Hvordan beregne gjeldsgrad
Skal du søke forbrukslån, er det helt avgjørende at du forstår hvordan du beregner gjeldsgrad. Gjeldsgrad sier hvor stor samlet gjeld du har i forhold til brutto årsinntekt, og den påvirker både om du får innvilget lån og hvilken rente du tilbys. I Norge er det et lovkrav at banker og finansforetak vurderer at total gjeld ikke overstiger bestemte grenser, samtidig som de tester om du tåler høyere rente. I denne guiden viser jeg steg for steg hvordan du beregner gjeldsgrad, hva som teller som gjeld, forskjellen på gjeldsgrad og belåningsgrad, hvordan bankene vurderer deg, og hva du kan gjøre for å redusere gjeldsgraden din før du søker. Mot slutten får du konkrete eksempler og raske kalkyle-tips, slik at du kan stille sterkere når du sammenlikner ulike lånetilbud.

Hva er gjeldsgrad
Gjeldsgrad er et forholdstall som viser hvor mange ganger brutto årsinntekt din totale gjeld utgjør. Den enkleste definisjonen er:
Gjeldsgrad = Total gjeld / Brutto årsinntekt
Eksempel: Har du 600 000 kroner i samlet gjeld og 500 000 kroner i brutto årsinntekt, blir gjeldsgraden 600 000 / 500 000 = 1,2. Vi sier ofte «1,2 ganger inntekten».
Viktig: For norske utlån skal all gjeld tas med – boliglån, billån, studielån, rammekreditter, kredittkort (se under), delbetaling og forbrukslån. Inntekten er før skatt (brutto).
Gjeldsgrad forveksles ofte med «belåningsgrad». Belåningsgrad er gjeld i forhold til verdien av en eiendel (typisk boliglån/boligverdi), mens gjeldsgrad er gjeld i forhold til inntekt. For forbrukslån er gjeldsgrad den mest sentrale størrelsen.
Bankene følger norske regler og fører en streng vurdering av både gjeldsgrad og betalingsevne. Se også Finanstilsynet for overordnet regelverk og tilsyn.
Hvordan beregne gjeldsgrad steg for steg
Slik går du frem for å regne nøyaktig og på samme måte som bankene gjør når du søker forbrukslån.
1) Finn brutto årsinntekt
Bruk siste års skattemelding, lønnsslipp(er) eller arbeidskontrakt. Har du bonus/provisjon, bruker banker ofte forsiktig estimat (gjennomsnitt over tid), og de kan kreve dokumentasjon fra arbeidsgiver. Inntekt fra utleie og trygd/pensjon kan også tas med dersom den er stabil og dokumentert.
2) Finn all gjeld
Summer alle lån og kreditter. Det betyr:
- Boliglån og rammelån: Restgjeld + eventuelle rammekreditter.
- Billån og andre sikrede lån: Restgjeld.
- Studielån: Restgjeld fra Lånekassen.
- Forbrukslån: Restgjeld på hvert lån.
- Kredittkort og rammekreditter: I reguleringene teller kredittrammen, ikke bare utestående saldo. Har du 3 kort à 50 000 i ramme, teller 150 000 i gjeldsgraden.
- Delbetaling/kjøpsfinansiering: Restbeløp på avtaler (for eksempel elektronikkmøbelfinansiering).
Du kan hente oversikt over usikret gjeld i offentlige gjeldsregistre eller i bankene/portaler du har kundeforhold hos. Bankene vil uansett innhente data automatisk i kredittsjekken.
3) Legg til lånet du søker om
Når bankene vurderer søknaden, beregner de «gjeldsgrad etter nytt lån». Altså: eksisterende gjeld pluss beløpet du søker om. Det er dette tallet som må ligge innenfor reglene.
4) Regn ut forholdstallet
Bruk formelen: Gjeldsgrad = (Eksisterende gjeld + nytt lån) / Brutto årsinntekt. Resultatet uttrykkes ofte som «x ganger inntekten».
I Norge må vanligvis total gjeld etter nytt lån være maks ca. 5 ganger brutto årsinntekt. Banker har en liten fleksibilitetskvote, men du kan ikke basere deg på unntak. Sikt på god margin.
Konkrete eksempler på gjeldsgrad
Eksempel A – enkel situasjon: Kari har 420 000 i boliglån, 80 000 i studielån og 20 000 i utestående kredittkortsaldo. Hun har også et ekstra kredittkort med 30 000 i ramme, som for reglene teller fullt. Samlet gjeld blir 420 000 + 80 000 + 20 000 + 30 000 = 550 000. Brutto inntekt er 500 000. Gjeldsgrad = 550 000 / 500 000 = 1,1.
Eksempel B – søknad om nytt lån: Per har 150 000 i eksisterende gjeld og 600 000 i inntekt. Han vil låne 200 000. «Gjeldsgrad etter nytt lån» blir (150 000 + 200 000) / 600 000 = 0,58. Dette er lavt, og han ligger godt innenfor regelkravet.
Eksempel C – kredittkort med høy ramme: Ali har bare 20 000 i saldo, men tre kredittkort med ramme 75 000 hver (225 000 totalt). I regnestykket teller 225 000. Brutto inntekt er 450 000. Gjeldsgrad = 225 000 / 450 000 = 0,5. Dersom han øker rammene ytterligere, kan han nærme seg grensen uten å ha brukt mer penger.
Eksempel D – medlåntaker/samboer: Eva tjener 520 000 og har 300 000 i gjeld. Samboer Jonas tjener 480 000 og har 200 000 i gjeld. Som husholdning søker de 150 000 i nytt lån. Total gjeld etter nytt lån = 300 000 + 200 000 + 150 000 = 650 000. Samlet brutto inntekt = 1 000 000. Gjeldsgrad husholdning = 0,65. Enkelte banker vurderer husholdningen samlet når begge er søkere og solidarisk ansvarlige.
Eksempel E – refinansiering for å senke gjeldsgrad: Maria har 5 smålån/kreditter og 2 kredittkort, samlet ramme/gjeld 380 000. Brutto inntekt 520 000. Gjeldsgrad = 0,73. Ved å refinansiere i ett lån kan hun redusere rammekreditter og nedjustere kredittkortgrenser. Fjerner hun 100 000 i ubenyttede rammer, blir gjeldsgrad 280 000 / 520 000 = 0,54.
Hva er en «god» gjeldsgrad
Bankenes minstekrav er knyttet til at total gjeld ikke skal overstige omtrent 5 ganger brutto årsinntekt. Dess lavere over dette minimumet, dess bedre:
- Under 2: Svært lav gjeldsbelastning. Svært gunstig for renten du kan få.
- 2 til 3: Moderat gjeldsgrad. Vanligvis uproblematisk, gitt stabil inntekt og oversiktlig økonomi.
- 3 til 4: Høyere, men ofte innenfor. Banken vil se ekstra på betalingshistorikk og faste utgifter.
- 4 til 5: Nær grensen. Liten buffer. Banken må også stressteste økt rente.
- Over 5: Typisk ikke innvilget utenfor bankens fleksibilitetskvote. Meget krevende.
Merk at bankene også vurderer gjeldsbetjeningsevne – altså om du faktisk tåler terminbelastningen. De tester vanligvis at du klarer utgiftene med en rente som er 5 prosentpoeng høyere enn dagens. Høy gjeldsgrad kan dermed gi avslag selv om du så vidt er under grensen.
Hvordan påvirker gjeldsgrad sjansen for forbrukslån
Gjeldsgrad påvirker tre ting: sannsynlighet for innvilgelse, maksimal lånesum og renten du tilbys. Lavere gjeldsgrad gir større sjanse for ja og lavere rente. Høy gjeldsgrad kan føre til lavere innvilget beløp eller krav om sikkerhet/medsøker.
Banken innhenter data fra gjeldsregistere og gjennomfører kredittsjekk. De vurderer i tillegg faste levekostnader, forsørgeransvar, boutgifter og eksisterende terminbelastning. To søkere (medlåntakere) kan bidra positivt dersom begge har stabil inntekt og ryddig historikk.
Selv med moderat gjeldsgrad kan sen betaling eller betalingsanmerkning gi avslag. Rydd opp i eventuelle inkassosaker før du søker.
For best resultat bør du be om tilbud fra flere banker samtidig. Da blir det enklere å finne laveste rente og vilkår, og søknadene loggføres normalt som én kredittsjekk i en kort periode. Bruk gjerne vår sammenlikning av lån for å få oversikt.
Slik reduserer du gjeldsgrad før du søker
- Nedbetal kredittkort først: Høy rente og høy kredittgrense trekker opp gjeldsgrad. Betal ned og vurder å redusere rammen.
- Samle og refinansier dyre smålån: Ett større lån med lavere rente og lukking av kredittlinjer kan redusere både kostnad og gjeldsgrad.
- Reduser ubrukte rammer: Be banken senke grensen på kort/rammekreditt du ikke trenger. Hele rammen teller i regnestykket.
- Oppdater inntekt: Har du fast stillingsutvidelse eller dokumenterbar sideinntekt, sørg for at banken får siste dokumentasjon. Høyere brutto inntekt gir lavere gjeldsgrad.
- Vurder medsøker: To stabile inntekter kan styrke saken – men husk at begge blir fullt ansvarlige for lånet.
- Kutt midlertidige delbetalinger: Lukk «kjøp nå, betal senere»-avtaler der det er mulig, så de ikke teller i total gjeld.
Som en bonus-effekt vil disse tiltakene også styrke kredittscoren din, noe som igjen kan gi lavere rente.
Mini-kalkulator: slik sjekker du raskt gjeldsgrad
- Trinn 1: Skriv ned brutto årsinntekt.
- Trinn 2: Summer all gjeld, inkludert kredittrammer.
- Trinn 3: Legg til beløpet du vurderer å låne.
- Trinn 4: Del total gjeld på brutto inntekt.
Hvis tallet er 5 eller høyere, bør du vurdere å nedbetale/justere kreditter før du søker. Ligger du mellom 3 og 5, kan du ha gode sjanser, men banken vil vurdere betalingsevnen nøye, inkludert stresstest av rente.
Vanlige feil i beregningen
- Glemmer kredittrammer: Ikke bare saldo – hele rammen på kort og rammekreditt teller.
- Bruker netto inntekt: Riktig tall er brutto årsinntekt før skatt.
- Tar ikke med delbetalinger: Kjøpsfinansiering og «betal senere»-avtaler skal med.
- Undervurderer nytt lån: Husk at det er gjelden etter nytt lån som må være innenfor.
- Overdriver usikker inntekt: Engangbonus og varierende provisjon teller ikke alltid fullt ut hos banken.
Ofte stilte spørsmål
Teller kredittkort selv om jeg ikke skylder noe akkurat nå
Ja. I reglene teller kredittrammen, ikke kun utestående saldo. Derfor lønner det seg å senke grenser du ikke trenger.
Skal studielån tas med
Ja. Studielån fra Lånekassen er del av total gjeld og påvirker gjeldsgraden.
Bruker banken brutto eller netto inntekt
Brutto inntekt før skatt. Netto brukes mer i vurdering av hvor høy terminbelastning du tåler, sammen med levekostnader.
Regnes gjeldsgrad på person eller husholdning
Begge deler kan forekomme. Søker du alene, er det din personlige gjeldsgrad. Søker du sammen med samboer/ektefelle som medlåntaker, ser banken ofte på husholdningen samlet.
Hva hvis inntekten min svinger
Banken kan legge konservative estimater til grunn, for eksempel gjennomsnitt over 12 måneder. Dokumentasjon fra arbeidsgiver/oppdragsgivere er viktig.
Hvordan påvirker refinansiering gjeldsgrad
Refinansiering kan senke gjeldsgrad dersom du samtidig lukker kredittkort og rammekreditter. Be om at gamle kreditter avsluttes og rammer reduseres når du refinansierer.
Neste steg
Nå vet du hvordan du beregner gjeldsgrad, hva som teller som gjeld, og hvordan bankene vurderer søknaden. Ta en rask runde på tallene dine, juster kredittgrenser, og vurder refinansiering for å forbedre utgangspunktet. Når du er klar, innhent flere tilbud samtidig for å finne beste rente og vilkår. Start gjerne med vår oversikt for ulike lånetilbud.