Lurer du på hvor mye du kan låne med inntekt på 500 000 kroner? Det korte svaret er at bankene først ser på totalkapasiteten din (hvor mye gjeld du kan ha totalt), og deretter på betalingsevnen din (hvor mye du faktisk kan betjene hver måned). Med en årsinntekt på 500 000 kr setter dagens praksis normalt et tak for samlet gjeld rundt fem ganger inntekten. Men for forbrukslån er det i tillegg produktgrenser, rente- og levekostnadstester og eventuelt eksisterende gjeld som avgjør. Nedenfor går vi gjennom reglene, konkrete eksempler, hva du kan forvente i praksis, og hvordan du øker sjansene for å få best mulig tilbud.

Med 500 000 kr i brutto inntekt vil maksimal samlet gjeld normalt ikke kunne overstige rundt 2,5 millioner kr. Forbrukslån har i tillegg produktgrenser (ofte 500 000–600 000 kr) og må tåles innenfor budsjettet ditt etter at levekostnader og boutgifter er trukket fra.

Hovedregelen: gjeldsgrad og betalingsevne

To hovedrammer styrer hvor mye du kan låne:

• Gjeldsgrad opp til 5x inntekt: Totalt lån (bolig, billån, studielån, kredittkort, forbrukslån) skal normalt ikke overstige fem ganger brutto inntekt. Med 500 000 kr i inntekt er taket altså rundt 2,5 millioner kr.
• Betalingsevne: Banken vurderer om du har penger igjen hver måned til å betale renter og avdrag, etter at levekostnader (ofte basert på SIFO-satser), boutgifter og andre forpliktelser er trukket fra. De sjekker at du tåler et rentehopp.

For forbrukslån uten sikkerhet har bankene også produktgrenser (typisk maks 500 000–600 000 kr), og maks nedbetalingstid er normalt opptil 5 år. Refinansiering av eksisterende usikret gjeld kan i noen tilfeller tilbys med noe lengre løpetid, men vurderes særskilt.

Husk at eventuelle kredittkortgrenser teller som gjeld i vurderingen, selv om saldoen er null. En ubenyttet ramme på for eksempel 50 000 kr kan dermed redusere hvor mye nytt lån du får innvilget.

Hva bankene sjekker før de gir deg forbrukslån

Du gjennomgår alltid kredittsjekk og en helhetsvurdering. Dette er de viktigste punktene:

• Inntekt og stabilitet: Fast heltidsjobb teller positivt. Midlertidige oppdrag kan gjøre det vanskeligere.
• Eksisterende gjeld: Boliglån, studielån, billån og kredittkort reduserer ledig kapasitet.
• Levekostnader og boutgifter: Banker bruker standardiserte satser og dine faktiske bo- og transportkostnader.
• Rente- og stresstest: De kontrollerer at du tåler en god renteøkning på lånet.
• Betalingsanmerkninger: Anmerkninger vil normalt føre til avslag på usikret lån, til de er slettet.
• Alder og ID: Du må være myndig og ha gyldig ID og norsk adresse. Noen stiller også krav om statsborgerskap eller varig opphold.

Bankene henter tall fra Gjeldsregisteret og offentlige registre. Finanstilsynet setter rammene for ansvarlig utlånspraksis i Norge; se mer hos Finanstilsynet.

Slik regner du ut lånemuligheten selv

1) Start med gjeldsgrad

Med 500 000 kr i inntekt er maksimal samlet gjeld normalt rundt 2 500 000 kr. Har du allerede 2 000 000 kr i boliglån og 50 000 kr i kredittkortgrense, gjenstår det i prinsippet 450 000 kr før du når taket.

2) Test betalingsevnen

Se på netto månedsinntekt og trekk fra levekostnader, husleie/boliglån, strøm, barnehage/SFO, transport, forsikringer og andre abonnement. Summen som står igjen må dekke renter, avdrag og gebyrer – også ved høyere rente.

3) Juster for rente og løpetid

Lang løpetid gir lavere månedsbeløp, men høyere total kostnad. Forbrukslån uten sikkerhet har vanligvis maks 5 års nedbetaling. Ved refinansiering av eksisterende usikret gjeld kan enkelte tilby noe lengre tid etter vurdering.

Regn konservativt: Legg inn noen tusenlapper til uforutsette utgifter og prisøkninger. Slik unngår du å strekke budsjettet for langt.

Konkrete eksempler med 500 000 i inntekt

Eksempel A: Ingen eksisterende gjeld

Gjeldsrammen på 2,5 millioner kr er i praksis langt over typiske produktgrenser for forbrukslån. Banker tilbyr ofte maks 500 000–600 000 kr uten sikkerhet. Hvor mye du faktisk får, avhenger av betalingsevnen din. Har du god økonomi og lav risiko, kan du i praksis nærme deg de øvre produktgrensene.

Eksempel B: Boliglån 2 000 000 kr og kredittkortgrense 50 000 kr

Ledig ramme mot 2,5 millioner-grensen er da om lag 450 000 kr. I tillegg må budsjettet tåle terminer. Hvis du komfortabelt kan avsette 5 000 kr per måned, tilsvarer det omtrent 200 000–220 000 kr i forbrukslån over 5 år ved moderat til høy rente.

Eksempel C: Flere smålån og kortkreditt 150 000 kr

Ledig ramme mot gjeldstaket er rundt 2 350 000 kr, men mange småkreditter trekker betalingsevnen ned fordi de samlet har høye månedskostnader. Refinansiering til ett lån kan ofte gi lavere rente og lengre løpetid, og dermed mer håndterbar månedskostnad – uten at total gjeld øker.

Produktgrenser, kredittscore og reelle budsjettall styrer utfallet. To søkere med lik inntekt kan få vidt forskjellige svar avhengig av gjeld, boligkostnader og kredittprofil.

Hva koster forbrukslån i praksis?

Rentene på forbrukslån varierer mye med kredittscore, lånebeløp og løpetid. Et typisk spenn kan være effektiv rente på 8–20 % eller mer. I tillegg kommer etableringsgebyr og eventuelt termingebyr.

• 100 000 kr, 5 år, effektiv rente ca. 14 %: Terminbeløp om lag 2 300–2 400 kr/mnd. Totalkostnad omtrent 138 000–144 000 kr.
• 200 000 kr, 5 år, effektiv rente ca. 16 %: Terminbeløp rundt 4 800–4 900 kr/mnd. Totalkostnad i størrelsesorden 290 000–295 000 kr.
• 300 000 kr, 5 år, effektiv rente ca. 18 %: Terminbeløp cirka 7 600–7 800 kr/mnd. Totalkostnad rundt 455 000–465 000 kr.

Dette er forenklede eksempler. Dine faktiske betingelser avhenger av kredittscore, inntekt, gjeld, alder, nedbetalingstid og hvilken bank du velger. Små forskjeller i effektiv rente kan utgjøre titusenvis av kroner over fem år.

Sammenlign tilbud fra flere banker før du bestemmer deg. Selv 1–2 prosentpoeng i lavere effektiv rente kan gi betydelig lavere totalpris.

Slik øker du hvor mye du kan låne

• Reduser kredittkortgrenser: Senk ubenyttede rammer. Det øker ledig kapasitet.
• Nedbetal smålån først: Færre lån med høye renter gir bedre budsjett og kredittscore.
• Refinansier dyr gjeld: Ett større lån kan gi lavere rente og månedskostnad.
• Lengre løpetid: Innenfor bankens maksgrense gir det lavere terminbeløp, men høyere totalpris.
• Medsøker: To inntekter øker samlet betalingsevne og kan gi bedre rente.
• Dokumenter stabil inntekt: Fast ansettelse og jevn lønn styrker søknaden.

Skal du først ta opp lån, bør du bruke tid på sammenlikning av lån. Flere tilbud gjør det lettere å se hva som faktisk er markedspris for din profil.

Unngå å søke mange små lån i løpet av kort tid; mange kredittsjekker kan trekke kredittscoren ned midlertidig.

Steg for steg: slik søker du smart

• Avklar behov: Hvor mye trenger du og hvorfor? Se om refinansiering er smartere.
• Gjør et budsjett: Sjekk realistisk månedlig betalingsevne, også ved høyere rente.
• Samle dokumentasjon: Lønnsslipper, skattemelding, info om eksisterende lån/kreditter.
• Hent flere tilbud: Bruk banker og formidlere for å innhente ulike lånetilbud.
• Velg lavest totalpris: Se på effektiv rente, gebyrer og vilkår – ikke bare nominell rente.
• Signér trygt: Les betingelsene nøye. Undersøk angrerett og innfrielsesvilkår.

Mange velger å starte med en uforpliktende forespørsel via formidlere som henter inn flere banker på én gang. Det kan gi deg bedre oversikt over ulike lånetilbud uten at du selv må søke hos hver enkelt bank.

Tenk også på fremtidige planer (boligkjøp, studier, familieforøkelse). For høy usikret gjeld kan svekke mulighetene dine senere.

Hvor mye bør du faktisk låne?

At du kan låne er ikke det samme som at du bør. Et sunt tommelfingerprinsipp er å låne minst mulig, så sent som mulig, og over kortest mulig tid som budsjettet ditt tåler komfortabelt. Har du inntekt på 500 000 kr og kan sette av 5 000 kr per måned, kan et lån rundt 200 000 kr over fem år være fornuftig i mange situasjoner – men passer ikke alle. Prioriter å bygge buffer først om du mangler det.

Skal du refinansiere dyr kredittkortgjeld, kan et større lån være riktig hvis totalprisen og månedsbeløpet går klart ned. Men unngå å fylle opp kredittkortene på nytt etter refinansiering, da er man raskt tilbake til start.

Et moderat lån du faktisk betjener, forbedrer kredittprofilen over tid. Et for stort lån kan gi betalingsproblemer og dyrere finansiering i fremtiden.

Vanlige fallgruver å unngå

• Kun å se på nominell rente: Sjekk alltid effektiv rente og alle gebyrer.
• For kort eller for lang løpetid: Finn balansen mellom håndterbar termin og totalpris.
• Mange parallelle søknader: Planlegg og hent tilbud strukturert.
• Ignorere «små» abonnement: De påvirker betalingsevnen mer enn man tror.
• Ingen buffer: Uforutsette kostnader kan velte budsjettet raskt.

Kort oppsummering

Med inntekt på 500 000 kr kan du normalt ikke ha mer enn rundt 2,5 millioner kr i samlet gjeld. Innenfor dette og ditt månedlige budsjett vil forbrukslån typisk ligge i intervallet 50 000–600 000 kr, avhengig av produktgrenser, kredittscore og betalingsevne. Bruk flere tilbud, velg lavest effektiv rente, og ikke lån mer enn du komfortabelt kan betjene.