Hva skjer med felles lån ved samlivsbrudd?
Når et forhold tar slutt, blir felles økonomi raskt komplisert. Hva skjer egentlig med felles lån ved samlivsbrudd – enten det er boliglån, billån, forbrukslån eller kredittkort? Hvem er ansvarlig for gjelden, hvordan fordeles den, og hvilke valg har dere i praksis? I denne guiden går vi gjennom hva banken kan kreve, hvilke løsninger som finnes, hva som lønner seg, og hvordan dere steg for steg rydder opp uten unødvendige kostnader og konflikter.
Hva betyr felles lån juridisk
Har dere signert et lån sammen, er dere normalt solidarisk ansvarlige. Det betyr at banken kan kreve hele beløpet fra hvem som helst av dere, ikke bare “din halvdel”. Interne avtaler mellom dere to binder ikke banken. Staten og bransjen bygger dette på lovverk og standardvilkår, blant annet i finansavtaleloven.
Du kan bli holdt ansvarlig for hele lånet dersom eksen slutter å betale – selv om dere internt er enige om 50/50. Banken forholder seg til låneavtalen, ikke til samlivsavtaler.
- Solidaransvar: Begge er ansvarlige for hele gjelden overfor banken.
- Intern fordeling: Dere kan avtale hvordan kostnader skal deles, men brudd påvirker ikke bankens rett.
- Medlåntaker vs. kausjonist: Medlåntaker er fullt ansvarlig. Kausjonist svarer for en avgrenset del (typisk belåningsgrad over en grense).
- Renter og gebyrer: Løper helt til lånet innfris eller omstruktureres, uavhengig av samlivsstatus.
Alternativer ved samlivsbrudd
1) Selge og gjøre opp alt
Den mest rene løsningen er å selge felles eiendeler (ofte bolig/bil), innfri lånene og dele oppgjøret. Dere avslutter solidaransvaret og starter økonomisk på nytt.
- Fordeler: Rydder opp raskt, ingen gjenværende felles risiko.
- Ulemper: Kan utløse salgsomkostninger, verdi kan være lav i markedet, mulig skatteposisjon på gevinst/tap.
2) Overtakelse av lån og bolig av én part
Én av dere kan søke banken om å overta hele lånet og boligen. Banken gjør ny kredittvurdering og sier ja kun dersom den som overtar dokumenterer tilstrekkelig betalingsevne, sikkerhet og stabil inntekt.
- Krav fra bank: Betjeningsevne (budsjett), inntekt, eventuell ny egenkapital/sikkerhet, ryddig betalingshistorikk.
- Dokumenter: Lønnsslipper, skattemelding, budsjett/utgiftsoversikt, verdivurdering/takst, skifteavtale.
- Formalia: Tinglysing av hjemmelsoverføring, eventuell refinansiering/ny rente, sletting av medlåntaker.
Har dere fastrentelån kan overtakelse/innfrielse utløse renterelatert bruddgebyr (kurs-/overkurs). Be banken regne på dette før dere bestemmer dere.
3) Refinansiering til to separate lån
Har dere felles forbruksgjeld eller kredittkort, kan en løsning være å refinansiere til hvert sitt lån. Dette reduserer gjensidig risiko og gir bedre oversikt. Samle gjerne dyre småkreditter i ett nytt lån med lavere rente, dersom vilkårene er bedre.
- Fordeler: Mindre felles risiko, enklere økonomistyring, mulighet for lavere rente samlet.
- Ulemper: En kan få dyrere lån alene hvis inntekt/score er svak. Samlet kostnad kan øke ved lengre løpetid.
Vurder å sjekke sammenlikning av lån for å se om et nytt, separat lån kan gi lavere rente enn dagens kreditter.
4) Fortsette midlertidig som medlåntakere
I noen tilfeller ønsker dere å vente (f.eks. til markedet bedrer seg) før salg eller overtakelse. Da kan dere fortsette som medlåntakere midlertidig, men avklar tydelig hvem som betaler hva – og sett en tidsfrist.
- Avtale skriftlig: Hvem bor hvor, hvem betaler renter/avdrag, hva skjer ved uteblitt betaling.
- Risiko: En av dere kan dra på seg betalingsanmerkning som rammer begge.
Slik går dere frem steg for steg
- 1) Skaff full oversikt: List alle lån, saldo, rente, løpetid, sikkerheter og hvem som står ansvarlig.
- 2) Verdsett eiendeler: Takst/verdivurdering av bolig/bil, sjekk restgjeld. Vurder realistisk salgspris.
- 3) Lag felles budsjett: Hva tåler hver enkelt i månedlige kostnader alene? Regn konservativt.
- 4) Velg retning: Selge, overta, eller refinansiere separat. Sammenlign totaløkonomi for hvert alternativ.
- 5) Snakk med banken: Avklar krav ved overtakelse, mulighet for refinansiering, og kostnader ved innfrielse.
- 6) Skriv skifteavtale: Avtal fordeling av egenkapital/underskudd, hvem får hva, og frister for oppgjør.
- 7) Formaliser eierskifte: Tinglysing, sletting av medlåntaker, oppdatering av forsikringer/avtaler.
- 8) Rydd opp i kredittkort: Sperr tilknyttede ekstrakort, del opp saldo, opprett separate avtaler.
- 9) Følg opp regninger: Sett automatiske trekk, unngå morarenter og purregebyr.
- 10) Dokumenter alt: Lagre korrespondanse, avtaler og kvitteringer. Det reduserer konflikter senere.
Bruk nøytrale kanaler og skriftlighet. Har dialogen låst seg, be banken eller en uavhengig rådgiver fasilitere et møte.
Slik fordeles gjelden mellom dere
Ekstern og intern fordeling er to ulike ting. Eksternt kan banken kreve hele beløpet fra hvem som helst av dere. Internt kan dere avtale en delingsnøkkel (50/50 eller etter inntekt/bruk). Brudd på intern avtale kan gi regresskrav mellom dere, men fjerner ikke bankens krav.
Eksempel: Felles boliglån 3 000 000 kroner. Boligen selges for 2 850 000. Meglerkostnad 100 000. Netto oppgjør 2 750 000. Restgjeld etter oppgjør: 250 000 kroner. Har dere avtalt lik fordeling, skylder hver 125 000. Klarer én ikke å betale, kan banken likevel kreve hele 250 000 fra den andre. Den som betaler mer enn sin andel, kan i etterkant kreve regress internt.
Har dere i tillegg felles forbrukslån på 100 000 og begge er medlåntakere, gjelder samme prinsipp. Er kun én låntaker og den andre har vært bruker av midlene, blir dette en forhandlingssak i skifteoppgjøret – ikke noe banken tar stilling til.
Ulik eierbrøk eller innskutt egenkapital kan gi avvik fra 50/50 ved deling av nettoverdier. Sørg for å dokumentere egenkapital, påkostninger og nedbetalinger over tid.
Forbrukslån og kredittkort spesielt
- Medlåntaker: Fullt solidaransvar. Banken kan kreve alt fra deg.
- Kredittkort og ekstrakort: Hovedkortinnehaver er ansvarlig. Ekstrakortholder er normalt ikke ansvarlig overfor banken, men dere kan avtale intern fordeling.
- Kontokreditt: Sjekk hvem som har signert og i hvilket navn kontoen står.
- Refinansiering: Skill felles kredittrammer og opprett separate. Vurder lavere rente via refinansiering.
Avslutt ekstrakort og del opp saldo med en gang dere går fra hverandre. Ubrukt kreditt kan ellers bli brukt utilsiktet – og regningen havner hos feil person.
Kausjon, medlåntaker og ekteskap/samboerskap
- Kausjonist: Ansvar for en spesifikk del (typisk topplånsdelen). Ved samlivsbrudd kan kravet fortsatt rettes mot kausjonisten hvis hovedlåntaker misligholder.
- Medlåntaker: Fullt solidaransvar uavhengig av sivilstatus.
- Ektefeller: Skifte skjer etter ekteskapslovens regler. Særeie/felleseie påvirker fordeling av verdier, men ikke bankens krav.
- Samboere: Fordeler etter sameieloven/avtale. Samboerkontrakt er svært nyttig for å avklare gjeld og eierskap.
Uansett sivilstatus: Endringer må godkjennes av banken for at medlåntaker/kausjonist skal bli løst fra ansvar. Intern avtale alene er ikke nok.
Kostnader, renter og gebyrer å regne med
- Renter fortsatt løpende: Inntil lånene innfris eller omstruktureres, løper renter og termingebyrer som før.
- Innfrielsesgebyr: Enkelte lån har gebyr ved tidlig innfrielse.
- Fastrentebrudd: Innløsning/overtakelse kan utløse over-/underkurs.
- Nyetableringsgebyr: Ved refinansiering eller overtakelse som nytt lån.
- Megler/tinglysing: Ved salg eller eierskifte av bolig.
Be banken gi nøyaktige oppgjørs- og kostnadsberegninger for hvert alternativ. Sammenlign totalen, ikke bare renten.
En rentenedgang kan gjøre refinansiering gunstig, mens fastrentebrudd kan gjøre tidlig innfrielse kostbart. Timingen kan ha stor betydning.
Konsekvenser ved mislighold
Betales ikke avtalte terminer, påløper purregebyrer, forsinkelsesrenter og potensielt inkassosaker. Ved vedvarende mislighold kan det gi betalingsanmerkning, som igjen forverrer muligheten for refinansiering og boligbytte. I ytterste fall kan saken gå til tvangssalg via Namsfogden.
- Anmerkning: Kan registreres etter lovbestemte kriterier og gjør nye lån, mobilabonnement og leieforhold vanskeligere.
- Solidarrespons: Banken kan innkreve hele restansen fra den mest betalingsdyktige av dere.
- Tidskritisk: Jo raskere dere avtaler løsning, desto lavere blir totalkostnaden.
Blir én av dere stående utenfor betaling, informer banken tidlig og be om avdragsutsettelse, rentefritak eller midlertidig løsning for å unngå anmerkning.
Juridiske avtaler og dokumenter som hjelper
- Samboerkontrakt: Regulerer eierskap, gjeld, innskudd og fordeling ved brudd.
- Ektepakt: Fastsetter særeie/felleseie og kan avklare fordeling av verdier.
- Skifteavtale: Den konkrete avtalen ved brudd om hvem som overtar hva, og oppgjør av gjeld/verdier.
- Fullmakter og samtykker: For bank, tinglysing og forsikring ved endringer.
Avtaler dere gjør skriftlig, kan håndheves og reduserer konflikter. Husk at banken likevel må godkjenne endringer i låneforholdet for at ansvarsforhold skal endres.
Ofte stilte spørsmål
- Kan jeg bare melde meg ut av lånet? Nei. Banken må godkjenne at du slettes som medlåntaker, typisk ved innfrielse, salg eller overtakelse.
- Vi er enige om 50/50 – holder det? Dere kan avtale intern fordeling, men banken kan fortsatt kreve hele beløpet fra én.
- Hva med forbrukslån i mitt navn som begge brukte? Det er ditt ansvar overfor banken. Fordeling mellom dere må avklares i skifteoppgjør.
- Kan vi få betalingspause? Ofte ja, hvis bankens vurdering tilsier det. Spør tidlig og få skriftlig bekreftelse.
For forbrukerrettigheter og praktiske råd kan du også se Forbrukerrådet.
Oppsummering og neste steg
Ved samlivsbrudd med felles lån er hovedpoenget enkelt: Banken forholder seg til låneavtalen og solidaransvar, ikke til interne avtaler. Skal du ut av ansvaret, må lånet innfris, overtatt eller refinansiert med bankens samtykke. Finn en løsning tidlig, skriv skifteavtale, og få banken til å regne på alternativene. Sammenlign alltid renter, gebyrer og totalkostnad før dere bestemmer dere.
Trenger du å skille gjeld og få bedre vilkår alene, kan du vurdere å sjekke ulike lånetilbud for å se om refinansiering gir lavere rente og ryddigere økonomi videre.