering av gjeld. Legg ved nødvendig dokumentasjon. Oppgi kontoinformasjon til kredittene som skal innfris.
• 5) Vurder totalkostnad: Sjekk effektiv rente, gebyrer og foreslått nedbetalingstid. Be om egen nedbetalingsplan for refinansieringsdelen.
• 6) Signer og innfri: Banken utbetaler til kreditorene og øker panten. Be om bekreftelse på at kreditter er avsluttet.
• 7) Følg opp: Sett eventuelt ekstraavdrag på refinansieringsbeløpet når du har rom i budsjettet.

Profftips: Forhandle om etableringsgebyr og rentemargin hvis du bytter bank med hele boliglånet. Volum og god sikkerhet gir ofte rom for bedre pris.

Hvem tilbyr dette – og til hvilke vilkår?

De fleste tradisjonelle banker tilbyr økning av boliglån til refinansiering, forutsatt at kravene om belåningsgrad, betjeningsevne og kredittscore er oppfylt. I tillegg finnes spesialistbanker som tilbyr omstartslån for kunder med svakere historikk, men med god sikkerhet i bolig. Da er renten høyere enn standard boliglånsrente, men lavere enn typiske forbrukslån.

• Ordinære banker: Lavest rente, strengest krav. Best for stabile økonomier og belåning under 85 %.
• Spesialistbanker: Mer fleksible med betalingsanmerkninger/inkasso, men høyere rente og gebyrer.

Start gjerne bredt og snevre inn etter at du har fått konkretiserte tilbud. En rask sammenlikning av lån kan vise hvilke banker som er mest aktuelle for din situasjon.

Alternativer hvis det ikke går

• Refinansiering uten sikkerhet: Samle smålån/kreditter i ett større forbrukslån med lavere rente enn du har i dag. Gir ofte oversikt og lavere kostnad, men fortsatt høyere rente enn boliglån.
• Bytte bank med boliglån: Noen banker vurderer boligverdi/inntekt annerledes. Flytting kan åpne for inkludering av gjeld.
• Medlåntaker/kausjon: En solid medlåntaker eller kausjonist kan styrke søknaden. Krever god dialog og forståelse for risiko.
• Omstartslån: For deg med betalingsanmerkninger men god sikkerhet. Høyere rente enn standard boliglån, men lavere enn forbrukslån.
• Stram nedbetaling: Behold gjelden der den er, men øk avdragene maksimalt og kutt unødvendige kredittlinjer.
• Forhandle med kreditor: Be om lavere rente, betalingsutsettelse eller rentefrys i en periode for å komme à jour.

Har du ikke bolig eller ledig sikkerhet, er samlelån uten sikkerhet ofte neste beste løsning – forutsatt at du ikke forlenger nedbetalingstiden for mye.

Vanlige fallgruver og hvordan du unngår dem

• For lang løpetid: Lav månedskostnad frister, men lang løpetid kan gjøre totalrenten høy. Sett egen plan for refinansieringsdelen.
• Å holde kredittkort åpne: Steng og klipp kortene som innfris. Ellers øker risikoen for å bygge ny gjeld.
• Ingen buffer: En liten bufferkonto hindrer at du faller tilbake til kredittkort ved uforutsette utgifter.
• Ikke sammenligne: To–tre tilbud er ofte nok til å presse ned rentemargin og gebyrer.
• Glemmer gebyrer: Inkluder etablerings- og tinglysingsgebyr i regnestykket før du bestemmer deg.

Sjekk alltid effektiv rente, ikke bare nominell. Effektiv rente fanger opp gebyrer og betalingsfrekvens, og gjør tilbud sammenlignbare.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg refinansiere forbrukslån til boliglån med betalingsanmerkning?

Ja, det kan være mulig hos spesialistbanker som tilbyr omstartslån – men du må ha god sikkerhet i bolig. Renten blir høyere enn i ordinære banker, og gebyrene kan være større.

Hvor mye egenkapital trenger jeg?

Som tommelfingerregel må samlet belåning etter refinansiering være under ca. 85 % av markedsverdi. Har du belåning på 70 %, kan du typisk låne opp til 15 prosentpoeng av verdien, gitt at inntekt og gjeldsgrad er innenfor kravene.

Hvor lang tid tar prosessen?

Alt fra noen dager til et par uker. Det avhenger av hvor raskt du leverer dokumentasjon, behov for ny verdivurdering og bankens saksbehandlingstid.

Bør jeg refinansiere om renten er på vei opp?

Som oftest ja – fordi boliglånsrenten normalt er vesentlig lavere enn forbrukslånsrenten uansett. Poenget er å få ned den dyreste renten først. Vurder samtidig fastrente for forutsigbarhet hvis det passer situasjonen din.

Kan jeg bruke mellomfinansiering?

Ved kjøp/salg av bolig kan mellomfinansiering være aktuelt. For ren refinansiering av forbruksgjeld er det vanligst å øke eksisterende pant direkte, ikke mellomfinansiere.

Oppsummert: Ja, du kan ofte refinansiere forbrukslån til boliglån hvis du har ledig sikkerhet og oppfyller bankens krav. Fokuser på god dokumentasjon, realistisk nedbetalingsplan og konkurranseutsett bankene før du signerer. Bruk gjerne en enkel oversikt over ulike lånetilbud for å se hvor du får best vilkår.