Skal du søke forbrukslån, er gjeldsgrad en av de viktigste faktorene som avgjør om du får ja, hvor mye du kan låne og hvilken rente du tilbys. I denne veiledningen forklarer vi hva gjeldsgrad er, hvorfor banker og långivere er så opptatt av den, hvordan du selv regner den ut, og ikke minst hva du kan gjøre for å forbedre sjansene for å få innvilget lån – også hvis du allerede har eksisterende kreditt og smålån.

Kort fortalt: Lavere gjeldsgrad betyr lavere risiko for banken – og som regel høyere sannsynlighet for innvilgelse, større lånebeløp og bedre rente.

Hva er gjeldsgrad?

Gjeldsgrad er forholdet mellom all gjeld du har og din brutto årsinntekt. Den viser hvor mange ganger inntekten din du skylder totalt, og brukes som risikomål i kredittvurderingen.

• Formel: Gjeldsgrad = Total gjeld / Brutto årsinntekt
• Eksempel 1: Har du 600 000 kroner i samlet gjeld og 600 000 kroner i brutto årsinntekt, er gjeldsgraden 1,0 (600 000 / 600 000).
• Eksempel 2: Har du 1 500 000 kroner i samlet gjeld og 500 000 kroner i årsinntekt, er gjeldsgraden 3,0 (1 500 000 / 500 000).

«Total gjeld» inkluderer som regel boliglån, billån, studielån, kredittkort (ofte hele kredittrammen), nedbetalingslån og eventuelle kassakreditter eller handlekontoer. Selv små kreditter og ubenyttede rammer kan telle med, fordi de kan brukes opp senere og dermed øke risikoen for banken.

Hvorfor bryr bankene seg om gjeldsgrad?

Gjeldsgrad sier noe om robustheten din: hvor mye lån du allerede bærer i forhold til inntekten. Jo høyere gjeldsgrad, desto mindre rom har du til å håndtere renteøkninger, uforutsette utgifter eller inntektsbortfall. Bankene bruker derfor gjeldsgrad sammen med betjeningsevne (budsjett) og kredittscore for å vurdere risiko.

• Regelverk: Norske myndigheter har satt klare rammer for utlån til forbrukere. Kravene skal hindre at husholdninger tar på seg for mye gjeld og sikre forsvarlig utlånspraksis.
• Stress-testing: Lånesøknaden stress-testes gjerne med høyere rente og realistiske levekostnader (for eksempel med SIFOs referansebudsjett) for å se om økonomien tåler støt.
• Kredittscore: Gjeldsgrad påvirker ofte kredittscoren din. Lavere gjeldsgrad trekker i positiv retning.

Som hovedregel innvilger ikke banker nye usikrede lån hvis gjeldsgraden din overstiger et nivå som ofte ligger rundt fem ganger brutto årsinntekt, med mindre særlige forhold tilsier det (for eksempel refinansiering som reduserer risikoen).

Du kan lese mer om myndighetenes overordnede prinsipper for forbrukslån hos Finanstilsynet. For levekostnader i budsjett benytter bankene ofte SIFOs referansebudsjett.

Slik påvirker gjeldsgrad sjansene for forbrukslån

• Innvilgelse eller avslag: Høy gjeldsgrad er en vanlig årsak til avslag. Er du nær bankens grense, kan lånet likevel innvilges, men ofte på strengere vilkår.
• Maks lånebeløp: Selv om du får ja, vil høy gjeldsgrad ofte innebære lavere maksimalt lånebeløp, slik at total gjeld ikke overstiger bankens grenser.
• Rente og pris: Høy gjeldsgrad øker risikoen for banken og kan gi høyere nominell rente og/eller gebyrer sammenlignet med søkere med lav gjeldsgrad.
• Nedbetalingskrav: Banken kan kreve kortere nedbetalingstid for å redusere risiko, noe som øker de månedlige kostnadene.
• Medlåntaker: Noen banker kan stille krav om medsøker eller kausjonist for å få ned samlet gjeldsgrad/øke samlet inntekt – men dette er sjeldnere for rene forbrukslån enn for bolig.
• Kredittkort og rammekreditt: Høy gjeldsgrad kan gjøre at du kun får innvilget et lavere kredittkorttak eller får avslag på økning av kredittramme.

Eksempel: tre søkere med ulik gjeldsgrad

• Søker A: Inntekt 650 000, total gjeld 1 300 000 → gjeldsgrad 2,0. God margin. Får som regel flere tilbud og konkurransedyktig rente.
• Søker B: Inntekt 550 000, total gjeld 2 300 000 → gjeldsgrad ca. 4,2. Kan få lån, men ofte lavere beløp enn søkt og høyere rente.
• Søker C: Inntekt 500 000, total gjeld 2 700 000 → gjeldsgrad 5,4. Høy risiko. Stor sjanse for avslag på nytt forbrukslån, men refinansiering kan vurderes hvis det reduserer kostnader og risiko.

Mange opplever at småkreditter og ubrukte kredittrammer «spiser opp» rommet for nytt lån. Å redusere slike rammer kan være den raskeste måten å få ned gjeldsgraden på.

Hvordan beregnes gjeldsgrad i praksis av banken?

• 1) Inntekt: Banken legger til grunn dokumentert brutto inntekt (ofte siste skattemelding, lønnsslipper og/eller ansettelsesforhold). Variable inntekter vektes gjerne forsiktig.
• 2) Total gjeld: Hentes fra gjeldsregistre, skattemelding og egne systemer. Inkluderer boliglån, studielån, billån, forbrukslån, kredittkortrammer, handlekontoer og kassakreditt.
• 3) Kredittkortrammer: Ofte regnes hele rammen som gjeld, ikke bare utestående saldo, fordi du kan bruke den opp etter låneopptaket.
• 4) Budsjett og stresstest: De legger inn levekostnader (SIFO), renter + rentepåslag, og andre forpliktelser for å se om du har nødvendig betjeningsevne.
• 5) Sikkerhet: Forbrukslån er usikret, så gjeldsgrad og betjeningsevne tillegges mer vekt enn ved lån med pant.

Resultatet er en helhetsvurdering: Selv med akseptabel gjeldsgrad kan sviktende betjeningsevne gi avslag, og motsatt kan sterk betjeningsevne og stabile inntekter trekke opp dersom gjeldsgrad nærmer seg grensen.

Slik sjekker du din egen gjeldsgrad

• Finn brutto årsinntekt: Se på siste skattemelding eller summér brutto månedslønn x 12 (inkludér feriepenger/variabel lønn hvis relevant).
• List all gjeld: Boliglån, billån, studielån, forbrukslån, kredittkort, handlekonto, kassakreditt, eventuelle private lån. Notér også kredittrammer du sjelden bruker.
• Regn ut: Del total gjeld på brutto årsinntekt. Eksempel: 1 200 000 / 600 000 = 2,0.
• Vurder tiltak: Dersom du ligger høyt, se på raske grep som å redusere kredittrammer eller betale ned småkreditter først.

Pro tip: Be om nedjustering av kredittramme på kort du sjelden bruker. Dette kan gi merkbart utslag på gjeldsgrad uten at det koster noe.

Tiltak som senker gjeldsgrad og øker sjansen for lån

• Nedbetal småkreditter først: Små forbrukslån og handlekontoer har ofte høy rente. Å slette disse kan raskt bedre både gjeldsgrad og månedlig likviditet.
• Reduser kredittrammer: Be banken kutte ned ubrukte eller høye kredittkortgrenser. Mange glemmer at rammer teller som gjeld.
• Refinansier dyr gjeld: Å samle gjeld i ett lån med lavere rente og lengre løpetid kan bedre betjeningsevnen og i noen tilfeller gjøre at søknaden vurderes positivt selv om gjeldsgraden er høy.
• Øk inntekten midlertidig: Overtid, ekstrajobb eller dokumentert lønnsøkning kan gi bedre gjeldsgrad. Banken må kunne verifisere inntekten.
• Stabilt ansettelsesforhold: Fast jobb og lang ansiennitet reduserer risikoen. Vær tydelig på dokumentasjon.
• Rygg ut av dyre rammer: Lukk kredittkort du ikke trenger. Kostnadsfritt, og ofte den raskeste «fiksen».
• Vær selektiv når du søker: Mange samtidige søknader kan svekke kredittscore. Bruk gjerne en enkel sammenlikning av lån for å få flere tilbud via én søknad.

Husk at gjeldsgrad kan forbedres både «fra toppen» (mindre gjeld) og «fra bunnen» (mer dokumentert inntekt). Ofte er det kombinasjonen som gir utslag.

Refinansiering når gjeldsgraden er for høy

Har du høy gjeldsgrad og mange småkreditter, kan refinansiering være en løsning. Selv om total gjeld i kroner er lik, kan lavere rente og mer ryddig nedbetaling redusere risikoen og gjøre at banken sier ja.

• Færre kreditorer: Ett lån, én forfallsdato – enklere å holde oversikt og mindre risiko for betalingsfeil.
• Lavere månedskostnad: Lavere rente og lengre løpetid gir lavere terminbeløp, og banken ser bedre betjeningsevne.
• Låse kredittrammer: Kredittkort og handlekontoer lukkes ofte ved refinansiering, som forhindrer at gjelden øker igjen.

Mini-eksempel: Du betaler 7 000 kr/mnd fordelt på flere kreditter. Etter refinansiering betaler du 4 800 kr/mnd. Totalt beløp kan være tilsvarende, men lavere kostnad og ryddigere struktur gir banken bedre risikobilde.

Hvis du vurderer refinansiering, kan det være nyttig å sammenligne ulike lånetilbud for å se hvor du får best betingelser samlet.

Vanlige spørsmål om gjeldsgrad og forbrukslån

• Hva er «god» gjeldsgrad? Under 3,0 anses ofte som moderat for mange husholdninger. Mellom 3–5 krever mer nøyaktig vurdering. Over dette blir det vanskelig med nytt usikret lån uten spesielle forhold.
• Teller studielån? Ja, studielån er gjeld og teller med. Renta er lav, men beløpet inngår i totalen.
• Regnes hele kredittkortrammen? Ofte ja. Flere banker regner hele rammen som gjeld i kalkylen, selv om saldoen er null.
• Kan medsøker hjelpe? Ja, en medsøker med god inntekt og lav gjeldsgrad kan hjelpe. Men ikke alle banker tilbyr dette for usikrede lån.
• Er det unntak? Noen banker har begrenset rom for å avvike fra standardkravene, men dette brukes restriktivt og krever som regel sterk betjeningsevne.

Refinansiering kan innvilges selv om gjeldsgraden er høy, dersom løsningen åpenbart reduserer risiko og månedlige kostnader.

Sjekkliste før du søker om forbrukslån

• Regn ut gjeldsgrad: Få oversikt over total gjeld og inntekt.
• Rydd i kredittrammer: Senk eller lukk kort og rammer du ikke trenger.
• Samle dokumentasjon: Lønnsslipper, skattemelding, gjeldsoversikt og ID.
• Plan for nedbetaling: Vis at du har rom i budsjettet – bruk realistiske tall.
• Sammenlign tilbud: Ulike banker vurderer risiko ulikt. Sammenlign effektiv rente, gebyrer og vilkår.

Konklusjonen er enkel: Gjeldsgrad er helt sentral for om du får lån, til hvilken pris og på hvilke vilkår. Ved å forstå beregningen, ta kontroll over kredittrammer og vurdere refinansiering, øker du sjansen for et ja – og for bedre betingelser når du først får tilbud.