Lurer du på hvor mye du kan låne med dårlig økonomi? Det korte svaret er at det ikke finnes en fast sum – bankene vurderer betalingsevne, total gjeld og risiko i hvert enkelt tilfelle. Likevel finnes det klare mønstre: Har du stram økonomi, lav kredittscore eller betalingsanmerkning, vil lånebeløpet som regel bli lavere, renten høyere og løpetiden kortere. I denne guiden viser jeg deg hva bankene faktisk ser etter, realistiske beløpsintervaller, regneeksempler og konkrete grep du kan ta for å øke sjansen for å få innvilget et lån som dekker behovet. Trenger du raske prisindikasjoner fra flere aktører, kan en enkel sammenlikning av lån gi et godt førsteanslag.

Hva betyr dårlig økonomi i praksis?

“Dårlig økonomi” kan bety ulike ting for ulike banker. Som tommelfingerregel handler det om høy risiko for betalingsproblemer. Dette er indikatorer banker ofte reagerer på:

• Lav eller ustabil inntekt – lav årslønn, mye variabel inntekt, eller nylig start i ny jobb.
• Høy gjeldsbelastning – flere kredittkort, smålån og delbetalingsavtaler.
• Betalingsanmerkning/inkasso – aktive saker eller registrerte anmerkninger.
• Lite buffer – ingen oppsparte midler og stramt månedlig budsjett.
• Lav kredittscore – tidligere for sent betalte regninger eller mange kredittsjekker på kort tid.

Bankene er pålagt å gjøre en forsvarlig kredittvurdering. De bruker blant annet gjeldsregister, skatt/inntekt, SIFO-budsjett og historikk for å vurdere betalingsevne.

Hvor mye kan du låne med dårlig økonomi?

Det finnes ingen lovbestemt maksgrense for forbrukslån, men bankene avgrenser etter risiko og betalingsevne. Nedenfor er typiske intervaller – ikke løfter – basert på praksis hos en rekke aktører:

• Betalingsanmerkning/aktiv inkasso: Ofte avslag. Noen få aktører kan vurdere små beløp (5 000–50 000 kr) ved refinansiering der gammel gjeld slettes som ledd i lånet.
• Lav kredittscore, men fast jobb og ingen anmerkninger: 10 000–100 000 kr, avhengig av inntekt og eksisterende gjeld.
• Stramt budsjett, men stabil inntekt og lite annen gjeld: 50 000–250 000 kr.
• Refinansiering av dyr kreditt: Kan gi høyere beløp (100 000–500 000 kr) hvis total kostnad går ned og betalingsevnen bedres.

Det finnes ingen “rett” sum for alle. Banken må se at du tåler månedskostnaden også ved rentestigning, og at du fortsatt sitter igjen med penger til nødvendige levekostnader.

Dette vurderer bankene før de fastsetter beløpet

• Inntekt og stabilitet: Fast stilling, varighet i jobb, skattepliktig inntekt. Mange banker ønsker å se årslønn fra ca. 200–250 000 kr eller høyere, men praksis varierer.
• Total gjeld: Kredittkort, smålån og billån registreres i gjeldsregisteret. Høy rammekreditt teller negativt, selv om du ikke bruker den fullt ut.
• Betalingshistorikk: For sent betalte regninger og anmerkninger gir redusert sjanse for innvilgelse og lavere beløp.
• SIFO-budsjett: Banken legger til grunn standard satser for levekostnader. Har du lite “pusterom” etter faste utgifter, krymper mulig lånesum.
• Stress for renteøkning: Selv uten formell regel for forbrukslån er det vanlig å teste at økonomien tåler høyere rente.
• Boforhold og forsørgeransvar: Barn og høy boutgift øker nødvendige kostnader og reduserer lånemuligheten.

Finanstilsynet presiserer bankenes plikt til forsvarlig kredittvurdering og forbrukervern. Les mer hos Finanstilsynet.

Regneeksempler: slik påvirker ulike forutsetninger lånebeløpet

Nedenfor er tre illustrative eksempler. Effektiv rente varierer mye med risiko, konkurranse og kampanjer. Etableringsgebyr og termingebyr er inkludert i effektiv rente, men illustrasjonene under runder av til nærmeste hele tall.

Eksempel A: Stram, men stabil økonomi

Anta netto frihet i budsjettet på ca. 3 000 kr per måned etter SIFO-satser og faste utgifter. Effektiv rente 18 %, løpetid 5 år. Da koster omtrent 100 000 kr i usikret lån rundt 2 538 kr per måned. Det betyr at du realistisk kan ligge rundt 100–120 000 kr før budsjettet blir for stramt.

Eksempel B: Lavere inntekt og lite pusterom

Har du bare 1 200 kr å gå på i måneden, og får 12 % effektiv rente over 5 år, koster 100 000 kr omtrent 2 237 kr per måned. Da vil banken typisk begrense lånet til rundt 40–60 000 kr, for å holde månedskostnaden under 1 200 kr. I praksis kan beløpet bli lavere for å gi sikkerhetsmargin.

Eksempel C: Refinansiering som reduserer kostnadene

Si at du har 120 000 kr fordelt på kredittkort og dyre smålån med effektiv rente rundt 32 %. Det gir om lag 4 030 kr per måned over 5 år. Får du refinansiert til 14 % effektiv rente, faller månedskostnaden til ca. 2 795 kr – en besparelse på cirka 1 235 kr per måned. Slike søknader blir ofte prioritert, fordi risikobildet bedres og du får bedre betalingsevne.

Tallene er forenklede estimater. Banken regner alltid på din faktiske situasjon, inkludert gebyrer og eventuelle renteendringer.

Slik øker du sjansen for å få innvilget et beløp som monner

1) Velg refinansiering hvis du har dyr gjeld

Søker du refinansiering med “sletting av gammel gjeld”, ser banken at total kostnad går ned – og kan derfor innvilge høyere beløp enn ved “nye penger”. Har du betalingsanmerkning, er dette ofte eneste mulighet. Banken kan kreve dokumentasjon og at gamle kreditter faktisk lukkes.

2) Juster løpetiden

Lengre løpetid gir lavere månedsbeløp og øker sjansen for innvilgelse, men du betaler mer i renter totalt. Finn et kompromiss som tåler en renteøkning uten at budsjettet sprekker.

3) Søk via låneformidler

En formidler sender søknaden din til flere banker. Det øker sjansen for treff i en bank som aksepterer din risikoprofil. Start gjerne med en enkel sjekk av ulike lånetilbud for å få oversikt.

4) Skaff medlåntaker (om mulig)

En solid medlåntaker kan styrke søknaden og gi lavere rente. Husk at medlåntaker har like stort ansvar for tilbakebetalingen. Ikke ta noen med på lån uten at dere er enige om risikoen.

5) Rydd i økonomien og dokumentasjonen

• Betal ned småkreditter og lukk ubrukte kredittkort.
• Samle dokumenter: siste lønnsslipper, skattemelding, eventuell arbeidskontrakt/NAV-vedtak.
• Reduser faste kostnader (forsikring, strøm, mobil) før du søker – det bedrer budsjettet.

Søknader med fullstendig og ryddig dokumentasjon går raskere og får ofte bedre vurdering – hastverk og mangler skaper usikkerhet hos banken.

Når sier bankene nei?

• Aktiv betalingsanmerkning/inkasso uten refinansiering som sletter gjelden.
• Meget lav eller ustabil inntekt hvor budsjettet ikke tåler månedskostnaden.
• Høy samlet gjeld og mange åpne kreditter.
• Mangelfull ID/opphold eller betydelige avvik i dokumentasjonen.

Får du avslag, vurder å utsette kjøpet, stramme inn forbruk, eller søke hjelp for å rydde i gjelden. Kommunal eller uavhengig økonomirådgivning kan være nyttig før du søker på nytt.

Aldri lån for å dekke løpende underskudd måned etter måned. Da trenger du først og fremst hjelp til budsjett og gjeldsplan, ikke mer kreditt.

Renter og kostnader du bør forvente

• Effektiv rente lav risiko: ca. 7–12 %.
• Middels risiko: ca. 13–20 %.
• Høy risiko/småbeløp: ca. 20–35 % eller mer.
• Etableringsgebyr: typisk 0–1 500 kr.
• Termingebyr: ofte 30–75 kr per måned.

Sammenlign alltid effektiv rente, ikke bare nominell. Effektiv rente inkluderer gebyrer og gir et riktigere bilde av total kostnad.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg få lån med betalingsanmerkning?

Som oftest nei. Unntaket er gjerne refinansiering hvor banken sletter dyr gjeld som del av avtalen. Usikrede “nye penger” med aktiv anmerkning blir som regel avslått.

Hvor raskt kan jeg få pengene?

Alt fra samme dag til noen få virkedager, avhengig av dokumentasjon, internkontroller og om det er refinansiering (da må ofte gammel gjeld bekreftes og lukkes først).

Påvirker flere søknader kredittscoren min?

Ja, det kan forekomme flere kredittsjekker. En håndfull forespørsler på kort tid har normalt liten varig effekt, men mange søknader over tid kan trekke ned. Vær selektiv, og bruk seriøse aktører.

Hva er maksimal sum uten sikkerhet?

Mange banker tilbyr inntil 500 000 kr i forbrukslån til kunder med god økonomi. Med svakere økonomi blir rammen ofte betydelig lavere, og renten høyere.

Konklusjon: slik finner du ditt realistiske lånebeløp

Hvor mye du kan låne med dårlig økonomi avgjøres av betalingsevne, gjeld fra før og risiko. Har du anmerkning, sikter bankene helst mot refinansiering og sletting av gammel gjeld. Uten anmerkning, men med stramt budsjett, vil beløpene ligge i nedre til midtre sjikt og renten være høyere. Rydd i økonomien, legg ved komplett dokumentasjon, vurder lengre løpetid, og søk gjerne via formidler for å treffe riktig bank. En rask sammenlikning av lån gir et realistisk startpunkt før du bestemmer deg.