Hvor mye du kan spare på å samle dyre lån (refinansiering) avhenger først og fremst av ny effektiv rente, gebyrene og hvor lang løpetid du velger. For mange med kredittkortgjeld og forbrukslån kan besparelsen bli betydelig – ofte titusenvis av kroner over lånets løpetid – og samtidig gi lavere månedskostnad. Nedenfor viser jeg konkrete regneeksempler, hva som påvirker besparelsen, hvilke fallgruver du bør unngå, og en enkel steg-for-steg-metode for å beregne din egen gevinst.

Hovedpoenget: Samler du kredittkort og forbrukslån i ett rimeligere lån, kan du både senke renten og få mer oversikt. Men velger du for lang løpetid, kan totalprisen likevel øke – selv om månedsbeløpet blir lavere.

Hva betyr det å samle dyre lån?

Å samle dyre lån betyr at du innfrir eksisterende gjeld (for eksempel flere kredittkort, delbetalinger og forbrukslån) med ett nytt lån, vanligvis med lavere rente og én samlet nedbetalingsplan. Dette kalles refinansiering. Resultatet er som oftest lavere månedskostnad, færre gebyrer og bedre oversikt.

• Én effektiv rente: Du betaler én rente fremfor flere, ofte lavere enn kredittkortenes effektive rente.
• Færre gebyrer: Du betaler etablering én gang og typisk ett termingebyr i måneden.
• Fast nedbetaling: Kredittkort med «minstebeløp» kan dra ut i tid. Samlelån tvinger nedbetaling måned for måned.

For kredittkortgjeld er den effektive renten ofte 20–30 % eller høyere. Et samlelån til 10–16 % effektiv rente kan derfor halvere renteutgiften, gitt samme løpetid.

Hvor mye kan du spare i praksis?

Den faktiske gevinsten avhenger av tre ting: (1) forskjellen mellom gammel og ny effektiv rente, (2) totale gebyrer før og etter, og (3) valgt løpetid. Du bør sammenligne total kostnad over samme løpetid for å få et rettferdig bilde.

Tommelfingerregel

Har du mye kredittkortgjeld med effektiv rente rundt 25–30 % og får refinansiering til 12–16 %, kan renteutgiften ofte reduseres med 35–50 % dersom du beholder omtrent samme løpetid. Ekstra gevinst kommer fra færre gebyrer.

Slik regner du selv (steg for steg)

• 1) Kartlegg all gjeld: Restsaldo, effektiv rente, termingebyr og gjenstående løpetid for hvert lån/kort.
• 2) Hent nye tilbud: Finn effektiv rente, etableringsgebyr og termingebyr for et samlelån. Gjør gjerne en enkel sammenlikning av lån for å se spenn i pris.
• 3) Sammenlign epler med epler: Regn total kostnad for gammel gjeld og nytt lån over samme løpetid. Husk å ta med gebyrer.
• 4) Vurder månedskostnad vs. totalpris: Kortere løpetid = høyere månedsbeløp, men lavere totalpris. Lengre løpetid gjør motsatt.
• 5) Legg til sikkerhetsmargin: Velg en plan du kan bære også om renten stiger noe.

Viktig: Lavere månedsbeløp betyr ikke nødvendigvis at lånet blir billigere totalt. For lang løpetid kan spise opp store deler av rentegevinsten.

Konkrete eksempler på besparelse

Eksempel 1: 150 000 kr fordelt på to kredittkort og et forbrukslån

Før: To kredittkort (60 000 kr til 28 % eff. og 40 000 kr til 24 % eff.) + et forbrukslån (50 000 kr til 20 % eff., 3 år igjen). Samlet sett er dette dyrt, spesielt kortgjelden.

Etter: Samlelån 150 000 kr til 14,5 % effektiv rente over 5 år.

• Månedskostnad før (typisk): rundt 4 900–5 100 kr (minstebeløp på kort + avdrag på forbrukslån).
• Månedskostnad etter: ca. 3 525 kr.
• Besparelse pr. måned: omtrent 1 400–1 600 kr.
• Total rente ny løsning: ca. 61 500 kr over 5 år (pluss gebyrer).
• Referansesammenligning: Hadde du beholdt 5 års løpetid, men med «gammel» effektiv rente på ~24 % vektet, ville total rente vært rundt 107 000 kr. Estimert rentebesparelse: ~45 000 kr før gebyrer.

Trekk fra etableringsgebyr (typisk 0–950 kr) og termingebyr (0–75 kr/mnd), så har du et realistisk bilde. Selv med gebyrer blir gevinsten ofte stor.

Eksempel 2: 60 000 kr i kredittkortgjeld

Før: Effektiv rente ca. 29 %.

Etter: Samlelån 60 000 kr til 13,5 % effektiv rente over 3 år.

• Månedskostnad før (omregnet til 3 år): ca. 2 510 kr.
• Månedskostnad etter: ca. 2 040 kr.
• Total rente før: omtrent 30 400 kr.
• Total rente etter: omtrent 13 400 kr.
• Estimert besparelse: rundt 17 000 kr før gebyrer.

Eksempel 3: 300 000 kr i forbruksgjeld

Før: Vektet effektiv rente ca. 17 %.

Etter: Samlelån 300 000 kr til 11,5 % effektiv rente over 7 år.

• Månedskostnad før (omregnet): ca. 6 130 kr.
• Månedskostnad etter: ca. 5 220 kr.
• Total rente før: rundt 214 800 kr.
• Total rente etter: rundt 138 200 kr.
• Estimert besparelse: cirka 76 600 kr før gebyrer.

Tallene over er forenklede og runde estimater for å illustrere størrelsesorden. Dine faktiske tall avhenger av kredittvurdering, tilbudt rente, gebyrer og valgt løpetid.

Hva påvirker besparelsen mest?

• Effektiv rente: Jo større kutt fra gammel til ny effektiv rente, jo større besparelse.
• Løpetid: Kortere nedbetaling gir lavere totalpris, men høyere månedskostnad – og motsatt.
• Gebyrer: Etableringsgebyr og termingebyr kan spise av gevinsten. Sammenlign alltid «totalt å betale».
• Kredittscore: Bedre økonomi og lav risiko gir gjerne lavere rente.
• Sikkerhet/pant: Refinansiering med pant i bolig kan gi lånerente ned mot boligrente + tillegg, men med risiko på bolig. Uten sikkerhet er renten høyere, men risikoen for pant er borte.

For referanse og nøytral prissammenligning kan du sjekke Finansportalen. De viser representative eksempler fra banker og långivere.

Vanlige fallgruver og hvordan du unngår dem

• For lang løpetid: Fristende for å få lavt månedsbeløp, men kan gi høy totalpris.
• Bruke kredittkortene igjen: Hvis du ikke lukker eller senker kredittgrensene, kan gjelden bygge seg opp på nytt.
• Ignorere gebyrer: Termingebyr på 50–75 kr/mnd utgjør 3 000–4 500 kr over 5 år.
• Ikke sammenligne tilbud: Rente varierer stort mellom banker. Søk hos flere og bruk en enkel sammenlikning av lån.

Kjernen: Refinansiering skal gjøre gjelden billigere totalt – ikke bare gi lavere månedsbeløp. Sikre deg ved å velge kortest mulig løpetid du faktisk kan bære.

Slik øker du sjansen for stor besparelse

• Søk bredt: Hent 3–5 tilbud før du bestemmer deg.
• Velg kortere løpetid: Hvert år du kutter reduserer total renteutgift.
• Automatisk trekk: Avtalegiro/eFaktura minsker risiko for forsinkelsesrenter.
• Lukk/endre gamle kreditter: Be om å avslutte kort eller senk kredittrammene.
• Ekstra innbetalinger: De fleste forbrukslån kan nedbetales raskere uten ekstra kostnad.
• Medlåntaker/sikkerhet: Kan gi bedre rente, men vurder risiko, særlig ved pant i bolig.

Tips: Hold øye med markedet. Får du bedre tilbud senere, kan du refinansiere på nytt for ytterligere lavere rente.

Hvem tilbyr refinansiering og hvilke krav gjelder?

Refinansiering uten sikkerhet tilbys av banker og låneformidlere. Typiske minstekrav er at du er minst 18 år, har fast inntekt, er folkeregistrert i Norge og ikke har betalingsanmerkninger. Noen aktører kan refinansiere med pant i bolig selv om du har anmerkninger, men da flyttes risikoen til boligen – og kostnaden kan variere. Les vilkår nøye og sammenlign flere aktører.

Trenger du råd om gjeld og rettigheter, kan Forbrukerrådet være et nyttig sted å starte.

Hva koster det å samle lån? (gebyrer og vilkår)

• Etableringsgebyr: Typisk 0–950 kr.
• Termingebyr: Ofte 0–75 kr per måned.
• Fakturagebyr: 0–45 kr om du ikke bruker eFaktura/Avtalegiro.
• Førtidig innfrielse: Vanligvis kostnadsfritt på usikret lån (du betaler bare påløpt rente til innfrielsesdato).

Ta med alle gebyrer i kalkylen. Selv om de virker små, påvirker de totalprisen over tid – spesielt ved lang løpetid.

Slik går du frem – steg for steg

• 1) Samle tallene: Restgjeld, effektiv rente, gebyrer og løpetid for hvert lån/kredittkort.
• 2) Hent tilbud: Søk hos flere banker eller via en formidler. Se også på en enkel oversikt over ulike lånetilbud.
• 3) Sammenlign riktig: Bruk effektiv rente og «totalt å betale». Juster for lik løpetid.
• 4) Velg løpetid: Kortest mulig som budsjettet tåler. Legg gjerne inn en buffer for renteøkning.
• 5) Signer og innfri: Banken innfrir vanligvis gammel gjeld for deg. Be om å avslutte gamle kreditter.
• 6) Hold kursen: Ikke ta opp ny gjeld. Vurder ekstra innbetalinger for å kutte totalprisen ytterligere.

Enkel kontroll: Etter refinansiering skal summen av rente + gebyr + avdrag pr. måned være bærekraftig i budsjettet ditt. Test mot uforutsette utgifter.

Oppsummering: Hvor mye kan du spare?

• Kredittkort og dyre delbetalinger: Ofte størst gevinst – rente kan halveres.
• Middels store forbrukslån: Tusenvis til titusenvis spart, avhengig av rentereduksjon og løpetid.
• Store beløp: Små rentekutt i prosent kan gi store kroner i besparelse over mange år.

For mange er det realistisk å spare 10 000–80 000 kroner i rente over tid ved å samle dyre lån, gitt moderat rentereduksjon og nøktern løpetid. Jo større gjeld og høyere opprinnelig rente, desto større potensial.

Start med en uforpliktende sammenligning og se hva du kan få i effektiv rente. Selv et kutt på 3–6 prosentpoeng monner. Bruk konkurransen i markedet til din fordel og sammenlign minst et par tilbud før du bestemmer deg.