Ja, i mange tilfeller kan du øke lånebeløpet på et eksisterende forbrukslån. Dette kalles gjerne en låneøkning, tilleggsutlån eller økning av kredittramme. Banken vurderer en økning som en ny kredittvurdering, så du må som regel sende inn oppdatert informasjon om inntekt, gjeld og utgifter. Nedenfor går vi gjennom hvordan du gjør det steg for steg, hvilke krav som gjelder, hva det koster, og når det heller lønner seg å refinansiere i en annen bank.

Viktig: Å øke et forbrukslån gir mer gjeld og høyere totalkostnad. Vurder om behovet er nødvendig og om nedbetalingsplanen er realistisk før du søker.

Hva betyr det å øke lånebeløpet?

Å øke et eksisterende forbrukslån betyr at du søker om mer kreditt i samme avtale. Noen banker slår sammen det du allerede skylder og det nye beløpet til ett lån med oppdatert rente og ny nedbetalingsplan. Andre oppretter et tilleggslån som knyttes til samme kundeforhold, men med egen plan. Funksjonelt ender det ofte likt: du betaler ned en høyere saldo, eventuelt over noe lengre tid.

Begrepene du kan møte:

• Låneøkning/tilleggsutlån: Mer låneramme i samme bank, samme produkttype.
• Refinansiering i samme bank: Eksisterende lån «nulles ut» og erstattes med en ny låneavtale med høyere saldo.
• Rammekreditt: En fleksibel kredittramme (likner kredittkort). Da «øker» du ved å trekke mer, så lenge du holder deg innenfor rammen.

For boliglån brukes ofte begreper som rammelån eller «øke innenfor boligverdi». Denne artikkelen tar primært for seg usikret forbrukslån, men prinsippene om kredittvurdering er de samme.

Hvilke krav ser banken på?

Selv om du allerede er kunde, er en økning alltid en ny kredittbeslutning. De viktigste punktene banken vurderer er:

• Alder og folkeregistrering: Minst 18 år (noen banker 20–23 år), bosatt i Norge.
• Inntekt: Stabil og tilstrekkelig inntekt til å betjene høyere gjeld. Lønnsslipper og/eller skattemelding kan kreves.
• Betjeningsevne: Budsjettberegning med sikkerhetsmargin for renteøkninger og levekostnader.
• Gjeldsgrad: Total gjeld i forhold til bruttoinntekt. Mange banker er forsiktige over ~5x inntekt.
• Kredittscore og betalingshistorikk: Betalingsanmerkninger er som regel diskvalifiserende. God betalingshistorikk hos samme bank er en fordel.
• Gjeldsregister: Banken henter opplysninger om all usikret gjeld (kredittkort, andre forbrukslån). Du kan selv kontrollere egne tall hos Gjeldsregisteret.

Selv små økninger (for eksempel 5–20 000 kroner) kan utløse full kredittsjekk og dokumentasjonskrav. Det er normalt og skjer automatisk.

Slik øker du lånet: steg for steg

• 1) Kartlegg behovet: Skriv ned hva pengene skal brukes til og hvor raskt du realistisk kan betale tilbake.
• 2) Sjekk eksisterende vilkår: Logg inn i banken og se gjenværende saldo, rente, gebyrer og gjenstående løpetid.
• 3) Se helheten: Hent oversikt over all usikret gjeld i Gjeldsregisteret. Dette er de samme tallene banken vurderer.
• 4) Forbered dokumenter: Lønnsslipper (typisk 1–3 mnd.), skattemelding, og eventuelt arbeidskontrakt.
• 5) Søk om økning i nettbanken: Velg «øke lån»/«tilleggsutlån» og fyll inn ønsket beløp. Oppgi formål – det kan påvirke vurderingen.
• 6) Sammenlign alternativer: Hent tilbud i flere banker/låneformidlere samtidig for å teste om du får bedre rente andre steder. Bruk gjerne vår sammenlikning av lån før du bestemmer deg.
• 7) Signer og oppdater budsjettet: Les betingelsene nøye (effektiv rente, gebyrer, løpetid). Signer med BankID og juster budsjettet så du treffer forfallsdatoene.

Tips: Sett opp automatisk trekk. Mange betalingsproblemer oppstår fordi regninger «glipper». Autotrekk senker risikoen for gebyrer og rentepåslag.

Kostnader når du øker et forbrukslån

Kostnaden ved å øke lånet bestemmes av rente, gebyrer og løpetid. Husk at banken ofte utsteder en ny nedbetalingsplan – da kan både renten og gebyrene endres.

• Nominell vs. effektiv rente: Effektiv rente inkluderer gebyrer (etablering og termingebyr). To lån med lik nominell rente kan bli ulikt dyre når gebyrer tas med.
• Etableringsgebyr: Mange banker tar et nytt gebyr ved økning/refinansiering (for eksempel 0–1 200 kroner). Spør banken om de kan redusere eller frafalle gebyret.
• Termingebyr: Små månedsgebyrer (typisk 30–75 kroner) øker den effektive renten, særlig på lavere lånebeløp.
• Løpetid: Lengre løpetid gir lavere månedskostnad, men høyere total rente over tid.

Illustrerende eksempel (forenklet):

• Før: 80 000 kr, nominell rente 15,9 %, 3 år igjen. Månedlig betaling ca. 2 804 kr + termingebyr.
• Etter økning i samme bank: 100 000 kr, samme rente, ny løpetid 4 år. Månedlig betaling ca. 2 826 kr + termingebyr. Du låner mer, men fordi løpetiden forlenges, blir månedsbeløpet omtrent likt – den totale rentekostnaden blir derimot klart høyere.
• Alternativ i ny bank: 100 000 kr, bedre rente (f.eks. 12 % nominell), 4 år. Månedlig betaling ca. 2 652 kr + termingebyr. Totalkostnaden kan bli lavere enn i egen bank.

Tallene er eksempler. Din rente settes individuelt etter kredittvurdering. Se alltid på effektiv rente og totalkostnad, ikke bare månedsbeløpet.

Når lønner det seg å øke i samme bank?

• Raskt og enkelt: Når du trenger rask avklaring, og banken din gir konkurransedyktig rente.
• Liten økning: Ved små beløp (f.eks. under 20–30 000 kr) der etableringsgebyr og styret med bankbytte kan spise opp gevinsten.
• God historikk: Hvis du har perfekt betalingshistorikk, kan banken gi bedre betingelser internt.

Bytte bank kan lønne seg når:

• Høyere rente hos dagens bank: Et lite rentekutt hos ny aktør kan gi stor utslag på totalkostnad.
• Du vil samle gjeld: Refinansiering av kredittkort og smålån i ett nytt lån kan gi lavere effektiv rente og færre gebyrer.
• Du ønsker kortere løpetid: Noen banker lar deg sette strammere nedbetaling uten å straffe med høyere gebyrer.

Før du bestemmer deg, vurder å sjekke ulike lånetilbud for å se hvor rentenivået ligger for din profil.

Alternativer til å øke lånet

• Refinansiering i ny bank: Ett nytt lån som innfrir og erstatter eksisterende gjeld (pluss eventuell økning). Ofte gunstig om du får lavere effektiv rente.
• Samlelån: Slår sammen flere kreditter til én faktura. Gir bedre oversikt og kan redusere gebyrer.
• Rammekreditt: Fleksibel løsning der du bare betaler renter på det du faktisk bruker. Passer for variable behov, men krever disiplin.
• Mid­lertidig avdragsfrihet: Fri­gjør likviditet kortsiktig, men øker totalkostnaden. Brukes med varsomhet.
• Bruke oppsparte midler: Ofte billigst hvis du har buffer. Vurder å etterfylle buffer over tid.

Har du kredittkortgjeld med høy rente, bør du vurdere å refinansiere kortgjelden først. Effekten av lavere rente er størst på den dyreste gjelden.

Ofte stilte spørsmål

Påvirkes renten når jeg øker lånet?

Ja, renten kan justeres ved økning eller refinansiering, basert på ny vurdering av risiko, gjeldsgrad og inntekt. Det er ikke uvanlig å få en litt annen rente enn før – både opp eller ned.

Hvor lang tid tar det?

Alt fra noen minutter til et par virkedager. Har banken automatisert prosess og du laster opp dokumenter raskt, går det fort. Manuell vurdering og ekstra dokumentkontroll kan ta lenger tid.

Påvirker dette kredittscoren min?

Ja. En søknad utløser kredittsjekk, og høyere gjeld kan svekke score. God betalingshistorikk og lav gjeldsgrad trekker i motsatt retning over tid.

Må jeg endre nedbetalingsplanen?

Nesten alltid. Banken lager ny plan ved økning eller nytt lån. Du kan ofte velge kortere eller lengre løpetid innenfor bankens rammer.

Kan alle øke et lån?

Nei. Avslag kan komme ved høy gjeldsgrad, lav inntekt, svak kredittscore eller betalingsanmerkninger. Banken kan også tilby et lavere beløp enn du søker om.

Hva med gebyrer og forsikringer?

Ny etablering/økning kan utløse nytt etableringsgebyr, samt eventuelt termingebyr. Har du betalingsforsikring, kan denne justeres i henhold til nytt beløp – sjekk vilkårene.

Sjekkliste før du øker lånet

• Har du vurdert alternativer? Refinansiering eller samlelån kan gi lavere effektiv rente.
• Tåler budsjettet en rentestigning? Legg inn 2–3 prosentpoeng margin.
• Er løpetiden passende? Kortere løpetid = høyere månedskostnad, men lavere totalkostnad.
• Er formålet nødvendig? Unngå å finansiere forbruk som raskt taper verdi.
• Har du sammenlignet tilbud? Sjekk vår sammenlikning av lån før du binder deg.

Konklusjon: Du kan ofte øke et eksisterende forbrukslån, men behandle det som en ny lånebeslutning. Sammenlign effektiv rente, gebyrer og totalkostnad. Dersom en annen bank gir bedre vilkår, kan refinansiering være smartere enn å øke i samme bank.