Vurderer du forbrukslån og lurer på hvordan beregne hvor mye du kan låne? Denne guiden viser deg nøyaktig hvordan banker vurderer låneevne, hvilke grenser som ofte gjelder, og en enkel metode du kan bruke for å regne deg frem til et trygt lånebeløp. Du får også konkrete eksempler, tommelfingerregler og tips for å øke sjansen for bedre vilkår. Målet er at du skal kunne gjøre en realistisk vurdering uten å måtte lete etter svar andre steder.

Slik vurderer banker låneevnen din

Banker og låneformidlere ser på en kombinasjon av inntekt, faste utgifter, eksisterende gjeld og risiko før de avgjør hvor mye du kan låne. I tillegg må de følge myndighetskrav som setter rammer for samlet gjeld og betalingsevne.

De viktigste faktorene

• Brutto årsinntekt: Lønnsinntekt, bonus (ofte bare deler), trygd/pensjon og annen inntekt. Banker krever vanligvis dokumentasjon (lønns­slipp, skattemelding).
• Faste utgifter: Husleie/boliglån, strøm, barnehage/SFO, forsikringer, bilkostnader, barnebidrag, kollektivtransport osv.
• Eksisterende gjeld: Boliglån, studielån, billån, kredittkort og andre forbrukslån (inkludert rammekreditter selv om de ikke er brukt fullt ut). Dette hentes ofte fra gjeldsregistre og kredittsjekk.
• Betalingsevne per måned: Hvor mye du faktisk har igjen etter utgifter, og om det dekker forventet terminbeløp med god margin.
• Kredittscore og historikk: Stabil inntekt, lav gjeldsgrad og ryddig betalingshistorikk trekker opp. Betalingsanmerkninger trekker kraftig ned.

Mange banker følger et gjeldstak der samlet gjeld ikke bør overstige om lag 5 ganger brutto årsinntekt. Har du allerede mye gjeld, kan dette begrense hvor mye nytt forbrukslån du kan få.

Banker skal i tillegg forsikre seg om at du tåler høyere rente og fortsatt klarer å betale. Krav og praksis er beskrevet i utlånsregelverket; se for eksempel Finanstilsynet for oppdatert informasjon.

For nye forbrukslån er nedbetalingstiden ofte maks 5 år, mens refinansiering av eksisterende dyr gjeld kan innvilges med lengre løpetid dersom totalbelastningen blir lavere og mer bærekraftig.

Hvordan beregne hvor mye jeg kan låne steg for steg

1) Sett en øvre grense med gjeldsgrad

Start med en overordnet ramme: Ta brutto årsinntekt × 5 som en pekepinn på maksimal samlet gjeld. Trekk fra all eksisterende gjeld. Differansen er et teoretisk maksimum for nye lån. Dette er ingen garanti, men et nyttig startpunkt.

2) Lag et realistisk månedsbudsjett

• Inntekter per måned: Nettolønn etter skatt, trygd/pensjon, eventuell biinntekt.
• Faste kostnader: Husleie/boliglån, strøm, kommunale avgifter, barnehage/SFO, forsikringer, transport, mobil/bredbånd, mat.
• Gjeldskostnader: Terminbeløp på lån/kredittkort, inkludert avdrag og renter.
• Buffer: Legg inn en sikkerhetsmargin (for eksempel 10–20 % av inntekten) til uforutsette utgifter eller renteøkninger.

Proff tips: Sett av en fast «ikke-rør»-buffer før du beregner lånepotensialet. Da unngår du å strekke budsjettet for langt.

3) Finn hvilket terminbeløp budsjettet tåler

Summér inntekter og trekk fra alle utgifter og buffer. Beløpet som står igjen, er maksimalt månedlig terminbeløp du trygt kan bære. Husk at forbrukslån er annuitetslån: Du betaler et fast beløp hver måned som består av renter og avdrag.

4) Oversett terminbeløp til lånebeløp

Når du kjenner effektiv rente (inkludert gebyrer) og løpetid, kan du regne om det månedlige beløpet til et anslått lånebeløp. Som tommelfingerregel for 5 års løpetid:

• Per 100 000 kr over 5 år: ca. 2 120 kr/mnd ved 10 % effektiv rente
• Per 100 000 kr over 5 år: ca. 2 380 kr/mnd ved 15 % effektiv rente
• Per 100 000 kr over 5 år: ca. 2 650 kr/mnd ved 20 % effektiv rente

Eksempel: Hvis budsjettet ditt tåler 4 800 kr per måned og du får 5 års løpetid til rundt 15 % effektiv rente, tilsvarer det omtrent 200 000 kr i lån (2 × 2 380 kr per 100 000 kr).

Vil du se faktiske renter i markedet, kan du skaffe deg oversikt ved å søke hos flere via en nøytral formidler eller bruke vår sammenlikning av lån. Å innhente flere tilbud påvirker ikke kreditten din negativt når det gjøres samlet og innen kort tid.

Eksempel: slik regner du ut et trygt lånebeløp

Anta at du har 600 000 kr i brutto årsinntekt, 2 100 000 kr i boliglån og 50 000 kr i utestående kredittkortgjeld.

• Gjeldstak (omtrentlig): 600 000 × 5 = 3 000 000 kr i samlet gjeld.
• Plass til ny gjeld: 3 000 000 − (2 100 000 + 50 000) = 850 000 kr (teoretisk tak).
• Budsjettkontroll: Etter utgifter og buffer står du igjen med 5 000 kr/mnd til nye lån.
• Omregning: 5 000 kr/mnd tilsvarer omtrent 200 000–230 000 kr i lån over 5 år, avhengig av effektiv rente.

Selv om gjeldstaket antyder at du kunne tatt 850 000 kr i ny gjeld, viser budsjettet at en mye lavere ramme er forsvarlig. Det er budsjettet som avgjør.

Hvor mye koster 100 000 kroner i måneden?

Kostnaden per 100 000 kr avhenger av rente og løpetid. Nedenfor er omtrentlige annuitetsbeløp (inkluderer typisk effektiv rente – altså renter pluss gebyrer):

• 3 år, 15 % effektiv rente: ca. 3 460 kr/mnd per 100 000 kr
• 5 år, 10 % effektiv rente: ca. 2 120 kr/mnd per 100 000 kr
• 5 år, 15 % effektiv rente: ca. 2 380 kr/mnd per 100 000 kr
• 5 år, 20 % effektiv rente: ca. 2 650 kr/mnd per 100 000 kr
• 10 år, 10 % effektiv rente (typisk ved refinans): ca. 1 320 kr/mnd per 100 000 kr

Legg til etableringsgebyr (ofte 0–1 500 kr) og termingebyr (typisk 0–80 kr/mnd) når du vurderer total kostnad. Disse inngår i effektiv rente, men påvirker kontantstrømmen i starten.

Renten du faktisk får avhenger av kredittvurderingen: solid inntekt, lav gjeldsgrad og ryddig historikk gir ofte lavere rente og høyere låneevne.

Vanlige grenser og krav hos banker

• Alder: Minimum 18 år, ofte 20–23 år hos enkelte.
• Adresse og skatt: Folkeregistrert i Norge og skattepliktig her.
• Inntekt: Dokumenterbar og stabil. Midlertidige kontrakter kan gi lavere ramme.
• Gjeldsgrad: Samlet gjeld bør normalt ikke overstige ca. 5 × brutto årsinntekt.
• Betalingsanmerkning: Stenger som oftest for nye forbrukslån frem til anmerkning er slettet.
• Løpetid: Nye forbrukslån inntil 5 år. Lengre kan vurderes ved refinansiering for å redusere totalbelastning.
• Renteprøve: Banken tester betalingsevnen din også med høyere rente for å sikre bærekraft.

Søk gjerne bredt og sammenlign flere tilbud før du bestemmer deg. En formidler kan innhente flere svar samtidig, eller du kan bruke vår enkle oversikt over ulike lånetilbud.

Hvordan øke sjansene for å låne mer til lavere pris

• Betal ned smågjeld og kredittkort først: Hver nedbetalt krone frigjør låneevne og kan gi bedre rente.
• Senke kredittgrenser: Ubrukte kredittkortgrenser teller ofte med som potensiell gjeld.
• Søk sammen: Medlåntaker/ektefelle med inntekt kan øke samlet låneevne og redusere rente.
• Stabil inntekt: Fast ansettelse og jevn lønn veier tungt i vurderingen.
• Rydd opp i økonomien: Betal alltid i tide. Forsinkelser gir svekket score og høyere rente.
• Velg riktig løpetid: Lengre løpetid gir lavere månedsbeløp (og høyere totalkostnad). Velg kortest mulig du komfortabelt kan bære.
• Refinansiering av dyr gjeld: Samle smålån og kredittkort til én lavere rente og lengre løpetid. Det kan styrke budsjettet og øke fleksibiliteten.

Husk at effektiv rente er nøkkelen i sammenligningen – den inkluderer både nominell rente og gebyrer, og viser hva lånet faktisk koster.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg ha fast ansettelse?

Ikke nødvendigvis, men fast jobb og stabil lønn styrker saken. Har du midlertidig kontrakt, ses ofte ekstra nøye på inntektsdokumentasjon og historikk.

Kan jeg låne med betalingsanmerkning?

Det er som oftest ikke mulig å få nytt forbrukslån før anmerkningen er slettet. Fokusér på å rydde opp og dokumentere forbedret betalingsevne.

Er det smart å låne maks?

Nei. Bruk gjeldstaket som en grov ramme, men la budsjettet styre. En romslig buffer gjør økonomien mer robust over tid.

Hva om renten stiger?

Test budsjettet med høyere rente. Klarer du fortsatt terminbeløpet med en god margin, er lånet mer bærekraftig. Dette speiler også bankenes vurdering.

For regelverksoppdateringer og tilsynspraksis kan du følge med hos forskriften og relevante myndigheter.

Konklusjon: slik beregner du hvor mye du kan låne

• Start bredt: Brutto årsinntekt × 5 gir en overordnet grense for total gjeld.
• La budsjettet bestemme: Regn ut hva du komfortabelt kan betale per måned, og oversett til lånebeløp.
• Sammenlign: Hent flere tilbud og vurder effektiv rente, gebyrer og løpetid før du bestemmer deg.
• Vær langsiktig: Velg en løpetid som tåler svingninger og behold en solid buffer.

Ønsker du et raskt startpunkt, bruk tommelfingerreglene ovenfor og sjekk markedet via sammenlikning av lån. Kombiner dette med et nøkternt budsjett, så treffer du riktig nivå på lånebeløpet – og unngår å belaste økonomien unødig.