Ja, det er mulig å få forbrukslån som student, men kravene er som regel strengere enn for andre låntakere. Banker og låneformidlere vurderer spesielt inntekt, alder, betalingshistorikk og hvor mye gjeld du har fra før. I denne guiden går vi gjennom nøyaktig hva som skal til, hva som teller som inntekt for studenter, typiske krav hos banker, hva du realistisk kan låne, kostnadseksempler, og hvilke alternativer som kan være bedre. Der det er relevant peker vi også på hvordan du kan sammenligne ulike lånetilbud for å øke sjansen for godkjenning og lavere kostnad.

Viktig: Ta aldri opp forbrukslån for å dekke løpende forbruk eller underskudd i hverdagsøkonomien. Forbrukslån bør kun brukes til tidsavgrensede, nødvendige utgifter du har en realistisk plan for å betale ned innen kort tid.

Hva avgjør om du får forbrukslån som student

Banken må, i henhold til regelverket, gjøre en streng vurdering av om du kan betjene lånet. Under er de viktigste punktene som som oftest avgjør utfallet for studenter.

Alderskrav

Lovens minstekrav er 18 år, men mange banker setter minstekrav til 20–23 år. Dersom du er 18–19 år, må du ofte vise relativt høy og stabil inntekt, eller søke sammen med en medsøker for å bli vurdert.

Inntekt og stabilitet

Stabil, dokumenterbar inntekt er helt avgjørende. Deltidsjobb med jevn inntekt teller positivt, mens sesongbaserte eller uregelmessige inntekter vurderes mer forsiktig. Mange banker opererer med et minstebeløp i årlig bruttoinntekt, typisk 120 000–250 000 kroner, avhengig av långiver og lånebeløp.

Gjeldsgrad og betjeningsevne

Samlet gjeld kan ikke overstige 5 ganger brutto årsinntekt, og banken må stressteste økonomien din. Dette følger av Utlånsforskriften. I tillegg vurderes månedlig betalingsevne; du må kunne dokumentere at inntekten dekker normale levekostnader, husleie, andre lån og i tillegg terminbeløpet på forbrukslånet.

Merk: Studielån fra Lånekassen er vanligvis ikke registrert i Gjeldsregisteret, men teller likevel som gjeld når banken beregner samlet gjeld og betjeningsevne.

Kredittsjekk og betalingshistorikk

Har du betalingsanmerkning, blir søknaden normalt avslått. Kredittsjekk avdekker også hvor mye usikret kreditt du har (kredittkort og forbrukslån). Høy ubenyttet kredittgrense kan telle negativt.

Bosatt i Norge og skattemelding

Du må normalt være folkeregistrert i Norge, ha norsk personnummer og kunne dokumentere inntekt via lønnsslipper, arbeidskontrakt og skattemelding.

Hva teller som inntekt for studenter

Banker vekter ulike inntektskilder forskjellig. Målet er å vurdere hvor robust økonomien din er når renter og priser endrer seg.

• Deltidsjobb/fast lønn: Teller mest positivt. Jevne utbetalinger og forutsigbar arbeidstid øker sjansen.
• Timelønn og ekstrahjelp: Aksepteres ofte, men med større forsiktighet. Dokumentasjon over flere måneder hjelper.
• Studiestøtte fra Lånekassen: Noen banker teller deler av stipendet som inntekt, men dette varierer. Låneandelen fra Lånekassen regnes som gjeld over tid, ikke som stabil inntekt.
• Stipendordninger: Kan telle hvis de er varige og dokumenterbare, men vurderes konservativt.
• Trygd/stønader: Enkelte former kan telle, men avhenger av type, varighet og dokumentasjon.

Tips: Samle og last opp lønnsslipper (3–6 mnd), arbeidskontrakt, semesterkvittering og kontoutskrifter. God dokumentasjon kan være utslagsgivende i marginale saker.

Typiske krav hos banker og låneformidlere

• Alder: 20–23 år som nedre grense hos mange, noen aksepterer 18 år.
• Minsteinntekt: Ofte 120 000–250 000 kroner i året.
• Statsborgerskap/bohistorikk: Norsk personnummer og folkeregistrert adresse i Norge, gjerne minst 1–3 år.
• Betalingsanmerkning: Ikke akseptert.
• Maks løpetid: Normalt inntil 5 år for forbrukslån (refinansiering kan gi unntak).
• Kredittsjekk: Obligatorisk, inkludert sjekk i gjeldsregister for usikret kreditt.

Eksempler på aktører i markedet er Bank Norwegian, Instabank, Santander, Svea, og låneformidlere som Lendo, Axo Finans og Zmarta. Krav og priser varierer, så vurder sammenlikning av lån før du søker.

Slik øker du sjansen for å få innvilget forbrukslån

• Søk med medsøker: En forelder eller partner med stabil inntekt kan øke sjansen og senke renten.
• Reduser lånebeløpet: Små beløp og kortere løpetid blir oftere godkjent.
• Nedbetal småkreditter: Lukk ubrukte kredittkort og delbetalingskontoer som trekker kredittrammen opp.
• Dokumenter stabilitet: Legg ved arbeidskontrakt og lønnsslipper som viser jevne inntekter.
• Søk via formidler: En låneformidler kan innhente tilbud fra flere banker på én søknad.

Medsøker hjelper spesielt dersom din egen inntekt er ujevn eller under bankens minstekrav. Husk at medsøker står ansvarlig for lånet.

Hva koster forbrukslån for studenter

Rentene på forbrukslån varierer mye. For studenter vil effektiv rente typisk ligge høyere enn for etablerte låntakere, ofte i området 15–30 % avhengig av inntekt, beløp, løpetid og kredittscore. Husk at etableringsgebyr og termingebyr inngår i effektiv rente.

Kostnadseksempler

• 30 000 kroner over 3 år, effektiv rente 18 %: Ca. 1 160 kr per måned (inkl. typiske gebyrer). Total kostnad rundt 41 700 kr.
• 60 000 kroner over 5 år, effektiv rente 22 %: Ca. 1 725 kr per måned (inkl. typiske gebyrer). Total kostnad rundt 103 500 kr.

Eksemplene er veiledende og forutsetter standard gebyrer (etablering 900–1 000 kr, termingebyr 30–60 kr). Din pris kan bli både høyere eller lavere.

Kortere løpetid reduserer totalkostnaden betydelig. Sett opp et realistisk, men stramt nedbetalingsløp.

Hvor mye kan du låne som student

To rammer styrer beløpet du kan få: 1) samlet gjeld må være under 5 ganger brutto årsinntekt, og 2) månedlig betalingsevne må være tilstrekkelig etter bankens budsjettmal. For studenter betyr det ofte at små til moderate beløp (10 000–75 000 kr) er mer realistisk enn store lån.

Enkel kapasitetssjekk

• Brutto inntekt 180 000 kr: Maks samlet gjeld 900 000 kr. Betjeningsevnen avgjør om du faktisk kan få et lån – ofte bare små beløp.
• Brutto inntekt 250 000 kr: Maks samlet gjeld 1 250 000 kr. Et moderat forbrukslån kan være mulig hvis faste utgifter er lave.

Husk at gjeldsgrensen er et tak – banken må i tillegg vurdere at du tåler renteøkning og normale levekostnader. De fleste studenter får ikke uttelling for maksimal gjeldsgrad i praksis.

Alternativer til forbrukslån for studenter

• Lånekassen: Undersøk mulighet for økt støtte, tilleggstipend eller ekstra utbetaling i spesielle situasjoner. Dette er normalt billigst.
• Nødlån fra studentsamskipnaden: Flere studentsamskipnader tilbyr kortsiktige, rentefrie nødlån ved akutte behov.
• Avtale nedbetaling: For større enkeltutgifter (tannlege, PC, reise hjem) – spør om billige delbetalingsplaner uten rente.
• Bruk av oppsparte midler: Sett opp en bufferkonto for uforutsette utgifter. Selv små beløp hver måned monner.
• Medsøker på mindre forbrukslån: Kan være aktuelt for et lite, kortsiktig behov, men vær klar over risikoen for begge parter.

Sammenlign alltid lån med alternativer som er billigere eller mindre risikable. Det viktigste er å unngå vedvarende underskudd og dyr rentesnøball.

Slik søker du steg for steg

• 1) Avklar behov og beløp: Hva er formålet? Sett lavest mulig beløp og kort løpetid.
• 2) Sjekk egen økonomi: Budsjett, inntekt, faste utgifter, andre lån. Lukk ubrukte kreditter.
• 3) Sammenlign tilbud: Bruk låneformidler eller bankenes nettsider for å hente flere tilbud på én gang.
• 4) Send søknad med dokumentasjon: Lønnsslipper, arbeidskontrakt, legitimasjon og eventuelt medsøker-dokumenter.
• 5) Motta og vurder svar: Sammenlign effektiv rente, totale kostnader og vilkår.
• 6) Signer med BankID: Les alltid alle vilkår, spesielt om gebyrer og førtidig innfrielse.

Husk angrerett på 14 dager ved fjernsalg. Mange banker tilbyr førtidig innfrielse uten ekstra kostnad utover påløpte renter.

Vanlige fallgruver for studenter

• For lang løpetid: Det virker billig månedlig, men totalprisen øker kraftig.
• Flere småkreditter: Hver kreditt trekker ned score og øker kostnader.
• Uforutsett inntektssvikt: Planlegg for eksamensperioder og ferie når du jobber mindre.
• Renteøkning: Sjekk bankens stresstest; tåler budsjettet 3–5 prosentpoeng høyere rente?

Hold oversikt i en enkel budsjettmal og bruk varslinger i nettbanken. Små vaner forebygger store kostnader.

Kort oppsummering

• Ja, det er mulig å få forbrukslån som student, men kravene er ofte strengere.
• Inntekt og stabilitet er viktigst – deltidsjobb teller mest.
• Gjeldsgrad og kredittsjekk må bestås; betalingsanmerkning gir normalt avslag.
• Små beløp, kort løpetid og medsøker øker sjansen og kutter kostnad.
• Vurder alternativer som Lånekassen og nødlån fra studentsamskipnaden før forbrukslån.

For den som likevel har et avgrenset og nødvendig finansieringsbehov, kan en ryddig søknad, god dokumentasjon og sammenlikning av lån gjøre stor forskjell på sluttprisen.

Les mer hos Finanstilsynet om regelverk og forbrukerrettigheter, og se selve Utlånsforskriften for detaljer om gjeldsgrad, stresstest og løpetid.