Refinansiering betyr at du tar opp et nytt lån for å betale ned eksisterende gjeld, som oftest for å få lavere rente, færre fakturaer og bedre oversikt. Men hvilke krav gjelder ved refinansiering i praksis? Denne guiden går grundig gjennom alders- og inntektskrav, kredittsjekk, hvordan betalingsanmerkninger påvirker mulighetene, dokumentasjonen du må sende, og hva som skiller refinansiering med og uten sikkerhet. Du får også en steg-for-steg-prosess, konkrete eksempler med tall og tips for å øke sjansen for å bli godkjent.

Kort fortalt: Bankene ser på alder, inntekt, gjeldsgrad, betalingshistorikk, om du har betalingsanmerkning, samt om lånet skal være med eller uten sikkerhet. Du må dokumentere økonomien og bestå en kredittsjekk og betjeningsevnevurdering.

Hvilke krav gjelder ved refinansiering?

Selv om detaljene varierer mellom banker, går vurderingene i stor grad igjen. Under er de vanligste kravene og hva de innebærer.

• Alder: Du må være minst 18 år. Flere långivere krever 20–23 år for usikret refinansiering.
• Bosatt og skattepliktig i Norge: Du må ha folkeregistrert adresse i Norge, norsk fødselsnummer og normalt norsk bankkonto.
• Fast og dokumenterbar inntekt: Lønn, trygd eller annen stabil inntekt. Jo høyere og mer stabil inntekt, desto større sjanse for innvilgelse.
• Gjeldsgrad og betjeningsevne: Banken beregner om du tåler lånet. De ser på gjeld i gjeldsregisteret, faste kostnader og stresstester med høyere rente.
• Betalingshistorikk: Varsler, inkasso og betalingsanmerkninger trekker ned. Anmerkninger er ofte en stopper uten sikkerhet, men kan være mulig med pant i bolig.
• Kredittsjekk: Alle seriøse aktører gjør kredittsjekk. Resultatet påvirker både om du får lån og hvilken rente du tilbys.
• Formål: Ved «refinansiering med formål» betaler banken kreditorene dine direkte. Du må oppgi korrekte restbeløp og kontoinformasjon.
• Identifikasjon og signering: BankID brukes til søknad, innhenting av informasjon og signering av låneavtale.

Vær forberedt på at banken ber om ekstra dokumentasjon eller forklaringer hvis noe er uklart – for eksempel uvanlige transaksjoner eller varierende inntekt.

Refinansiering uten sikkerhet kontra med sikkerhet

Refinansiering kan gjøres som usikret lån (forbrukslån) eller med sikkerhet i bolig eller annen eiendel. Kravene, renten og mulighetene dine varierer betydelig.

Uten sikkerhet (forbrukslån)

• Rente: Høyere enn med sikkerhet. Individuelt priset etter risiko.
• Krav: Streng vurdering av inntekt, gjeld og betalingshistorikk. Ofte nulltoleranse for aktive betalingsanmerkninger.
• Lånebeløp og løpetid: Vanligvis fra 10 000 til 600 000 kroner. Løpetiden settes etter betjeningsevne; kortere løpetid gir lavere totalkostnad.
• Fordel: Rask prosess, ingen tinglysning eller pant.
• Ulempe: Høyere rente og større sannsynlighet for avslag ved svak økonomi.

Med sikkerhet i bolig

• Rente: Lavere enn usikret, siden banken har pant.
• Krav: Tilstrekkelig sikkerhet i boligen (belåningsgrad). Banken vurderer boligverdi, eksisterende lån og buffer for verdifall.
• Lånebeløp og løpetid: Kan ofte strekkes mer i beløp og tid, gitt god sikkerhet og betjeningsevne.
• Fordel: Betydelig lavere månedskostnad og mulig selv med betalingsanmerkning, hvis sikkerheten er god.
• Ulempe: Kostnader til takst og tinglysning. Risiko for tvangssalg ved mislighold.

Har du høy forbruksgjeld, men også ledig sikkerhet i bolig, er det ofte smartest å samle alt i boliglånet. Mangler du sikkerhet, kan usikret refinansiering være et steg i riktig retning – særlig hvis du går fra flere småkreditter til ett lån med lavere rente og raskere nedbetaling.

Dokumentasjon du vanligvis må levere

• Lønnsslipper: Typisk de 1–3 siste.
• Selvangivelse/skattemelding: Siste tilgjengelige, for å bekrefte inntekt og gjeld.
• Kontoutskrifter: Ofte 1–3 måneder, så banken kan vurdere faste kostnader og forbruk.
• Gjeldsoversikt: Restgjeld, kontonummer og KID/innfrielsessum for kredittkort, forbrukslån og handlekontoer.
• Boligdokumenter: Ved pantelån – takst/verdivurdering, lånedokumenter og pantedokumenter.

Nøyaktige beløp og kreditorinformasjon gjør at banken kan utbetale direkte og lukke gamle kreditter, som ofte er et krav ved refinansiering.

Kredittsjekk, gjeldsregister og vurdering av betjeningsevne

Banken henter data fra gjeldsinformasjonsforetak (gjeldsregisteret) og gjennomfører en kredittsjekk. I tillegg lager de et budsjett med realistiske levekostnader, renter og avdrag. De tester om du tåler renteøkning og om samlet gjeld står i forhold til inntekten.

• Gjeldsgrad: Total gjeld sammenlignet med årsinntekt. Høy gjeldsgrad gir lavere sjanse for innvilgelse.
• Disponibel inntekt: Lønn minus skatt, husleie/boliglån, strøm, forsikringer, barnehage/SFO, transport og mat. Banken bruker standard satser for livsopphold.
• Stresstest: Kan du betjene lånet hvis renten øker? Dette må du bestå.

Formålet er å sikre at refinansiering faktisk forbedrer økonomien og reduserer misligholdsrisikoen.

Kan du refinansiere med betalingsanmerkning?

Det er vanskelig, men ikke umulig.

• Uten sikkerhet: De fleste banker sier nei ved aktiv betalingsanmerkning. Noen få gjør unntak ved små beløp og dokumentert opprydding.
• Med sikkerhet i bolig: Mulig hvis belåningsgrad og inntekt er gode nok. Banken kan kreve at anmerkninger slettes ved utbetaling.
• Alternative tiltak: Nedbetal eller løs anmerkningen først, eller vurder midlertidig nedbetalingsplan med kreditor/inkasso.

Sletting av betalingsanmerkning skjer normalt når kravet er oppgjort eller en bindende nedbetalingsavtale er på plass.

Kostnader og gebyrer du bør kjenne til

• Etableringsgebyr: Engangskostnad ved oppstart.
• Termingebyr: Løpende gebyr per måned/termin.
• Tinglysning og verdi/takst: Aktuelt ved pant i bolig.
• Innfrielsesgebyr: Noen kredittkort/forbrukslån tar gebyr når de lukkes; sjekk vilkårene.
• Rente: Den desidert største kostnaden over tid. Lavere rente og kortere løpetid reduserer totalkostnaden.

Be alltid om en nedbetalingsplan og et samlet kostnadsoverslag. Sammenlign Effektiv rente, ikke bare nominell.

Sørg for at refinansiering faktisk gir lavere total kostnad og ikke bare lavere månedsbeløp. Lang løpetid kan bli dyrt selv med lavere rente.

Slik går du frem – steg for steg

• 1) Kartlegg gjelden: Noter saldo, renter og kreditorer. Last ned oversikt fra gjeldsregisteret.
• 2) Bestem mål: Lavere rente, færre fakturaer, kortere løpetid – eller alt sammen?
• 3) Samle dokumentasjon: Lønn, skattemelding, kontoutskrifter og kredittdetaljer.
• 4) Søk flere steder: Hent tilbud fra flere banker eller bruk en seriøs formidler. Vurder vår sammenlikning av lån.
• 5) Velg beste løsning: Se på effektiv rente, totalkostnad og nedbetalingsplan – ikke bare månedskostnad.
• 6) Bankens oppgjør: Ved refinansiering med formål betales kreditorene dine direkte, og kort/rammer lukkes.
• 7) Følg opp: Sjekk at gamle lån er innfridd, og unngå å åpne ny kreditt.

En ryddig prosess øker sjansen for innvilgelse og gjør at gevinsten av refinansieringen blir reell.

Eksempel med tall: slik kan refinansiering hjelpe

Si at du har tre kreditter:

• Kredittkort A: 35 000 kr, 24 % nominell rente
• Forbrukslån B: 90 000 kr, 18 % nominell rente
• Handlekonto C: 25 000 kr, 29 % nominell rente

Samlet gjeld er 150 000 kr. Betaler du kun minstebeløp, kan dette ta svært lang tid og koste mye i renter. Hvis du i stedet refinansierer alt i ett usikret lån på 150 000 kr til 12 % nominell (ca. 13,2–15,5 % effektivt avhengig av gebyrer) og 5 års løpetid, blir månedskostnaden mer forutsigbar og totalkostnaden lavere. Velger du refinansiering med sikkerhet i bolig, kan renten bli enda lavere, men da stilles det høyere krav til sikkerhet og du påtar deg pant i hjemmet.

Tallene over er forenklede eksempler. Be alltid banken om et konkret kostnadsoverslag før du aksepterer.

Slik øker du sjansen for å bli godkjent

• Rydd opp i småkreditter: Lukk ubrukte kredittkort og rammer før du søker.
• Reduser gjeldsgraden: Nedbetal litt gjeld eller øk inntekten (overtid, ekstrajobb) hvis mulig.
• Forklar avvik: Legg ved en kort forklaring hvis inntekten varierer eller det finnes betalingsmislighold i historikken.
• Søk riktig produkt: Har du bolig med ledig sikkerhet, vurder pant – særlig ved anmerkninger.
• Sammenlign tilbud: Ulike banker vurderer risiko ulikt. Sjekk ulike lånetilbud før du velger.

En god søknad er konkret, komplett og realistisk på løpetid. Vis at du vil nedbetale raskt, og at refinansieringen gir målbare forbedringer.

Vanlige årsaker til avslag – og hva du kan gjøre

• For høy gjeldsgrad: Betal ned noe gjeld før du søker, eller velg refinansiering med sikkerhet.
• Svakt handlingsrom i budsjett: Reduser utgifter og dokumenter varig kutt (for eksempel avslutt dyre abonnementer).
• Betalingsanmerkning: Slett anmerkningen ved å innfri kravet, eller søk refinansiering med pant i bolig.
• Ufullstendig dokumentasjon: Lever full oversikt første gang – det sparer tid og styrker saken din.

Får du avslag hos én bank, betyr ikke det at alle sier nei. Praksis varierer, og et bedre dokumentert budsjett kan vippe resultatet i din favør neste gang.

Hvilke aktører tilbyr refinansiering?

De fleste banker tilbyr refinansiering, både usikret og med sikkerhet. I tillegg finnes formidlere som sender én søknad til flere banker samtidig. Fordelen er økt sannsynlighet for treff på god rente. Ulempen kan være mange kredittvurderinger på kort tid – sørg for at formidleren bruker skånsom praksis og at søknader behandles parallelt.

For å orientere deg om markedsvilkår kan du bruke nøytrale ressurser som Finansportalen. Når du er klar, innhent konkrete tilbud og sammenlign effektiv rente, gebyrer og nedbetalingsplan før du signerer.

Oppsummering: dette ser banken etter

• Stabil og dokumentert inntekt
• Håndterbar gjeldsgrad og bestått stresstest
• Ryddig betalingshistorikk (anmerkninger gjør usikret refinansiering vanskelig)
• Korrekt og komplett dokumentasjon
• Klart formål og nedbetalingsplan som gir lavere totalkostnad

Bruk litt tid på forarbeidet, og sammenlign flere tilbud. Da øker du sjansen for å få godkjent søknaden og beholde mer av pengene dine i lommeboken over tid.