Det korte svaret er at det ikke finnes noen lovfestet grense for hvor mange ganger du kan refinansiere forbrukslån. Du kan i prinsippet refinansiere så ofte du vil, så lenge du blir innvilget av et finansforetak etter ny kredittvurdering. Men at du kan, betyr ikke nødvendigvis at du bør. I denne guiden forklarer vi når ny refinansiering faktisk lønner seg, hva bankene ser etter, hvilke kostnader du må regne med, og hvordan du går fram steg for steg. Vi viser også eksempler og gir deg konkrete tips for å refinansiere forbrukslån smart – og unngå vanlige fallgruver.

Du kan refinansiere forbrukslån så mange ganger du blir innvilget, men hyppig refinansiering kan gi høyere totalkostnad og svekke kredittscoren. Vurder alltid renten, gebyrene og nedbetalingstiden før du søker på nytt.

Hva betyr det å refinansiere forbrukslån?

Å refinansiere forbrukslån betyr at du tar opp et nytt lån for å betale ned ett eller flere eksisterende usikrede lån og kreditter. Målet er normalt lavere rente, lavere gebyrer, ryddigere økonomi, eller mer forutsigbar nedbetaling (fast termin og sluttdato). Refinansiering kan være:

• Bytte bank for å få lavere rente.
• Slå sammen flere smålån og kredittkort til ett større lån.
• Endre nedbetalingstid for å få riktigere terminbeløp.
• Sikret refinansiering (med pant i bolig) for de som har mulighet, ofte med lavere rente.

Refinansiering skiller seg fra betalingsutsettelse og kredittkortbalansering ved at du får én samlet struktur med klar plan for nedbetaling. Riktig brukt kan det spare deg for mye rente – feil brukt kan det forlenge gjelden og øke totalkostnaden.

Finnes det en grense for hvor ofte jeg kan refinansiere?

Det finnes ingen spesifikk norsk lov som sier «maks X ganger». Bankene står fritt til å vurdere hver søknad ut fra betalingsevne, gjeldsgrad og kredittscore. De må sjekke gjeld og inntekt, blant annet via Gjeldsregisteret, og gjennomføre en kredittvurdering. Hvis tallene dine ser bedre ut enn sist (for eksempel høyere inntekt, lavere gjeld, færre kreditter, bedre betalingshistorikk), kan ny refinansiering være uproblematisk. Ser tallene dårligere ut, synker sjansen for innvilgelse.

Hyppige søknader på kort tid kan oppfattes negativt. Mange kredittsjekker på rappen kan svekke score og gjøre banker mer skeptiske, selv om det ikke er noen formell «grense» for antall refinansieringer.

Når lønner det seg å refinansiere på nytt?

Det bør finnes en tydelig økonomisk gevinst eller en klar forbedring i struktur for at ny refinansiering skal være smart. Vurder ny søknad når:

• Renten kan bli lavere: Markedsrentene har falt, eller flere banker kan konkurrere om deg.
• Kredittscoren din er bedre: Du har nedbetalt gjeld, fått høyere inntekt eller fjernet unødvendige kredittkort.
• Du kan samle mer gjeld: Nye småkreditter øker rentekostnaden – samling kan gi lavere effektiv rente.
• Strukturen blir bedre: Én faktura, fast nedbetalingsplan og tidligere sluttdato.
• Du kan holde løpetiden lik eller kortere: Lavere rente + samme eller kortere nedbetalingstid gir størst innsparing.

En tommelfingerregel er å ha vesentlig bedre vilkår i nytt tilbud før du bytter. Dersom forbedringen er marginal (for eksempel 0,5 prosentpoeng lavere rente) og etableringsgebyret er høyt, kan byttet spise opp gevinsten.

Hvor ofte er «for ofte»?

Det finnes ingen fasit, men hyppigere enn hver 3.–6. måned gir sjelden stor nok gevinst, samtidig som du får flere kredittsjekker og gebyrer. To til tre refinansieringer i løpet av et år kan aksepteres hvis vilkårene forbedres klart for hver gang, men oftere enn det bør begrunnes godt.

Tenk som en «bedrift»: Sett opp et enkelt regnestykke for hver refinansiering. Hvis nåverdien av lavere rente og bedre vilkår overstiger kostnadene, er det fornuftig – hvis ikke, vent.

Krav bankene vurderer ved ny refinansiering

• Alder og bosted: Vanligvis minst 18 år (noen 20+), folkeregistrert i Norge.
• Inntekt: Stabil og dokumenterbar inntekt som gir betalingsevne etter skatt og levekostnader.
• Gjeldsgrad: Total gjeld og antall kreditter ses opp mot inntekt. Mange ubrukte kredittkort kan telle negativt.
• Betalingshistorikk: Manglende betalingsanmerkninger og få forfalte krav.
• Formål: Refinansiering uten kontantutbetaling er ofte enklere å få innvilget enn «refinansiering + merutbetaling».

Banken må dokumentere at du tåler lånet. De bruker blant annet gjeldsregister, skattemelding, lønnsslipp og kontoutskrifter. Har du sikret refinansiering (med pant i bolig), kan kravene til rente være gunstigere, men banken er ofte strengere på belåningsgrad og betalingsevne.

Du kan som regel innfri forbrukslån når som helst uten ekstra kostnad. Sjekk likevel om banken har små administrative gebyrer ved avslutning eller tinglysningskostnader ved sikret refinansiering.

Hvilke kostnader må du regne med?

• Etableringsgebyr: 0–1 500+ kroner, varierer mellom banker.
• Termingebyr: Ofte 0–75 kroner per termin.
• Eventuelle gebyrer ved innfrielse: Normalt 0 på usikret lån med flytende rente, men sjekk avtalen.
• Lengre løpetid: Lavere månedskostnad kan gi høyere totalkostnad om du forlenger nedbetalingen.

For å se om refinansiering nummer to eller tre lønner seg, sammenlign totalkostnad, effektiv rente og forventet nedbetalingstid – ikke bare månedlig termin. Be om tilbud fra flere banker eller bruk en nøytral sammenlikning av lån for å få bedre oversikt.

Hold løpetiden lik eller kortere når du bytter. Det er den enkleste måten å sikre at du faktisk sparer renter i kroner og øre.

Eksempel: to refinansieringer på 12 måneder

Anta at du starter med 200 000 kroner i usikret forbrukslån til 18 % nominell rente, planlagt nedbetalt på 5 år. Etter 6 måneder får du tilbud om refinansiering til 12 % nominell, og etter 12 måneder til 9 % nominell. Alle lån har 900 kroner i etableringsgebyr og 45 kroner i termingebyr. Du beholder opprinnelig sluttdato hver gang (du forlenger ikke løpetiden).

• Første 6 mnd (18 %): Høy rentebelastning, lite avdrag i starten.
• 6–12 mnd (12 %): Renteutgiftene faller merkbart. Etableringsgebyr 900 kr spiser litt, men ikke alt.
• 12 mnd → slutt (9 %): Ytterligere rentekutt kan gi stor samlet innsparing over resterende løpetid.

Selv med to etableringsgebyrer kan netto besparelse bli betydelig, fordi mesteparten av rentene i annuitetslån kommer tidlig i løpetiden. Hvis derimot nedgangen i rente er liten, eller du forlenger løpetiden hver gang, kan totalkostnaden bli høyere til tross for «lavere månedlig».

Bruk kalkulator (eller regneark) og sammenlign «sum renter og gebyrer fra i dag og ut løpetiden» i dagens lån mot nytt tilbud. En liten rentenedgang kan kreve flere tusen i etableringsgebyr for å gå i pluss.

Slik gjør du refinansiering nummer to eller tre

• Rydd opp i kreditter: Si opp ubrukt kredittkort og nedbetal småsaldoer. Det bedrer score og gjeldsgrad.
• Hent dokumentasjon: Siste lønnsslipp, skattemelding, kontoutskrifter og oversikt fra gjeldsregister.
• Sammenlign tilbud: Innhent flere tilbud – eller bruk vår oversikt over ulike lånetilbud for effektiv sammenlikning.
• Velg riktig løpetid: Hold deg til samme eller kortere nedbetalingstid for å sikre reell besparelse.
• Signer og innfri: La ny bank innfri gammel gjeld direkte. Bekreft at kredittkort/kredittlinjer avsluttes.
• Følg opp: Kontroller at alle gamle avtaler er lukket, slik at de ikke ødelegger kredittscoren.

Pass på at «refinansiering uten utbetaling» faktisk brukes til å innfri gjeld. Unngå å ta ut kontantdelen – det øker risikoen for at totalgjelden stiger.

Vanlige fallgruver ved hyppig refinansiering

• Jager lavere månedlig og glemmer totalkostnad – lønne seg sjelden hvis løpetiden forlenges.
• Mange kredittsjekker på kort tid, som kan trekke ned kredittscore.
• Glemmer å stenge gamle kreditter, som står åpne og frister til merbruk.
• Høye gebyrer som spiser opp rentegevinsten.
• Refinansierer uten struktur – ingen tydelig plan for å bli ferdig med gjelden.

Lag en enkel plan: Fast trekkdato, fast terminbeløp, og delmål for ekstra innbetalinger. Små ekstra avdrag tidlig i løpetiden gir stor effekt på renter.

Alternativer til å refinansiere igjen

• Forhandle med nåværende bank: Be om rentekutt basert på konkurrerende tilbud eller bedre økonomi.
• Ekstra avdrag: Små, jevnlige ekstra innbetalinger kan slå enhver marginal rentenedgang.
• Sikret refinansiering: Har du bolig og rom i sikkerheten, kan boliglån/rammelån gi 3–5x lavere rente enn usikret lån (men høyere risiko hvis betalingsevnen svikter).
• Midler fra sparing: Vurder å bruke lavrentekonto til å kutte høyrentegjeld, og bygg buffer etterpå.

Hvis økonomien er presset og du risikerer mislighold, ta kontakt med kreditorene for en betalingsplan. Får du ikke løsning, kan kommunal gjeldsrådgivning (via NAV) være et neste steg.

Ofte stilte oppfølgingsspørsmål

Kan jeg refinansiere hvis jeg nylig har refinansiert?

Ja, men sjansen for innvilgelse og at det lønner seg øker hvis noe har endret seg: bedre rente i markedet, bedre økonomi, eller mer gjeld å samle. Hyppige søknader på rad kan svekke score.

Påvirker antall refinansieringer kredittscoren min?

Ikke antall i seg selv, men hver kredittsjekk og ny konto kan påvirke midlertidig. Færre, mer målrettede søknader er bedre enn mange på kort tid.

Er det forskjell på usikret og sikret refinansiering?

Ja. Sikret refinansiering via bolig gir ofte lavere rente, men øker risikoen fordi lånet er pant i hjemmet. Usikret refinansiering har høyere rente, men ingen pant.

Hva hvis jeg har betalingsanmerkning?

De fleste banker avslår usikret refinansiering med aktiv anmerkning. Betal kravet og få anmerkningen slettet før du søker, eller vurder dialog med kreditorene for en nedbetalingsavtale.

Hvordan sammenligner jeg raskt?

Innhent flere tilbud samtidig, eller bruk en enkel intern sammenlikning av lån for å se konkurransen svart på hvitt. Se på effektiv rente og totalkostnad, ikke bare nominell rente.