Lurer du på hvor mye du kan låne når du har en brutto årsinntekt på 400 000 kroner? Det korte svaret er at norsk utlånsregulering setter en øvre ramme på samlet gjeld til inntil fem ganger brutto inntekt, altså opptil 2 000 000 kroner i samlet gjeld. Men for usikrede forbrukslån er det mange flere praktiske begrensninger: bankenes egne maksimumsgrenser (ofte 50 000–600 000), krav til betjeningsevne med realistisk husholdningsbudsjett, rentestress (+5 prosentpoeng), og maksimal nedbetalingstid. Nedenfor går vi grundig gjennom hva dette betyr i praksis for deg med 400 000 i inntekt, inkludert konkrete eksempler, kostnadsoverslag og råd for å øke sjansen for innvilgelse – samt når det kan være lurt å se på ulike lånetilbud for å finne beste rente og betingelser.

Kort svar: Hvor mye kan jeg låne med inntekt på 400 000?

Med 400 000 i brutto årsinntekt ligger absolutt øvre grense for samlet gjeld rundt 2 000 000 (5 x inntekt). For nye usikrede forbrukslån vil mange bankkunder i praksis få 50 000–300 000 innvilget, avhengig av annen gjeld, faste utgifter, kredittscore og maks løpetid (som oftest inntil 5 år). Øvre bankgrenser for forbrukslån ligger ofte mellom 500 000 og 600 000, men få kvalifiserer helt i toppen.

Hvor du havner i dette spennet avhenger særlig av: om du har annen gjeld (inkludert kredittkortgrenser), hva husholdningsbudsjettet ditt tilsier at du tåler i månedlig avdrag, og hvilken rente du får. Husk at banken må teste at du tåler en renteøkning på 5 prosentpoeng og at nedbetalingstid normalt maks er 5 år på nye forbrukslån.

Slik beregner banker låneevnen din

Regelen om gjeldsgrad (5 x inntekt)

Utlånsforskriften sier at samlet gjeld som hovedregel ikke skal overstige 5 ganger brutto årsinntekt. Med 400 000 i inntekt betyr det en øvre grense på 2 000 000 i all gjeld til sammen (boliglån, studielån, billån, kredittkort, forbrukslån m.m.). Har du allerede gjeld, spiser den av handlingsrommet for nytt lån. Les mer hos utlånsforskriften.

Betjeningsevne og SIFO-budsjett

Banken må også dokumentere at du har betjeningsevne – altså at månedlige inntekter, minus skatt og nøkterne levekostnader (ofte støttet på SIFO-budsjett), husleie/boligutgifter, barnehage/SFO, transport osv., gir tilstrekkelig buffermekn til å håndtere avdrag og renter. Har du lite å gå på i måneden, vil banken senke lånebeløpet eller avslå søknaden.

Rentestress (+5 prosentpoeng)

Selv om start-renten kan være for eksempel 12–16 % effektiv, må banken kontrollere at du tåler hvis renten øker med ytterligere 5 prosentpoeng. For deg betyr det at beregnet månedskostnad i kredittsjekken er høyere enn den du faktisk betaler i starten. Dette reduserer ofte maksimalt innvilget lånebeløp.

Nedbetalingstid og bankenes egne grenser

For nye forbrukslån er maksimal løpetid normalt 5 år. Ved refinansiering av eksisterende gjeld kan løpetiden settes lengre, i tråd med gjenværende løpetid på gjelden som refinansieres. I tillegg har bankene interne maksimumsgrenser for usikrede lån (ofte 500 000–600 000), og strengere grense hvis du har mye annen kreditt.

Kredittkort og rammekreditter teller fullt med på gjeldsgrad, selv om du ikke har brukt dem. Har du 100 000 i kredittkortgrense, reduserer dette lånemuligheten omtrent tilsvarende.

Eksempler: Lånebeløp og månedskostnad ved 400 000 i inntekt

Nedenfor ser du typiske, forenklede eksempler for forbrukslån med 5 års løpetid. Effektiv rente varierer med kredittscore og bank, men vi illustrerer med ca. 13 % og 19 % effektiv, som er vanlige utfallsrom. Beløpene er anslag og ikke tilbud.

• 100 000 kr over 5 år: ca. 2 300–2 600 kr/mnd (eff. 13–19 %).
• 150 000 kr over 5 år: ca. 3 400–3 900 kr/mnd.
• 300 000 kr over 5 år: ca. 6 800–7 800 kr/mnd.
• 500 000 kr over 5 år: ca. 11 400–13 000 kr/mnd.

Har du månedlig «ledig kapasitet» etter skatt og nødvendige utgifter på for eksempel 5 000 kroner, vil banken sjelden innvilge et lån som krever 7 500 i terminbeløp – særlig ikke når de må stressteste med +5 prosentpoeng. Derfor havner mange i inntektsspennet rundt 400 000 i praksis på 50 000–300 000 i låneramme, avhengig av øvrig økonomi.

Tommelregel: Per 100 000 kr i lån over 5 år kan du grovt regne 2 300–2 600 kroner i måneden i terminbeløp, avhengig av effektiv rente.

Tre scenarier for 400 000 i inntekt

Scenario A: Ingen annen gjeld eller kreditt

Her er 5x-regelen ikke bindingen; betjeningsevnen blir avgjørende. Med nøkterne bo- og levekostnader kan du i teorien kvalifisere for 200 000–400 000, men i praksis oftere 100 000–300 000, gitt at terminbeløpene passer budsjettet ditt og rentestresset. Har du svært lave faste kostnader og god kredittscore, kan enkelte banker strekke seg nærmere sine øvre rammer.

Scenario B: 150 000 i usikret gjeld og 100 000 i kredittkortgrense

Samlet gjeld (inkludert ubrukt kredittkortgrense) på 250 000 reduserer rommet for nytt lån. 5x-regelen er sjelden problemet her, men betjeningsevnen og rentestresset kan gjøre at banken ikke ønsker å øke samlet usikret gjeld ytterligere. En typisk utfall kan være at du innvilges 0–100 000 ekstra, eller at banken anbefaler refinansiering med samling av gjelden til én lavere rente i stedet for nytt lån.

Scenario C: 1 600 000 i boliglån

Med 1,6 millioner i boliglån har du fortsatt teoretisk rom (opp til 2 000 000) i 5x-regelen, men her vil banken vurdere boligkostnader, renteutgifter og buffere nøye. Ofte vil det fortsatt være rom for et moderat forbrukslån (for eksempel 50 000–150 000), forutsatt at husholdningsbudsjettet tåler det med rentestress.

Husk at banken vurderer husholdningen samlet: Er dere to med økonomi sammen, kan begge inntekter, men også begge sitt kostnadsnivå og gjeld, inngå i beregningen.

Slik sjekker du din egen betjeningsevne (steg for steg)

• 1) Finn netto månedslønn: Ta årsinntekt etter skatt/12, eller se lønnsslippen. Med 400 000 brutto ligger nettolønn ofte rundt 25 000–28 000, avhengig av skattekort og fradrag.
• 2) Legg inn faste bo-kostnader: Husleie/felleskostnader, strøm, kommunale avgifter, forsikring, kommunal renovasjon og internett.
• 3) Bruk SIFO-norm som gulv: Legg inn nøkterne levekostnader per voksen/barn (mat, klær, transport, mobil osv.).
• 4) Ta med eksisterende gjeld: Terminbeløp på boliglån, studielån, billån, kredittkort (minstebeløp) og andre lån.
• 5) Legg inn en buffermargin: Sett av minst 1 000–2 000 i sikkerhetsmargin til uforutsette utgifter.
• 6) Se hva som gjenstår: Restbeløpet er grovt hva du kan tåle i nytt terminbeløp. Husk at banken beregner med rente +5 pp, så vær konservativ.

Hvis det som gjenstår realistisk er 3 000 kroner i måneden, tilsier tommelfingerregelen at et lån rundt 100 000–130 000 over 5 år kan være innenfor. Får du bedre rente enn anslått, kan rammen øke noe.

Vurder å hente inn flere tilbud samtidig. Små forskjeller i effektiv rente utgjør flere tusen kroner. Vår sammenlikning av lån gjør det enklere å se hvilket tilbud som faktisk er best.

Krav og kriterier som ofte gjelder

• Alder: Minimum 18 år (noen banker krever 20–23 år).
• Folkeregistrert i Norge og med skattepliktig inntekt.
• Ingen aktive betalingsanmerkninger eller nylige inkassosaker.
• Stabil inntekt: Fast stilling eller dokumenterbar, jevn inntekt. Vikariat/variabel inntekt kan kreve lengre historikk.
• Begrenset annen gjeld: Høy kredittkortgrense trekker ned, selv om den ikke er brukt.
• Maks nedbetalingstid for nye forbrukslån: normalt 5 år.

Dokumentasjon du ofte må levere: siste lønnsslipp(er), fjorårets skattemelding, legitimasjon og kontoutskrifter ved behov. Banken henter også data fra gjeldsregister.

Rydd opp før du søker: Senk kredittkortgrenser du ikke trenger, betal ned små smålån, og rett feil i skattekort/selvangivelse. Dette kan øke innvilget beløp og senke renten.

Refinansiering kan gi høyere låneevne enn nytt lån

Har du flere smålån og kredittkort, kan refinansiering med samling i ett lån gi lavere rente og bedre kontroll. Ved refinansiering er bankene ofte villige til å sette lengre løpetid enn 5 år (tilsvarende gjenværende løpetid på gjelden som refinansieres), noe som reduserer terminbeløpet og kan gjøre at du passerer betjeningsevnevurderingen – uten at samlet gjeld øker.

Refinansiering påvirker ikke 5x-regelen – samlet gjeld skal fortsatt ligge under fem ganger inntekt – men det er en smart vei for å komme under grensen for månedlig belastning, og dermed få bedre rente.

Ikke ta opp nytt forbrukslån for å betale dyr gjeld hvis banken tilbyr refinansiering med bedre vilkår. Det er som regel rimeligere og tryggere.

Konkrete tips for deg med 400 000 i inntekt

• Senk kredittkortgrenser før du søker. Ubrukt ramme teller like mye som brukt gjeld.
• Søk sammen med ektefelle/samboer hvis mulig. To inntekter kan gi bedre rente og større ramme.
• Reduser faste utgifter: Forhandle strøm, mobil, forsikring og bankgebyrer for å øke «ledig kapasitet».
• Be om flere tilbud og sammenlign effektiv rente og totalkostnad, ikke bare nominell rente.
• Vær realistisk på lånebeløp: Spesielt hvis du allerede har boliglån/studielån.

Se hva ulike banker tilbyr deg med samme søknad via vår enkle sammenlikning av lån. Én kredittsjekk – flere tilbud.

Oppsummering

Med 400 000 i inntekt er den teoretiske maksgrensen for samlet gjeld 2 000 000. I praksis vil de fleste som søker usikret forbrukslån lande i området 50 000–300 000, avhengig av renten de får, annen gjeld og dokumentert betjeningsevne. For å maksimere sjansen for et godt utfall: rydd i kreditter, vurder refinansiering av dyr gjeld, og innhent flere tilbud før du bestemmer deg. Slik får du det rimeligste lånet du faktisk tåler – og unngår dyre feil.