Spørsmålet «hvor mye kan jeg låne i forbrukslån?» har ikke ett fasitsvar, men svaret følger noen klare spilleregler. De fleste banker i Norge tilbyr forbrukslån fra cirka 5 000 kroner og opp til 600 000 kroner uten sikkerhet. Hvor mye du får innvilget avhenger av inntekt, total gjeld, betalingshistorikk, kredittscore, nedbetalingstid og hvor mye månedskostnad økonomien din tåler. Under finner du en komplett veiledning med regler, beregninger, eksempler og konkrete tips til hvordan du øker sjansen for å få innvilget riktig lånebeløp — og hvordan du sammenligner tilbud før du signerer.

Hovedregler som styrer hvor mye du kan låne

Bankene følger bransjestandard og retningslinjer fra myndighetene når de vurderer søknader om forbrukslån. Dette er de viktigste rammene:

• Maksimal låneramme: Typisk 5 000–600 000 kroner uten sikkerhet.
• Maks nedbetalingstid: Inntil 5 år for nye forbrukslån (refinansiering av eksisterende forbruksgjeld kan få lengre tid).
• Gjeldsgrad: Totalt gjeldsopptak bør ikke overstige rundt 5 ganger brutto årsinntekt. Har du allerede mye gjeld, reduseres handlingsrommet.
• Betjeningsevne: Økonomien din må tåle månedskostnaden, også ved en renteøkning (bankene stresstester typisk med flere prosentpoeng).
• Betalingshistorikk: Aktive betalingsanmerkninger gir normalt avslag.
• Alder og inntekt: Du må være minst 18 år (noen banker 20–23 år) og ha fast, dokumenterbar inntekt.

Kort fortalt: Hvor mye du kan låne i forbrukslån avgjøres av inntekten din, total gjeld, kredittscore og hvor stor månedskostnad du faktisk tåler – innenfor bankens maksgrense (ofte 600 000 kroner) og inntil 5 års løpetid.

For overordnet regelverk og tilsyn kan du lese mer hos Finanstilsynet.

Hva betyr dette i kroner og øre?

Nedenfor ser du konkrete eksempler på hva ulike lånebeløp kan koste per måned ved inntil 5 års løpetid. Forbrukslån prises individuelt; effektiv rente kan variere fra cirka 11 % til 22 % (eller mer) avhengig av profil. Som tommelfingerregel koster 100 000 kroner omtrent 2 200–2 800 kroner i måneden over 5 år:

• 100 000 kr over 5 år: ca. 2 200–2 800 kr/mnd
• 200 000 kr over 5 år: ca. 4 400–5 600 kr/mnd
• 400 000 kr over 5 år: ca. 8 800–11 200 kr/mnd
• 600 000 kr over 5 år: ca. 13 200–16 800 kr/mnd

Estimatet inkluderer renteeffekt og forutsetter typiske gebyrer. Husk at etableringsgebyr og termingebyr varierer mellom banker og påvirker effektiv rente.

Eksempel 1: Enslig, 550 000 kr i inntekt

Brutto årsinntekt 550 000 kr. Total eksisterende gjeld 1 200 000 kr (studielån + billån). Dersom banken legger til grunn en praktisk grense på rundt 5x inntekt, er teoretisk maks samlet gjeld ca. 2 750 000 kr. «Ledig» gjeldsrom blir da om lag 1 550 000 kr. Likevel vil banken normalt ikke tilby mer enn 600 000 kr i forbrukslån, og bare dersom betjeningsevnen holder. Ved effektiv rente 16 % koster 600 000 kr over 5 år omtrent 14 600 kr/mnd – for mange er dette for høyt, slik at innvilget beløp kan bli vesentlig lavere (f.eks. 150–300 000 kr).

Eksempel 2: Samboere, samlet inntekt 900 000 kr

To inntekter kan styrke betjeningsevnen. Har dere lite annen gjeld og stabil økonomi, kan banken åpne for høyere beløp. Likevel gjelder maksrammen per låntaker og individuell vurdering. Flere aktører tilbyr medlåntaker på forbrukslån; det kan gi bedre rente og høyere beløp, men begge er solidarisk ansvarlige.

Eksempel 3: Ny i jobb, 350 000 kr i inntekt

Har du lavere inntekt, kort jobbansiennitet og kanskje kredittkortgjeld, vil banken ofte være mer konservativ. Her kan et beløp på 50–150 000 kr være mer realistisk, avhengig av kostnadsbudsjett, gjeldsregister og betalingshistorikk.

Husk: Bankene må dokumentere at budsjettet ditt tåler lånet, også ved renteoppgang. Et realistisk månedsbudsjett (bolig, strøm, mat, transport, barnehage osv.) er ofte avgjørende for beløpet du får.

Slik estimerer du din låneevne selv

• 1) Samle tallene dine: Brutto årsinntekt, eksisterende gjeld (boliglån, billån, studielån, kredittkort, delbetaling), og tilgjengelige kredittrammer.
• 2) Sjekk gjeldsregisteret: Se hva bankene ser. Du kan selv hente oversikt hos Gjeldsregisteret.
• 3) Vurder gjeldsgrad: Som veiledning: samlet gjeld rundt 5x årsinntekt er ofte en praktisk øvre grense. Ligger du allerede nært dette, er rommet for forbrukslån lite.
• 4) Lag budsjett: Noter alle månedlige utgifter. Hva kan du realistisk avse til lån uten å gjøre økonomien sårbar?
• 5) Gjør et raskt kostnadsoverslag: Per 100 000 kr over 5 år koster lånet grovt 2 200–2 800 kr/mnd. Bruk dette som tommelfingerregel for å teste ulike beløp.
• 6) Tenk stresstest: Tåler du 500–1 500 kr høyere månedskostnad hvis renten stiger eller inntekten svinger?

Vil du se hva flere banker kan tilby deg, er det smart å be om uforpliktende tilbud og sammenligne rente og vilkår side om side. Start gjerne med vår sammenlikning av lån for en rask oversikt.

Hva ser banken på i søknaden?

• Inntekt og ansettelsesforhold: Høyere og mer stabil inntekt øker beløpet du kan få.
• Gjeld og kredittrammer: Kredittkortgrenser regnes som potensielt gjeldsopptak. Vurder å senke ubrukte rammer før du søker.
• Betalingshistorikk: Betalingsanmerkninger og hyppige inkassosaker gir ofte avslag.
• Kredittscore: Påvirker både maksimal lånesum og hvilken rente du får.
• Sivilstatus og antall forsørgede: Påvirker husholdningsbudsjettet, og dermed betjeningsevnen.
• Alder og statsborgerskap/opphold: Bankenes minstekrav varierer (18–23 år, folkeregistrert adresse i Norge, skattemelding mv.).

Dokumentasjon du bør ha klar: siste lønnsslipper, skattemelding, eventuelt ansettelseskontrakt og oversikt fra gjeldsregisteret. God dokumentasjon kan gi raskere svar og bedre tilbud.

Tiltak som kan øke beløpet (og senke renten)

• Refinansér først: Samle dyre smålån/kredittkort og reduser månedskostnaden. Lavere utgifter gir høyere betjeningsevne.
• Senke kredittgrenser: Ubrukte kredittkort- og handlekonto-rammer teller negativt. Reduser eller si opp kort du ikke bruker.
• Medsøker: To stabile inntekter og felles ansvar kan gi høyere beløp og bedre rente (merk solidarisk ansvar).
• Rydd i historikken: Få avsluttet inkassosaker og betalingsanmerkninger. Noen banker krever anmerkning-fri historikk i 6–12 mnd.
• Velg riktig løpetid: Lenger løpetid (inntil 5 år) gir lavere månedskostnad, men høyere total kostnad. Finn balansen.

Det er sjelden lønnsomt å makse lånerammen. Lån bare det du faktisk trenger, og prioriter nedbetaling så raskt økonomien tillater det.

Vanlige beløpsgrenser hos banker og låneformidlere

De fleste norske banker og låneformidlere tilbyr forbrukslån fra 5 000–10 000 kr i minstegrense og opp til 500 000–600 000 kr i øvre grense. Formidlere kan innhente flere tilbud for deg med én søknad, men den endelige vurderingen gjøres av banken.

• Minste lånesum: Typisk 5 000–10 000 kr
• Høyeste lånesum: Typisk 500 000–600 000 kr
• Nedbetalingstid: Inntil 5 år (refinansiering kan gi lenger)
• Krav: Alder 18–23+, registrert adresse i Norge, inntekt, ingen aktive betalingsanmerkninger

For å se ulike profiltilbud side om side, bruk en nøytral oversikt over ulike lånetilbud og kontroller alle kostnader før du velger.

Kostnader og renter du må ta høyde for

• Effektiv rente: Viser den reelle kostnaden per år, inkl. gebyrer. Viktigere enn nominell rente når du sammenligner.
• Etableringsgebyr: Ofte 0–1 500 kr, trekkes fra utbetaling eller legges til saldo.
• Termingebyr: Gjerne 0–99 kr per måned.
• Totalkostnad: Summen av alle renter og gebyrer over hele løpetiden.

Eksempel: 200 000 kr, effektiv rente 16 %, 5 år. Månedskostnad ca. 4 850–5 050 kr. Totalkostnad blir rundt 90–110 000 kr i renter og gebyrer gjennom perioden. Tallene er veiledende; se bankens låneeksempel for presis beregning.

Sammenlign alltid effektiv rente, ikke bare nominell. Små gebyrer kan utgjøre en stor forskjell over 60 terminer.

Du kan også sjekke uavhengige referansepunkter hos Finansportalen for å forstå nivåene i markedet.

Når bør du vurdere andre løsninger?

• Oppussing, bil eller båt: Sjekk om du kan utvide boliglånet eller få sikret lån med lavere rente.
• Kortvarig behov: Vurder fleksibel kreditt eller nedbetaling på kort tid. Jo raskere du nedbetaler, jo mindre rente.
• Refinansiering av dyr gjeld: Eget refinansieringslån uten sikkerhet kan gi lavere rente og bedre oversikt.
• Buffer: Ikke lån til buffer om du kan spare den opp. En liten månedlig spareavtale kan være tryggere.

Er du usikker på hvor mye du bør låne, sett opp et nøkternt budsjett først. Lån skal passe økonomien din også når livet skjer.

Slik søker du smart – steg for steg

• 1) Definer behovet: Hvor mye trenger du faktisk, og til hva? Unngå å «runde opp».
• 2) Rydd i kredittrammer: Senk ubrukte kortgrenser før du søker.
• 3) Hent dokumentasjonen: Lønn, skattemelding, gjeldsoversikt.
• 4) Be om flere tilbud: Bruk en formidler eller søk hos flere banker (det teller normalt som én kredittsjekk i kort tidsrom).
• 5) Sammenlign effektiv rente: Vurder også gebyrer og fleksibilitet (avdragsfrihet, endring av terminbeløp).
• 6) Velg kortest mulig løpetid: Innenfor forsvarlig månedskostnad.
• 7) Signer med BankID: Sjekk angrefrist og utbetalingsdato.

Bruk gjerne vår enkle oversikt for sammenlikning av lån før du bestemmer deg. Ett ekstra tilbud kan spare deg for mange tusenlapper over tid.

Kjappe svar på vanlige spørsmål

• Hvor mye kan jeg låne i forbrukslån? Ofte inntil 600 000 kr, forutsatt god betjeningsevne og at samlet gjeld ligger innenfor bankens grenser.
• Hva avgjør hvor mye jeg får? Inntekt, gjeld, kredittscore, budsjett, alder og betalingshistorikk.
• Hvor lang tid kan jeg bruke på nedbetaling? Typisk inntil 5 år for nye forbrukslån (refinans kan være lenger).
• Kan jeg få lavere rente? Ja, ved høyere inntekt, bedre score, medlåntaker, lavere risiko og når du sammenligner flere tilbud.