Lurer du på hvor mye du kan låne med inntekt på 300 000? Kortversjonen: Det avhenger av total gjeld, faste utgifter og kredittvurdering. Med 300 000 i brutto årsinntekt vil mange få innvilget et forbrukslån i størrelsesorden 30 000–200 000 kroner, forutsatt ryddig økonomi, ingen betalingsanmerkninger og at du har rom i budsjettet. Detaljene nedenfor viser hvordan bankene regner, og hvordan du kan øke sjansen for å få innvilget det du trenger – og til best mulig rente. Vurder alltid å sjekke ulike lånetilbud før du bestemmer deg.

Husk: Banker må følge regler som i praksis begrenser samlet gjeld og krever at et forbrukslån kan nedbetales innen om lag 5 år. Det betyr at disponible penger i måneden blir den reelle «bølgebryteren» for hvor mye du kan låne.

Slik vurderer banken låneevnen din

Banken gjør en helhetsvurdering av betalingsevnetesten, ikke bare en enkel «5 x inntekt»-regel. For forbrukslån ser de spesielt på om du har nok igjen i måneden til å betjene lånet innen en relativt kort nedbetalingstid (typisk 1–5 år).

• Inntekt: 300 000 i brutto årsinntekt tilsvarer rundt 25 000 kroner brutto per måned. Etter skatt vil utbetalt variere, men mange vil lande rundt 19 000–22 000 kroner per måned, avhengig av skattekort, fradrag og kommune.
• Faste kostnader: Banken bruker ofte SIFO-budsjettet som norm for levekostnader, i tillegg til dine boligutgifter (leie/felleskostnader/strøm) og kjente forpliktelser.
• Eksisterende gjeld: All gjeld teller, inkludert kredittkort, delbetalinger og studielån. Gjeldsregisteret sjekkes alltid.
• Rentestress og nedbetaling: De tester om du tåler høyere rente og om lånet lar seg betale ned innen kort tid (vanligvis maks 5 år for forbrukslån).
• Kredittscore: Betalingshistorikk, ansettelsesforhold, adresse- og flyttehistorikk m.m. påvirker både om du får lån og hvilken rente du får.

Samlet gjeld bør som hovedregel ikke overstige et multiplum av inntekten, og du må ha rom i budsjettet etter SIFO-standard. Dette gjør at forbrukslån sjelden blir svært høye ved lavere inntektsnivåer.

Raske regnestykker for 300 000 i inntekt

Nedenfor følger praktiske, forenklede eksempler som illustrerer hvor mye du kan låne, gitt ulike budsjetter. Renter på forbrukslån varierer betydelig (ofte effektiv 9–25 %). Jo høyere rente, jo lavere lånebeløp tåler budsjettet.

Forutsetninger i eksemplene

• Brutto årsinntekt: 300 000 kroner
• Nedbetaling: 5 år (60 måneder)
• Effektiv rente i regneeksempler: 15–20 % (vanlig spredning)
• Omtrentlig kostnad: Et lån på 100 000 over 5 år koster ca. 2 400–2 700 kroner per måned ved 15–20 % effektiv rente.

Scenario 1: Leier alene, moderat boutgift

Anta utbetalt lønn 20 500 kroner/mnd. Boutgifter (leie, strøm, felleskostnader) 8 500 kroner. SIFO-levestandardskostnader (mat, transport, klær, m.m.) 11 000 kroner. Igjen i måneden: ca. 1 000 kroner.

Hva kan du låne? Med ca. 1 000 kroner i månedlig «buffer» vil et forbrukslån være svært stramt. Realistisk lånebeløp: rundt 30 000–50 000 kroner (ved forlenget nedbetaling nær 5 år og gunstig rente).

Scenario 2: Deler bolig, lavere boutgifter

Utbetalt 20 500 kroner/mnd. Boutgifter 6 000 kroner. SIFO-utgifter 10 500 kroner. Igjen i måneden: ca. 4 000 kroner.

Hva kan du låne? 4 000 kroner i månedlig betjening kan tilsvare omtrent 150 000–200 000 kroner i forbrukslån over 5 år, avhengig av rente og eventuelle termingebyrer.

Scenario 3: Har litt annen gjeld fra før

Samme inntekt og kostnader som i scenario 2, men du har et kredittkort med 30 000 i saldo, og minstebeløp 900 kroner/mnd. Disponibelt til nytt lån faller fra 4 000 til 3 100 kroner. Det kan redusere lånerammen til ca. 120 000–160 000 kroner.

Tommelregel: Hver 1 000-lapp du kan betjene pr. måned, gir grovt anslått rom for 35 000–45 000 kroner i forbrukslån over 5 år, avhengig av rente.

Teoretisk «5x inntekt» ville tilsi opptil 1,5 millioner i samlet gjeld, men forbrukslån begrenses i praksis av kort nedbetalingstid, rente og budsjettkrav. Derfor blir realistiske beløp langt lavere.

Hva hvis du har eksisterende gjeld?

All eksisterende gjeld reduserer handlingsrommet. Banker henter tall fra Gjeldsregisteret og legger sammen kredittkort, forbrukslån, fleksibel kreditt og eventuelle delbetalinger. Minimumsinnbetalinger teller direkte inn i budsjettet, og høy samlet kredittgrense kan også virke negativt.

• Kutt ubrukte kredittgrenser: Senk eller si opp kredittkort du ikke bruker. Det kan bedre kredittscoren og øke sjansen for innvilgelse.
• Refinansiering dyre smålån: Samle flere små kreditter i ett lån med lavere rente og lengre løpetid. Ofte gir dette lavere månedskostnad og strengere kontroll.
• Betal ned før du søker: Hver nedbetalt 1 000-lapp/mnd i eksisterende gjeld kan frigjøre rom for 35–45 000 kroner i ny låneramme over 5 år.

Har du betalingsanmerkning, vil forbrukslån normalt bli avslått. Anmerkningen må slettes (ved oppgjort gjeld og registreringsrutine) før du kan få nytt lån.

Slik øker du sjansen for å få innvilget ønsket beløp

• Stabil inntekt: Fast jobb eller dokumentert jevn inntekt veier tungt.
• Senk faste kostnader: Del bolig, forhandle strøm/telefon, og reduser transportutgifter før du søker.
• Lukk ubrukt kreditt: Kredittkort med høy grense drar ned vurderingen selv om saldo er null.
• Legg inn realistisk nedbetaling: 3–5 års løpetid gir lavere månedsbelastning enn 1–2 år, og kan gi høyere lånebeløp.
• Søk flere tilbud: Renten varierer mye. Bruk gjerne en sammenligningstjeneste for å få konkurranse på pris – start med en enkel sammenlikning av lån.

Kostnader og renter du kan forvente

Forbrukslån prises individuelt. Med 300 000 i inntekt og ellers grei økonomi kan effektiv rente ofte lande et sted mellom 12–22 %, men spennet er stort. Etableringsgebyr (0–950 kroner) og termingebyr (0–79 kroner/mnd) er vanlig.

Eksempel: Lån 120 000 over 5 år, effektiv rente 16 %, etableringsgebyr 900 kroner, termingebyr 49 kroner. Månedsbeløp blir rundt 3 000 kroner. Totalkostnad ca. 180 000 kroner. Tallene er kun eksempel og ikke et tilbud.

Sjekk alltid effektiv rente, ikke bare nominell. Effektiv rente tar med gebyrer og gir riktig sammenligningsgrunnlag.

Regler og rammer du bør kjenne til

I Norge må banker følge myndighetskrav til ansvarlig utlånspraksis. De skal blant annet vurdere samlet gjeld opp mot inntekt, betalingsevne etter realistiske levekostnader, og at usikret kreditt kan nedbetales på relativt kort tid. Du kan lese mer hos Finanstilsynet.

Levekostnadsanslag hentes ofte fra SIFO sitt referansebudsjett. Dine faktiske kostnader kan avvike, men banken må bruke en nøktern standard i vurderingen.

Alternativer til forbrukslån ved lavere inntekt

• Refinansiering først: Har du dyre smålån/kredittkort, vurder å samle alt i ett lån med lavere rente og lengre løpetid. Det gir ofte lavere månedskostnad og strengere kontroll.
• Fleksibel kreditt: Egner seg for uforutsette utgifter, men pass på renten. Bruk med klar nedbetalingsplan.
• Oppsparing/kasse: Et kort spareløp kan være rimeligere enn et nytt lån.
• Medsøker: Noen banker åpner for medlåntaker, men det er mindre vanlig på usikret kreditt. Vær klar over gjensidig ansvar.

Etterspør bare det du faktisk trenger – og betal ned så raskt budsjettet tillater. Kortere løpetid sparer mye rente.

Slik søker du – steg for steg

• 1) Finn rammen: Lag et nøkternt månedlig budsjett. Hvor mye kan du betale i måneden uten å sprenge økonomien?
• 2) Rydd opp: Lukk ubrukte kredittkort og reduser annen gjeld hvis mulig.
• 3) Sammenlign tilbud: Hent flere uforpliktende tilbud for å presse prisen – start med en enkel sammenlikning av lån.
• 4) Dokumenter: Ha siste lønnsslipper, skattemelding og kontoutskrifter klare. Dette gir raskere saksbehandling.
• 5) Velg og signer: Velg laveste effektive rente og vilkår som gir trygg nedbetaling. Signer med BankID.

Ofte stilte spørsmål for inntekt 300 000

Kan jeg låne 200 000? Ja, det kan være mulig med ryddig økonomi, lave boutgifter og uten annen gjeld. Du må normalt kunne betjene rundt 3 000–4 000 kroner per måned over 5 år, avhengig av rente.

Hva om jeg har betalingsanmerkning? Da får du normalt ikke innvilget forbrukslån. Sørg for å gjøre opp kravet og få anmerkningen slettet før du søker på nytt.

Spiller deltidsjobb mot heltidsjobb en rolle? Ja, stabilitet og dokumentert fast inntekt teller positivt. Midlertidige kontrakter kan gi lavere låneramme eller høyere rente.

Er 5 års nedbetaling et krav? Banker vil ofte legge opp til kort nedbetaling for usikret kreditt. Lengre løpetider er uvanlige og kan kreve særskilt vurdering.

Hva om jeg trenger mer enn jeg får? Vurder om behovet kan løses billigere, f.eks. ved å utsette kjøpet, spare opp mer, eller refinansiere eksisterende gjeld for å frigjøre budsjett.

Konklusjon: Hva er realistisk for deg?

Med inntekt på 300 000 er et realistisk forbrukslån ofte 30 000–200 000 kroner, avhengig av boutgifter, SIFO-budsjett, annen gjeld og rente. Nøkkelen er hvor mye du faktisk kan betale pr. måned. Lag budsjett, rydd i økonomien og innhent flere tilbud. Jo lavere effektiv rente du får, jo mer kan du låne – og jo billigere blir lånet totalt.

Bruk noen minutter på å innhente konkurrerende tilbud. Det kan utgjøre tusenlapper i besparelser over tid.