Ja – du kan få forbrukslån selv om du har gjeld fra før, men godkjenningen avhenger av om du oppfyller lovpålagte krav og bankens vurdering av risiko. Kort fortalt ser långiver på helheten: hvor stor den samlede gjelden din er i forhold til inntekten (5x-regelen), om du har betalingsanmerkninger, hvordan betjeningsevnen din ser ut i et nøkternt budsjett, og hva slags gjeld du allerede har (for eksempel kredittkort og delbetaling). For mange lønner det seg å vurdere refinansiering eller å samle gjeld før man søker nytt lån – både for å øke sjansen for ja, og for å få lavere kostnader.

Nedenfor forklarer vi i detalj hvilke krav som gjelder, hvordan banker vurderer søknaden, hva du kan gjøre for å øke sjansen for innvilgelse, og når det lønner seg å samle lån fremfor å ta opp et nytt.

Hva avgjør om du får lån?

Banken gjør en samlet vurdering av risiko og om du kan betjene mer gjeld. Dette er faktorene som veier tyngst:

• Total gjeld i forhold til inntekt: Samlet gjeld (inkludert kredittkortgrenser) skal normalt ikke overstige 5 ganger brutto årsinntekt.
• Betjeningsevne: Budsjett basert på inntekt, skatt, bo- og levekostnader (ofte SIFO-satser), stresset med høyere rente.
• Kredittscore og historikk: Betalingshistorikk, alder på kredittforhold, stabilitet i inntekt og adresse.
• Betalingsanmerkninger: Aktive anmerkninger/inkasso gir som hovedregel avslag på usikret lån.
• Type gjeld: Rammekreditter og kredittkort kan trekke ned (høy ubenyttet ramme oppfattes som potensiell risiko).

Husk at banken ser på helheten. To personer med lik inntekt og gjeld kan få ulike svar avhengig av stabilitet i jobben, bo- og familieforhold, og hvordan gjelden er sammensatt.

Regler og minstekrav du må kjenne til

I Norge følger banker en utlånsforskrift som også omfatter usikrede lån. Det betyr blant annet:

• 5x gjeldsgrad: Total gjeld (boliglån, studielån, billån, forbrukslån, kredittkortgrenser osv.) skal normalt ikke overstige 5 ganger brutto årsinntekt.
• Rentestress: Budsjettet skal tåle en renteøkning på minst 5 prosentpoeng.
• Fleksibilitetskvote: Banker kan gjøre unntak for en liten andel søknader (typisk inntil 5 %), men dette brukes restriktivt.
• Alder og bosted: Minst 18 år, ofte 20–23 år som minimum hos enkelte. Folkeregistrert i Norge.
• Betalingsanmerkning: Usikrede lån innvilges normalt ikke med aktiv anmerkning.

Banken innhenter opplysninger fra gjeldsregistrene for å få korrekt bilde av usikret gjeld og kredittgrenser. Les mer om hva som registreres hos Gjeldsregisteret. Du kan også lese mer om krav til ansvarlig utlånspraksis hos Finanstilsynet.

Viktig: I gjeldsregistrene teller kredittkort som kredittgrense, ikke saldo. Har du tre kort med 50 000 kroner i grense hver, regnes 150 000 kroner som gjeld – selv om du ikke skylder noe akkurat nå.

Hvilken gjeld teller – og hvorfor?

All gjeld registreres og inngår i bankens risikovurdering:

• Usikret gjeld: Forbrukslån, kredittkort, delbetaling, handlekonto, fakturakjøp – alt teller, og kredittrammer regnes som brukt.
• Sikret gjeld: Boliglån, billån med pant, rammelån på bolig. Rammelån teller med hele kredittrammen, ikke bare trukket beløp.
• Studielån: Teller som annen langsiktig gjeld, men påvirker ofte budsjettet mindre grunnet lave renter og gunstige vilkår.

Fordelen med å samle flere små usikrede lån i ett større er at du ofte får lavere effektiv rente og færre gebyrer. Det kan bedre betjeningsevnen og dermed øke sjansen for ja på søknaden.

Et enkelt grep som kan hjelpe: Reduser kredittkortgrenser du ikke bruker. Det senker gjeldsgraden og kan vippe søknaden din over til godkjent.

Hva om du har betalingsanmerkning?

Aktive betalingsanmerkninger og pågående inkassosaker gjør at usikrede lån normalt blir avslått. Unntak kan være refinansiering med sikkerhet i bolig – da brukes pantesikkerheten til å slette anmerkninger ved utbetaling. Uten sikkerhet er handlingsrommet svært begrenset til anmerkningene er slettet.

• Slik rydder du anmerkninger: Avklar beløp med inkassoselskap, innfri eller inngå nedbetalingsavtale, og sørg for at anmerkningen slettes når kravet er gjort opp.
• Sjekk gjeldsoversikten: Sammenlign oppføringer i gjeldsregistrene mot egne avtaler, og korriger eventuelle feil via kredittyter.

Hvis du eier bolig med ledig sikkerhet, kan et refinansieringslån med pant være den raskeste veien til å bli kvitt anmerkninger og dyre smålån.

Hvor mye kan du låne? Regneeksempler

Selv med gjeld fra før kan du få innvilget nytt lån – dersom 5x-regelen og budsjettet tåler det. Her er to forenklede eksempler:

• Eksempel 1: Brutto årsinntekt 550 000 kr. Eksisterende gjeld: 120 000 kr kredittkortgrense + 80 000 kr forbrukslån = 200 000 kr. Maks gjeld etter 5x-regelen er ca. 2 750 000 kr. Du ligger godt under, men banken må også se at månedlig betjening tåles etter SIFO-budsjett og 5 p.p. rentestress.
• Eksempel 2: Brutto årsinntekt 450 000 kr. Eksisterende gjeld: Boliglån 1 900 000 kr, studielån 200 000 kr, kredittkortgrense 50 000 kr = 2 150 000 kr. 5x-grensen er 2 250 000 kr. Rommet for nytt usikret lån er bare ca. 100 000 kr før du treffer taket – og budsjettet kan stramme inn ytterligere.

Merk at «rom på papiret» ikke garanterer innvilgelse. Banken kan avslå dersom budsjettet viser for lav buffer, eller om gjeldssammensetningen anses ugunstig (mye dyr rammekreditt).

Tommelregel: Når du nærmer deg 5x gjeldsgrad eller har høy andel dyre smålån, vil refinansiering ofte gi lavere effektiv rente og høyere sannsynlighet for ja.

Slik øker du sjansen for å få lån med gjeld fra før

• Samle og refinansier: Legg sammen dyre smålån og kreditter til ett lån. Færre gebyrer og lavere rente gir bedre betjeningsevne.
• Reduser kredittgrenser: Senk eller si opp kredittkort du ikke bruker. Det reduserer registrert gjeld og risiko.
• Betal ned det dyreste først: Prioriter kredittkort og forbrukslån med høyest effektiv rente.
• Søk via låneformidler: Én søknad til flere banker kan gi flere svar og bedre betingelser.
• Forsterk inntekten: Overtid eller ekstrajobb øker betjeningsevnen. Dokumenter gjerne variabel inntekt.
• Legg ved dokumentasjon: Lønnsslipper (3 mnd), siste skattemelding, kontoutskrifter og oversikt over gjeld gjør saksbehandlingen raskere.

Før du søker kan du også vurdere en rask sammenlikning av lån for å se indicative renter og hvilke banker som er mest aktuelle for din situasjon.

Ikke søk «overalt» på egenhånd. Mange parallelle kredittsjekker på kort tid kan trekke ned inntrykket. Bruk heller én formidler eller prioriter noen få relevante banker.

Refinansiering kontra nytt lån

Har du allerede flere smålån, vil refinansiering ofte gi bedre betingelser enn å ta opp et nytt lån på toppen. Det finnes tre hovedveier:

• Refinansiering uten sikkerhet: Ett nytt usikret lån som innfrir eksisterende. Effektiv rente er ofte lavere enn på enkeltkreditter, og banken kan kreve at midlene betales direkte til dine kreditorer.
• Refinansiering med sikkerhet i bolig: Rimeligst, men forutsetter ledig pant. Passer kun hvis du eier bolig og tåler økt belåning.
• Øke boliglånet/rammelån: Kan være gunstig hvis du holder deg innenfor belåningsgrad og bankens vilkår. Husk å ikke spre kostnaden over for lang tid.

Et konkret eksempel: Har du tre kreditter à 30 000 kr med effektiv rente 25–30 %, kan en refinansiering på 90 000 kr til 12–16 % effektiv rente gi både lavere månedskostnad og raskere nedbetaling – selv om løpetiden blir kortere.

Ønsker du å sjekke alternativer først, kan du starte med å se på ulike lånetilbud og deretter be om refinansieringstilbud fra flere aktører.

Sett en tydelig nedbetalingsplan. Å forlenge all gjeld over mange år kan gjøre lånet dyrere totalt, selv om månedsbeløpet blir lavere.

Medsøker eller sikkerhet – hjelper det?

Noen banker aksepterer medsøker på usikrede lån. Det kan styrke søknaden hvis medsøker har god inntekt, lav gjeldsgrad og ingen anmerkninger. Kausjonist er uvanlig for rene forbrukslån.

• Medsøker: Bedrer samlet betjeningsevne og kan gi lavere rente. Begge blir solidariskt ansvarlige.
• Sikkerhet i bolig: Aktuelt ved refinansiering. Gir klart lavere rente, men øker risikoen på boligen.

Vurder medsøker bare hvis begge parter er komfortable med felles ansvar. En fremtidig betalingsutfordring rammer begge.

Slik søker du – steg for steg

1. Kartlegg gjelden: Hent oversikt fra gjeldsregister og egne banker. Notér saldo, grenser, renter og gebyrer.
2. Rydd i kreditter: Senk/si opp ubrukte kredittkort og delbetalinger før søknad.
3. Velg strategi: Nytt lån på toppen eller refinansiering/samlelån. Lag en enkel budsjettberegning.
4. Sammenlign: Bruk en formidler eller søk hos 2–4 relevante banker for å få best mulig rente.
5. Send dokumentasjon: Lønnsslipper, skattemelding, kontoutskrifter 1–3 mnd, eventuelle vedlegg om variabel inntekt.
6. Godkjenning og utbetaling: Ved refinansiering kan banken kreve direkte oppgjør til kreditorer.
7. Følg planen: Sett fast trekkdato, bygg buffer og unngå å åpne nye kreditter uten behov.

Sjekk at effektive renter og gebyrer oppgis tydelig i tilbudet. Sammenlign alltid effektiv rente, ikke bare nominell.

Korte svar på vanlige spørsmål

Kan jeg få lån hvis jeg er nær 5x gjeldsgrad?

Mulig, men vanskeligere. Banken kan bruke fleksibilitetskvoten på særskilt gode saker, men dette er ikke noe du kan «regne med». Rydd i kreditter først for å bedre marginene.

Teller ubenyttede kredittkort mot gjeld?

Ja. Kredittrammen teller som gjeld i registrene, uavhengig av brukt saldo. Reduser eller lukk kort du ikke trenger.

Hva om jeg har midlertidig lav inntekt?

Banken vurderer stabilitet. Midlertidige stillinger eller korte engasjement kan gi avslag. Dokumentert variabel inntekt over tid kan likevel hjelpe.

Hvor raskt får jeg svar?

Enkel sak uten manglende dokumentasjon kan få svar samme dag. Kompleks refinansiering og direkte oppgjør kan ta noen virkedager.

Tipset vårt: Start med en ærlig oversikt over dagens gjeld og målet ditt. Deretter innhenter du 2–3 tilbud – enten via formidler eller direkte – og velger det som gjør økonomien din enklere og billigere.