Ja – du kan vanligvis samle flere smålån, kredittkort og delbetalinger i ett nytt lån. Dette kalles refinansiering, og målet er lavere effektiv rente, færre gebyrer og bedre oversikt. I praksis søker du om ett nytt lån som brukes til å innfri alle de gamle. Det kan gjøres uten sikkerhet (forbrukslån) eller med sikkerhet i bolig. Nedenfor går vi gjennom når det lønner seg, hvordan du gjør det steg for steg, hva det koster, og hvilke krav banker typisk stiller.

Kort fortalt: Å refinansiere flere lån til ett er ofte smart dersom du får lavere effektiv rente og ikke unødvendig forlenger nedbetalingstiden. Det gir enklere økonomi og kan kutte kostnader betydelig.

Hva innebærer det å samle flere lån til ett?

Refinansiering betyr at du tar opp ett nytt lån for å betale ned og avslutte eksisterende lån og kreditter. Du går fra mange små trekk med ulike renter og gebyrer, til én faktura med én rente. Effekten du er ute etter er lavere totalkostnad og bedre kontroll.

Du kan refinansiere usikrede lån (forbrukslån, kredittkort, delbetalinger) med et nytt usikret lån, eller du kan bake gjelden inn i boliglånet dersom du har ledig sikkerhet. Har du bolig og lav nok belåningsgrad, kan du ofte få vesentlig lavere rente med sikkerhet enn uten.

Et nytt lån for refinansiering utbetales som regel direkte til dine gamle kreditorer. Målet er at alle småkreditter lukkes samme uke som utbetalingen skjer.

Når lønner det seg å refinansiere?

Det lønner seg når summen av effektiv rente og gebyrer på nytt lån er lavere enn hva du betaler i dag – og spesielt dersom du samtidig klarer å holde nedbetalingstiden omtrent lik. Det handler altså ikke bare om rente, men også om gebyrer og løpetid.

Typiske signaler på at refinansiering kan være lurt:

• Mange småkreditter med termingebyr hver for seg (30–75 kr per kreditt).
• Høy effektiv rente på kredittkortsaldo (ofte 20–35 % effektiv).
• Uoversiktlige forfall som gir risiko for purregebyr.
• Mulighet for sikkerhet i bolig som gir lavere rente.

Eksempel: Du har tre kreditter på til sammen 120 000 kroner. Effektiv rente i snitt er 25 %, og du betaler 3 x 45 kr i månedsgebyrer. Et nytt refinansieringslån uten sikkerhet til effektiv 13,9 %, med 45 kr månedsgebyr, og samme gjenværende løpetid, kan redusere månedskostnaden betydelig. Over 3 år kan besparelsen bli mange tusen kroner – selv etter etableringsgebyr.

Pass på at lavere månedsbeløp ikke skyldes mye lengre løpetid alene. Lenger løpetid gir mer renter totalt. Sikt på kortest mulig løpetid du tåler.

Slik refinansierer du steg for steg

1) Kartlegg all gjeld

Samle oversikt over saldo, nominell og effektiv rente, terminbeløp, forfallsdatoer og eventuelle gebyrer. Sjekk også Gjeldsregisteret for å få oppført usikret gjeld som banker rapporterer inn.

2) Velg strategi: med eller uten sikkerhet

Har du bolig og total belåning under ca. 85 % av verditakst, kan refinansiering med sikkerhet gi klart lavere rente. Hvis ikke, vurder et usikret refinansieringslån. Søk gjerne hos flere tilbydere samtidig for å se beste betingelser.

3) Sammenlign tilbud

Sammenlign effektiv rente, etableringsgebyr, månedsgebyr og total kostnad over ønsket løpetid. Du kan starte med en enkel sammenlikning av lån for å se nivåene i markedet før du velger å søke.

4) Søk og legg ved dokumentasjon

Vanlig dokumentasjon er lønnsslipp (1–3 mnd), siste skattemelding, kontoutskrift og oversikt over gjelden som skal innfris. Mange banker tilbyr digital innhenting. Signering skjer som regel med BankID.

5) Utbetaling, innfrielse og bekreftelse

Ved innvilgelse utbetales lånet som oftest direkte til kreditorene. Be om skriftlig bekreftelse på at alle gamle kreditter er avsluttet. Oppdater eventuelle AvtaleGiroer og eFaktura for å unngå dobbeltbetaling.

6) Oppfølging og nedbetaling

Sett opp en plan for ekstra avdrag når du kan. Ekstra nedbetaling reduserer rentekostnader og gjør refinansieringen mer lønnsom over tid.

Sørg for at kredittkort og gamle delbetalingsavtaler blir permanent stengt, ikke bare nedbetalt. Ellers er det lett å bygge opp saldo på nytt.

Krav og vilkår: Hvem får innvilget?

• Alder: Minimum 18 år, ofte 20–23 år for usikrede lån.
• Inntekt: Stabil, dokumenterbar inntekt. Mange banker har minst 200–250 000 kr i årsinntekt som veiledende krav.
• Kredittsjekk: Betalingshistorikk, gjeldsgrad og disponibel inntekt vurderes. Lav gjeldsgrad og ordnet økonomi gir bedre rente.
• Betalingsanmerkning: For usikret refinansiering er dette normalt avslag. Noen banker kan likevel innvilge refinansiering med sikkerhet i bolig, forutsatt at anmerkninger slettes ved oppgjør.
• Statsborgerskap/opphold: Bosatt i Norge og folkeregistrert adresse. Krav kan variere.

Har du midlertidige utfordringer, kontakt kreditorene og be om betalingsutsettelse eller nedbetalingsplan. Kommunen og NAV tilbyr gratis økonomisk rådgivning som kan være et godt første steg, spesielt ved betalingsanmerkninger eller inkasso.

Jo bedre egen oversikt, jo lavere risiko oppfatter banken – og jo bedre betingelser kan du få. Legg ved dokumentasjon som viser stabil betalingsevne.

Kostnader ved refinansiering

• Etableringsgebyr: Typisk 0–1 500 kr (usikret). Med sikkerhet kan gebyret være høyere grunnet tinglysning og takst.
• Termingebyr: Ofte 0–75 kr per måned. Ett samlet lån betyr som regel færre gebyrer totalt.
• Rente: Usikret refinansiering ligger ofte i området 9–23 % nominell (effektiv kan bli 11–30+ %). Med sikkerhet i bolig kan renten være betydelig lavere, men avhenger av belåningsgrad og risikovurdering.
• Andre kostnader: Tinglysning, eventuell verditakst (ved sikkerhet), og rentekompensasjon frem til innfrielsesdato på gamle lån.

Eksempel, enkel beregning: 150 000 kr i usikret gjeld fordelt på tre kreditter, effektiv rente i snitt 24 %, gjenværende løpetid 4 år, antas å gi rundt 4 700–5 000 kr per måned inkl. gebyrer. Samling i ett lån til effektiv 13,5 % og 45 kr termingebyr kan redusere månedskostnaden med 800–1 300 kr, avhengig av nøyaktige vilkår. Husk at tallene er veiledende; bruk bankens lånekalkulator for eksakte tall.

Sammenlign alltid effektiv rente – det er den som inkluderer gebyrer og gjør ulike tilbud sammenlignbare.

Usikret eller med sikkerhet i bolig?

Usikret refinansiering

Passer når du ikke har sikkerhet, eller ønsker å holde boliglån adskilt. Det går raskt å søke, og utbetaling skjer ofte innen få dager. Rente er høyere enn med sikkerhet, men lavere enn typisk kredittkortrente.

Refinansiering med sikkerhet

Passer når du har ledig sikkerhet i bolig og vil ha lavest mulig rente. Du kan enten øke eksisterende boliglån (rammelån/fleksilån) eller ta et nytt sekundærlån. Prosessen tar lenger tid og kan kreve takst og tinglysning, men gir ofte klart lavere kostnader.

Bruk av låneformidler

Mange velger en formidler som sender søknaden til flere banker samtidig. Det sparer tid og kan gi bedre konkurranse om deg som kunde. Start gjerne med å se ulike lånetilbud før du søker, så vet du hva du kan forvente.

Har du betalingsanmerkning, kan enkelte banker hjelpe dersom hele lånet går til å slette anmerkninger og det tas sikkerhet i bolig. Uten sikkerhet er det sjelden mulig.

Vanlige fallgruver og hvordan du unngår dem

• Forlenger løpetiden for mye: Gir lavere månedskostnad, men høyere totalkostnad. Sett en realistisk, men kort nedbetalingstid.
• Lar gamle kredittkort stå åpne: Lukk kort og kreditter når de er innfridd for å unngå ny gjeldsoppbygging.
• Glemmer gebyrene: Termingebyr og etablering trekker opp effektiv rente. Sammenlign på effektiv, ikke nominell.
• Én bank, ett tilbud: Uten å sammenligne kan du gå glipp av tusenlapper i besparelse. Søk hos flere eller bruk formidler.
• Ignorerer forsikringer og tillegg: Låneforsikring kan være nyttig for noen, men øker kostnaden. Vær bevisst.

Refinansiering skal gi lavere totalkostnad og bedre kontroll. Hvis ikke, er det bedre å reforhandle med kreditorer eller be om rådgivning.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg refinansiere flere lån til ett uten sikkerhet?

Ja. De fleste banker tilbyr refinansieringslån uten sikkerhet, ofte fra 10 000 til 500 000 kroner, avhengig av inntekt og kredittscore.

Hva om jeg har betalingsanmerkning?

Vanligvis avslag på usikret lån. Med sikkerhet i bolig kan noen banker tilby refinansiering som samtidig sletter anmerkningen ved oppgjør. Alternativt kan du jobbe med kreditorer for splittede avdragsordninger eller søke kommunal rådgivning.

Er det dyrt å innfri gamle lån?

For usikrede lån er innfrielse normalt gebyrfritt utover renter frem til oppgjørsdato. Fastrentelån kan ha bruddgebyr, men forbrukslån er som regel flytende rente.

Hvor lang tid tar prosessen?

Usikret refinansiering: ofte 1–5 virkedager fra komplett søknad til innfrielse. Med sikkerhet i bolig: gjerne 1–3 uker, avhengig av takst og tinglysning.

Påvirker refinansiering kredittscoren?

Kortsiktig kan flere kredittsjekker påvirke score noe. Langsiktig vil færre åpne kreditter, færre forfall og bedre betalingshistorikk ofte virke positivt.

Slik sammenligner du tilbud effektivt

• Samme løpetid: Be om tilbud med identisk løpetid for å sammenligne epler med epler.
• Effektiv rente: Rangér etter effektiv rente og total kostnad over perioden.
• Gebyrer: Sjekk etableringsgebyr, termingebyr og eventuelle kostnader for ekstraavdrag.
• Fleksibilitet: Mulighet for betalingsutsettelse og ekstra nedbetaling uten kostnad.

Skal du raskt få et bilde av markedet, kan du starte på vår enkle oversikt for sammenlikning av lån og bruke den som referanse når du mottar konkrete personlige tilbud.

Sjekkliste før du signerer

• Har du lavere effektiv rente enn dagens snitt?
• Er løpetiden fornuftig (ikke unødvendig lang)?
• Er alle gamle lån inkludert i innfrielsesplanen?
• Er kredittkort og delbetalinger stengt etter oppgjør?
• Har du plan for ekstra avdrag ved romsligere måneder?

Gjør du disse punktene, vil refinansiering av flere lån til ett ofte gi lavere kostnader og en mer forutsigbar økonomi.