Det korte svaret: Det finnes ingen lovbestemt øvre grense for hvor mange forbrukslån du kan ha på én gang. Men hvert nytt lån må bestå bankens kredittvurdering, og den vurderer inntekt, utgifter, total usikret gjeld og betalingshistorikk. I praksis er det kombinasjonen av samlet gjeld, ubenyttede kredittkortrammer og månedlige forpliktelser som avgjør. Jo flere lån og kreditter du allerede har, desto lavere er sannsynligheten for å få innvilget enda ett. Ofte lønner det seg å vurdere refinansiering eller en enkel sammenlikning av lån før du søker.

Hva sier regelverket og praksis?

Det finnes ingen norsk lov som setter en fast grense for antall forbrukslån per person. Samtidig er banker og finansieringsselskaper lovpålagt å gjøre en forsvarlig kredittvurdering av deg før de innvilger nytt lån. I vurderingen bruker de blant annet opplysninger fra gjeldsregisteret for å se din totale usikrede gjeld og tilgjengelige kredittlinjer (som kredittkortrammer). Resultatet er at du kan få avslag selv om du «bare» søker et lite lån, fordi samlet risikobilde er for høyt.

Det er altså ikke et juridisk tak på antall lån, men et praktisk tak som oppstår når kredittvurderingen viser for høy risiko eller for svak betjeningsevne.

I tillegg til gjelden din ser bankene på inntekt, alder, husholdning, bostedskostnader, ansettelsesforhold og om du har betalingsanmerkninger. Mange følger interne retningslinjer som ligner boliglånspraksis (for eksempel stresstest av renteoppgang og minstekrav til «penger igjen å leve for»), selv om detaljene varierer mellom aktører.

Hvor mange er «for mange» i praksis?

Fordi vurderingene er individuelle, finnes det ikke én fasit. Følgende tommelfingerregler beskriver likevel hva mange opplever i markedet:

• 1–2 mindre lån uten kredittkortgjeld: Ofte uproblematisk dersom inntekt og betalingsevne er solid.
• 3–4 lån eller kombinasjoner av smålån og kredittkort: Mulig, men stadig vanskeligere. Bankene vil se nøye på gjeldsregisteret og månedsbudsjettet ditt.
• 5+ lån eller flere kredittkort med høy ramme: Vanlig årsak til avslag. Mange långivere vurderer dette som høy risiko uansett beløpsstørrelser.
• Ubenyttede kredittkortrammer teller også: Hele kredittrammen tas ofte med i beregningen av samlet gjeldsbelastning.

Husk at bankene ofte regner med hele kredittkortrammen – ikke bare det du har brukt. Har du tre kort med 30 000 kroner ramme hver, kan 90 000 kroner bli regnet som gjeld når du søker nytt lån.

Hva vurderer bankene konkret?

• Inntekt: Størrelse, stabilitet, og hvor lenge du har hatt den.
• Faste kostnader: Husleie/boliglån, strøm, barnehage, forsikringer, transport m.m.
• Eksisterende gjeld: Både brukt og ubrukt kreditt (kredittkortrammer), delbetalinger, forbrukslån.
• Betjeningsevne: Tåler økonomien din en renteøkning og fortsatt nedbetaling? Mange banker stresstester med en høyere nominell rente.
• Kredittscore: Betalingshistorikk, alder, flyttefrekvens, ansettelsesforhold m.m. påvirker score.
• Eventuelle betalingsanmerkninger: Gir som oftest direkte avslag på usikret kreditt.

Betjeningsevne i praksis: en enkel beregning

Anta at husholdningen din har 35 000 kroner i netto månedsinntekt. Faste utgifter og nødvendige levekostnader utgjør 23 000 kroner. Da står 12 000 kroner igjen. Har du låneutgifter (inkludert kredittkortminimumbetalinger) på 8 000 kroner i måneden, er sikkerhetsmarginen 4 000 kroner. Søker du nytt lån som øker månedsbelastningen til 10 500 kroner, kan banken vurdere marginen som for tynn – spesielt hvis de legger inn en stresstest for renteoppgang.

Konkrete eksempler

Eksempel A: To lån, god inntekt

Inntekt 650 000 kr, to forbrukslån på til sammen 80 000 kr, ingen kredittkort. Søkeren ønsker 40 000 kr ekstra. Banken vil vurdere dette som en relativt lav risikosak så lenge betjeningsevnen er god, og at total løpetid ikke blir urimelig. God sjanse for innvilgelse.

Eksempel B: Fem smålån og tre kredittkort

Inntekt 430 000 kr, fem smålån som til sammen utgjør 120 000 kr, tre kredittkort med rammer på 25 000 kr hver, hvor 10 000 kr er brukt på ett kort. I gjeldsregisteret kan dette framstå som 120 000 + 75 000 = 195 000 kr i usikret eksponering. Selv uten betalingsanmerkninger vil mange banker si nei til et nytt lån. Et mer realistisk alternativ er refinansiering av de eksisterende lånene, eventuelt med nedsettelse av kredittkortrammene først.

Refinansiering versus flere lån

Å legge på enda et lån øker både månedsbelastningen og administrasjonen. Refinansiering samler flere lån i ett, ofte til lavere rente og lengre løpetid. Det kan gi mer forutsigbar økonomi og bedre kredittscore over tid, fordi du reduserer antall kredittforhold og sannsynligvis antall purringer/forglemmelser.

Viktig: Refinansiering reduserer ikke gjelden i seg selv – den ompakker den. Gevinsten kommer av lavere rente, færre gebyrer og en mer håndterlig nedbetalingsplan.

Regneeksempel

Anta at du har tre lån/kreditter:

• Lån 1: 70 000 kr, nominell rente 21 %, gebyr 50 kr/mnd.
• Lån 2: 40 000 kr, nominell rente 19 %, gebyr 45 kr/mnd.
• Kredittkort: 20 000 kr brukt, effektiv rente ca. 25 %.

Med typiske nedbetalingsplaner kan dette fort koste 3 800–4 300 kr per måned. Samler du alt (130 000 kr) i én refinansiering til effektiv rente 14–17 % over 5 år, kan månedsbelastningen for eksempel bli 3 000–3 400 kr, avhengig av eksakt rente og gebyrer. I tillegg slipper du flere termingebyrer. Totalrentekostnaden kan også bli lavere, særlig hvis du unngår kredittkortgjeld med høy rente.

Unngå å forlenge løpetiden unødig. Lenger løpetid kan senke måneden, men øke total rentekostnad. Finn en balanse du faktisk klarer å følge – og betal ekstra når du kan.

Slik øker du sjansen for nytt lån (eller bedre vilkår)

• Sjekk gjelden din i gjeldsregisteret og sørg for at opplysningene er korrekte.
• Reduser kredittkortrammer du ikke trenger. Lavere ramme = lavere beregnet gjeldsbelastning.
• Betal ned smårestanser og dyr kreditt først. Sett opp en plan eller be om nedbetalingsavtaler.
• Samle lån gjennom refinansiering hvis antallet er høyt. Én faktura er enklere å håndtere.
• Legg ved dokumentasjon i søknaden: lønnsslipp, skattemelding, arbeidskontrakt. Dette kan gi raskere og mer presis vurdering.
• Vurder medsøker hvis mulig. To stabile inntekter kan gi lavere risiko for banken.
• Ikke søk for ofte. Mange søknader på kort tid kan svekke kredittscore midlertidig.

Alternativer til nytt forbrukslån

• Bruk buffer om du har, og bygg den opp igjen senere med fast sparing.
• Be om betalingsutsettelse på eksisterende lån i en kort periode ved midlertidig likviditetsbehov.
• Øk inntekten midlertidig (overtid, ekstrajobb) for å betale ned raskere.
• Forhandle om pris på forsikringer og strøm; frigjør kontantstrøm før du låner mer.
• Spør arbeidsgiver om rentefritt forskudd hvis det er mulig og forsvarlig.

Hvordan søke smart – sammenlign før du bestemmer deg

Markedet for usikret kreditt er stort, og vilkårene varierer. Bruk gjerne en låneformidler som innhenter flere tilbud samtidig, eller gjør en rask sammenligning av ulike lånetilbud selv før du søker. Da kan du se hvem som faktisk vil innvilge søknaden, og hvilke renter og kostnader som gjelder for din situasjon.

Send helst én god og komplett søknad med riktig dokumentasjon, fremfor mange ufullstendige søknader til ulike aktører.

Ofte stilte oppfølgingsspørsmål

Teller kredittkortrammer som gjeld?

Ja. De fleste banker tar hensyn til hele rammen når de vurderer ny kreditteksponering, selv om kortet ikke er brukt. Reduser rammer du ikke trenger.

Kan jeg ha forbrukslån i flere banker samtidig?

Ja, det er mulig, men det gjør det ofte vanskeligere å få nytt lån. Flere lån gir høyere samlet risiko og lavere kredittscore.

Hva om jeg har betalingsanmerkning?

De fleste gir avslag på usikret kreditt ved betalingsanmerkning. Få oversikt, gjør opp saken og sørg for at anmerkningen slettes før du søker på nytt.

Hvor raskt får jeg svar?

Som regel samme dag hvis dokumentasjonen er komplett. Refinansieringssaker kan ta litt lenger tid fordi långiver trenger å innfri eksisterende lån.

Er det bedre å øke et eksisterende lån enn å ta et nytt?

Ofte, ja. Å øke et eksisterende lån kan gi lavere effektiv rente enn et helt nytt smålån, og du slipper ekstra termingebyrer. Sammenlign likevel tilbud – forskjellene kan være store.

Oppsummering

Du kan ha flere forbrukslån samtidig, men det finnes ingen «magisk» grense banken aksepterer. Realiteten er at kredittvurderingen – inntekt, utgifter, samlet gjeld og kredittkortrammer – avgjør om du får mer. Har du mange smålån, er refinansiering ofte smartere enn å legge på ett til. Sammenlign tilbud, rydd i kredittkortrammer, og bygg en plan du faktisk kan følge.