Ja, i mange tilfeller kan du øke lånebeløpet etter at et forbrukslån er godkjent, men det skjer ikke automatisk. Banken må vurdere deg på nytt, og økningen behandles som en egen kredittvurdering. Under forklarer vi når det er mulig, hvordan du går frem trinn for trinn, hva det koster, og hvilke alternativer som kan være smartere – slik at du kan ta en trygg og informert beslutning.

Hva betyr det å øke lånebeløpet?

Å øke lånebeløpet betyr at du søker om mer kreditt etter at lånet ditt allerede er innvilget og utbetalt. I praksis skjer det på tre måter:

• Tilleggslån hos samme bank: Du beholder eksisterende lån og får et ekstra beløp utbetalt som en ny kredittavtale, eller som en utvidelse av den du har.
• Ny kredittramme (fleksibelt lån): Har du rammekreditt/brukslån, kan banken øke kredittrammen hvis betjeningsevnen din tillater det.
• Refinansiering: Du søker et nytt lån (ofte hos en annen aktør), innfrir det gamle, og får samtidig utbetalt et ekstra beløp.

Kort fortalt: Det er mulig å øke lånebeløpet, men du må som regel gjennom en ny søknad og kredittvurdering – og totalprisen på lånet kan endre seg.

Når er det mulig, og når er det vanskelig?

Banken vurderer alltid risiko og betalingsevne før de øker et usikret lån. Følgende momenter teller positivt:

• Stabil inntekt og forutsigbare utgifter.
• Ingen betalingsanmerkninger og ryddig historikk i gjeldsregisteret.
• God betalingshistorikk på eksisterende lån (ingen forsent betaling).
• Lav total gjeldsbelastning i forhold til inntekt.

Faktorer som kan gjøre en økning vanskelig eller umulig:

• Nylig opptak av lånet (få uker): Banken kan be deg vente til de har sett betaling over noen måneder.
• Økt risiko siden sist (lavere inntekt, mer gjeld, høyere utgifter).
• Betalingsanmerkninger eller nylige inkassosaker.
• Stramme interne kredittregler hos banken.

Vær også klar over angrerett på kredittavtaler: Fristen er normalt 14 dager. Angrerett i seg selv gir ikke tilgang til mer lån; det er kun en rett til å gå fra avtalen.

Tre hovedveier for å øke lånebeløpet

1) Tilleggslån hos samme bank

Du søker om et ekstra beløp hos banken der du allerede har lånet. Banken henter oppdaterte data fra gjeldsregisteret, vurderer økonomien din og gir tilbud hvis alt er i orden. Tilleggslån kan enten utbetales som en ny avtale med egen nedbetaling, eller slås sammen med eksisterende lån.

• Fordeler: Raskere prosess, kjente vilkår, enkelt å administrere.
• Ulemper: Etableringsgebyr på nytt beløp, mulig høyere effektiv rente, og du blir låst til samme tilbyder.

2) Øke kredittramme i fleksibel kreditt

Har du rammekreditt (brukslån/fleksilån) kan banken øke rammen etter ny vurdering. Du betaler renter på det du faktisk bruker, og har vanligvis en minimumsbetaling per måned.

• Fordeler: Fleksibel bruk, ingen ny utbetaling nødvendig, ofte rask behandling.
• Ulemper: Høyere rente enn tradisjonelle nedbetalingslån, fare for å bære gjeld over lengre tid.

3) Refinansiering med økning

Du søker nytt lån – gjerne via en megler som henter flere tilbud – for å innfri eksisterende lån og samtidig få utbetalt ekstra. Her kan du få lavere rente om profilen din har styrket seg, eller en annen bank priser deg bedre.

• Fordeler: Mulighet for lavere effektiv rente, rydding i økonomien ved å samle flere lån, forutsigbar nedbetaling.
• Ulemper: Nye gebyrer, mulig lengre løpetid og høyere totalkostnad om du strekker nedbetalingen.

Før du velger, kan det være lurt å se gjennom ulike lånetilbud for å vurdere kostnader og vilkår mot hverandre.

Slik søker du om å øke lånebeløpet

• 1) Avklar behov og maks grense: Skriv ned hvor mye ekstra du trenger og hvorfor. Sett også en øvre grense du ikke vil overstige.
• 2) Sjekk økonomien: Finn frem siste lønnsslipp, skattemelding, og oversikt over gjeld/utgifter. Vær realistisk på betjeningsevne.
• 3) Snakk med banken: Spør om mulighet for tilleggslån eller økt ramme, vilkår, gebyrer og forventet saksbehandlingstid.
• 4) Sammenlign tilbud: Hent gjerne alternative tilbud via en formidler eller egen innsats. Bruk gjerne vår sammenlikning av lån for å få oversikt.
• 5) Send søknad: Oppgi riktig informasjon, last opp dokumentasjon, og signér elektronisk.
• 6) Vurder tilbudet nøye: Se på effektiv rente, gebyrer, løpetid og total kostnad. Ikke bare på månedssummen.
• 7) Plan for nedbetaling: Sett opp budsjett og automatiske trekk for å unngå gebyrer og forsent betaling.

Tips: Be om et tilbud både med samme løpetid som du har i dag og et med uendret månedssum. Da ser du hva som er billigst totalt.

Krav og vurderinger banken gjør

Banken er forpliktet til å gjøre en forsvarlig kredittvurdering etter finansavtaleloven. Det innebærer at de vurderer om du kan betjene en høyere gjeld på en trygg måte. Typiske krav og sjekkpunkter:

• Alder: Minimum 18 år (noen krever 20–23 år).
• Inntekt: Fast og tilstrekkelig inntekt; midlertidige inntekter kan vektes lavere.
• Gjeldsregister: All usikret gjeld sjekkes, inkludert kredittkort og rammekreditter.
• Betalingsanmerkninger: Som regel avslag inntil anmerkninger er slettet.
• Betjeningsevne: De beregner om du tåler høyere rente og uforutsette utgifter.

Myndighetene forventer ansvarlig kredittgivning, og banker følger veiledning fra blant annet Finanstilsynet. Dette betyr at en økning kan avslås selv om du tidligere fikk lån – fordi situasjonen din eller markedet har endret seg.

Kostnader ved å øke lånebeløpet

Å øke lånet kan endre både månedssum og totalkostnad. Se spesielt på:

• Etableringsgebyr: Nytt tilleggslån har som regel et nytt etableringsgebyr.
• Termingebyr: Kan øke hvis du får et ekstra lån med egen termin.
• Effektiv rente (totalkost): Påvirkes av både nominell rente, gebyrer og løpetid.
• Løpetid: Lenger tid gir lavere månedssum, men ofte høyere totalkostnad.

Eksempelberegninger

Si at du ønsker å øke med 50 000 kr som eget tilleggslån over 3 år. Antar nominell rente 16 %, etableringsgebyr 900 kr og termingebyr 45 kr/mnd.

• Omtrentlig månedlig betaling: ca. 1 760 kr.
• Renter over 36 mnd: ca. 13 300 kr.
• Gebyrer: 900 kr (etablering) + 45×36 = 1 620 kr.
• Totalkostnad: ca. 50 000 + 13 300 + 1 620 + 900 = 65 820 kr.

Hvis du i stedet refinansierer hele lånet ditt og legger til 50 000 kr ekstra, kan du få lavere rente, men ender kanskje med lengre løpetid. Det kan gi lavere månedskostnad, men høyere totalpris. Regn alltid på totalen før du bestemmer deg.

Tallene over er kun illustrative. Dine vilkår vil avhenge av kredittscore, inntekt, øvrig gjeld, og bankens prisingsmodell.

Når lønner det seg – og når bør du la være?

• Fornuftig bruk: Konsolidering av dyr kredittkortgjeld, nødvendig bilreparasjon for å komme deg på jobb, eller kortvarige likviditetsbehov med klar tilbakebetalingsplan.
• Unngå: Finansiering av forbruk som raskt taper verdi (dyr elektronikk, ferier) uten en solid plan for rask nedbetaling.
• Signal om overbelastning: Hyppige forespørsler om økning kan tyde på for stramt budsjett – vurder heller kutt i utgifter eller inntektsøkning.

For uavhengig veiledning kan du se Forbrukerrådet for informasjon om lån, renter og privatøkonomi.

Alternativer til å øke lånebeløpet

• Refinansier og samle: Har du flere smålån/kredittkort, kan samling gi lavere rente og bedre oversikt.
• Sikkerhet i bolig: Har du bolig og ledig sikkerhet, kan rammelån/ekstra boliglån være betydelig billigere enn usikret kreditt. Husk risikoen ved pant i bolig.
• Kort ned løpetiden: I stedet for mer lån, betal ned raskere for å frigjøre likviditet på sikt.
• Øk inntekten/kutt kostnader: En ekstra inntektskilde eller justering i budsjettet kan gjøre at du slipper å låne mer.

Dersom du velger sikkerhet i bolig, vær bevisst at mislighold kan føre til tvangssalg. Billigere rente kommer med høyere risiko.

Sjekkliste før du sender søknad

• Behov definert: Hvor mye, og til hva?
• Budsjett: Tåler du ny månedssum med margin?
• Tilbud sammenlignet: Har du sett minst to alternativer?
• Løpetid: Kortest mulig innenfor komfortabel betaling.
• Gebyrer: Etablering, termingebyr og evt. andre kostnader.
• Plan B: Hva gjør du hvis inntekten faller midlertidig?

Vanlige fallgruver

• Fokus kun på månedsbeløp: Lavere månedsbeløp via lengre løpetid kan koste dyrt totalt.
• Ignorerer gebyrer: Gebyrer trekker opp effektiv rente – spesielt ved små beløp.
• Repeterende økninger: Flere påfølgende økninger kan eskalere gjelden.
• Mangelfull dokumentasjon: Forsinker behandling og kan gi dårligere tilbud.

Unngå å bruke økt lån til å dekke varige underskudd i budsjettet. Da må årsaken angripes – ikke symptomet.

Kort oppsummert

• Mulig, men ikke garantert: Økning krever ny kredittvurdering og kan avslås.
• Flere veier: Tilleggslån, økt ramme eller refinansiering – velg det som passer økonomien din.
• Se totalen: Sammenlign effektiv rente, gebyrer og løpetid – ikke bare månedssum.
• Handle ryddig: Lag plan for nedbetaling og bygg buffer for uforutsette utgifter.

Med riktig forarbeid og ærlige tall kan du finne en løsning som dekker behovet uten å gjøre økonomien sårbar. Vurder å hente inn flere tilbud før du bestemmer deg.