Vurderer du å innfri forbrukslånet før tiden, lurer du gjerne på hva det faktisk koster. Den korte versjonen er at tidlig nedbetaling som oftest kun koster deg påløpte renter frem til innfrielsesdatoen pluss et eventuelt lite innfrielsesgebyr, og noen ganger et termingebyr for inneværende måned. Det er sjelden noen «straff» utover dette på forbrukslån med flytende rente, og gevinsten er at du kutter fremtidige rentekostnader umiddelbart.

Under får du en komplett gjennomgang av hvilke kostnader som kan tilkomme, hvordan du beregner dagrenter, steg-for-steg hvordan du innfrir riktig, og konkrete eksempler med tall. Vi forklarer også unntakene, som fast rente og spesialprodukter, og når refinansiering kan være mer lønnsomt enn å innfri kontant.

Kort svar: dette koster det i praksis

For de fleste forbrukslån med flytende rente er kostnaden for å innfri før tiden begrenset til: 1) renter påløpt frem til innfrielsesdato (dagrenter), og 2) et mulig innfrielsesgebyr/administrasjonsgebyr (ofte 0–300 kroner). Ingen fremtidige renter løper etter at lånet er innfridd.

Det betyr at tidlig nedbetaling nesten alltid er lønnsomt, fordi du stopper all fremtidig rentebelastning. Unntak kan gjelde enkelte fastrentelån eller spesialkreditter, se mer under «Unntak og særtilfeller».

Hva består kostnaden av?

Når du ber om å innfri et forbrukslån, oppgir banken et «innfrielsesbeløp» som er gyldig til en bestemt dato. Dette beløpet inkluderer følgende komponenter:

• Gjenstående hovedstol: Summen du fortsatt skylder i selve lånet.
• Påløpte renter (dagrenter): Renter fra siste terminforfall til innfrielsesdato. Beregnes per dag.
• Eventuelt innfrielsesgebyr: Et administrasjonsgebyr som noen banker tar ved førtidig innfrielse (ofte 0–300 kr).
• Termingebyr for inneværende periode: Kan være inkludert hvis innfrielsen skjer etter at måneden har startet og banken har bokført termingebyr for perioden.
• Forsinkelsesrenter/omkostninger: Kun relevant hvis du har etterslep på betalinger.
• Betalingsforsikring: Hvis du har forsikring knyttet til lånet, kan premie for inneværende periode være bokført. Avslutt forsikringen samtidig.

Slik virker dagrenter

Dagrenter beregnes typisk som: gjenstående saldo × nominell årlig rente / 365 × antall dager siden siste renteberegning frem til innfrielsesdato. Har du 80 000 kroner i saldo og 16,9 % nominell rente, er dagrentene omtrent 80 000 × 0,169 / 365 ≈ 37 kroner per dag.

Dette betyr at innfrielsesbeløpet øker med et lite beløp for hver dag du venter. Derfor er det lurt å betale på eller før gyldighetsdatoen i innfrielsesbrevet.

Slik finner du innfrielsesbeløpet (steg for steg)

• Logg inn i nett- eller mobilbank der lånet ligger.
• Be om innfrielsesbeløp via meldingsfunksjon eller ring kundeservice. Oppgi ønsket innfrielsesdato.
• Motta innfrielsesbrev med beløp, gyldighetsdato, kontonummer/KID og eventuell referanse.
• Betal i tide – gjerne med straksbetaling før bankens cut-off. Betaler du etter gyldighetsdato, be om nytt beløp.
• Avslutt avtalegiro og forsikring knyttet til lånet når innfrielse er bekreftet.
• Be om bekreftelse på at lånet er avsluttet og at alle sikkerheter/registre er oppdatert.

Be alltid om innfrielsesbeløp skriftlig med gyldig-tildato. Da unngår du avvik på grunn av dagrenter eller forsinket bokføring.

Som forbruker har du lovfestet rett til å innfri kreditt helt eller delvis før tiden. Se lovgrunnlaget hos Lovdata.

Eksempler: hvor mye koster det i kroner?

Eksempel 1: Full innfrielse midt i måneden

Du skylder 80 000 kroner til 16,9 % nominell rente. Siste termin ble trukket 1. i måneden, og du innfrir 15. samme måned (14 dager etter forrige renteberegning). Dagrenter: ca. 37 kr × 14 ≈ 518 kr. Banken har et innfrielsesgebyr på 0 kr. Innfrielsesbeløpet blir omtrent 80 000 + 518 = 80 518 kroner. Etter dette stopper alle fremtidige renter.

Eksempel 2: Delvis ekstra nedbetaling

Du betaler inn 20 000 kroner ekstra på et lån med 120 000 i saldo og 15,5 % nominell rente. Dagrenter reduseres umiddelbart fordi grunnlaget (saldoen) blir lavere. Med samme løpetid faller de månedlige rentene, eller du kan be om uendret terminbeløp og kortere løpetid. Ingen ekstra kostnad utover dagrenter frem til innbetalingsdatoen (og eventuelt gebyr hvis banken har dette).

Eksempel 3: Fast rente (sjelden på forbrukslån)

Har du en avtale med fast rente, kan banken i noen tilfeller kreve en kompensasjon («overkurs») hvis markedsrenten har falt siden du bandt renten. Dette er sjeldent for rene forbrukslån, men kan forekomme på enkelte kreditter. Sjekk avtalevilkårene og be banken beregne eventuell rentekompensasjon på forhånd.

Eksempel 4: Refinansiering til lavere rente

Har du 150 000 kroner i forbrukslån til 19 % rente, og får tilbud om refinansiering til 12 %, kan du spare mange tusen i året. Den praktiske kostnaden ved innfrielsen hos gammel bank er typisk dagrenter + evt. et lite gebyr. Vurder å sammenlikne sammenlikning av lån før du bestemmer deg.

Unntak og særtilfeller du bør kjenne

• Fastrente: Kan utløse rentekompensasjon. Les vilkårene.
• Kredittkort/lånekonto: Normalt kan du innfri når som helst uten ekstra kostnad, men renter løper fra brukstidspunkt til innfrielse. Kontroller eventuelle kampanjevilkår.
• Refinansieringslån med sikkerhet: Om du har pantesikrede lån (billån/boliglån), gjelder egne regler for fastrente og tinglysingskostnader.
• Fakturagebyr/termingebyr: Dersom faktura allerede er generert, kan gebyr for perioden være med i innfrielsesbeløpet.
• Avtalt minstetid/kampanjer: Enkelte kampanjer kan ha spesifikke vilkår for bonus/fordeler hvis du avslutter tidlig. Dette er ikke en «straff», men du kan miste fordelen.

Forbrugerrettigheter og praktiske råd finnes også hos Forbrukerrådet.

Tips for å redusere kostnadene ved innfrielse

• Betal på en hverdag og bruk straksbetaling hvis mulig, så unngår du unødvendige dagrenter over helg/helligdag.
• Be om gyldighetsdato som treffer samme dag du betaler.
• Sjekk gebyrer og be om frafall hvis du har vært kunde lenge eller innfrir i forbindelse med refinansiering hos samme bank.
• Ikke betal via papirfaktura hvis det forsinker bokføringen. Bruk KID/straksbetaling.
• Avslutt betalingsforsikring samme dag, så du ikke betaler for en tjeneste du ikke lenger trenger.
• Behold kvitteringer og bekreftelser i tilfelle avvik på sluttoppgjøret.

Små tidsforsinkelser kan koste deg flere dagers renter. Koordiner betalingstidspunkt, gyldighetsdato og bankens cut-off.

Når lønner det seg å innfri?

Som tommelfingerregel: Har lånet høyere rente enn avkastningen på sparepengene dine, lønner det seg å innfri. Har du for eksempel 100 000 kroner på konto til 4 % rente, men betaler 15 % på lånet, vil netto gevinsten ved å innfri være om lag 11 prosentpoeng årlig på pengene du bruker til innfrielsen (før skatt). I tillegg får du lavere gjeldsgrad og bedre likviditet på sikt.

Husk også skattefradraget: Du får fradrag (per i dag 22 %) for betalte renter. Dette reduserer den «effektive» kostnaden noe, men lønner sjelden lånerenten i forbrukslån. Du vil fortsatt spare mest ved å kutte selve renten du ellers ville betalt i fremtiden.

Merk at enkelte setter pris på å ha en likvid buffer. Hvis innfrielsen spiser opp all buffer, vurder om en delinnfrielse og litt buffer gir bedre trygghet. Alternativt kan refinansiering til lavere rente gi både lavere kostnad og beholdt buffer.

Refinansiering som alternativ til kontant innfrielse

Hvis du ikke kan eller vil innfri kontant, kan refinansiering til lavere rente være et godt alternativ. Da innfrir ny bank ditt gamle lån direkte, og du betaler videre til den nye – forhåpentligvis med lavere rente og færre gebyrer. Spør om etableringsgebyr, termingebyr og bindingstid, og sammenlign effektiv rente.

Ulike lånetilbud fra flere banker gjør det enklere å se om refinansiering faktisk gir lavere total kostnad enn å fortsette som før.

Refinansiering skal gi lavere totalkostnad og/eller raskere nedbetaling. Be om nedbetalingsplan og sammenlign effektiv rente mot dagens lån før du signerer.

Ofte stilte spørsmål

Kan banken nekte meg å innfri før tiden?

Nei, som forbruker har du lovfestet rett til å tilbakebetale kreditt helt eller delvis før tid. Banken kan kreve renter for faktisk kredittid og et rimelig gebyr hvis avtalen åpner for det.

Kommer det store gebyrer ved tidlig innfrielse?

Som oftest ikke. Mange banker har 0 kroner i innfrielsesgebyr på forbrukslån. Hvis gebyr tas, er det gjerne beskjedent (0–300 kroner). Sjekk prislisten.

Får jeg tilbakebetalt etableringsgebyr hvis jeg innfrir tidlig?

Nei. Etableringsgebyr er en engangskostnad for å sette opp lånet og refunderes normalt ikke ved tidlig innfrielse.

Må jeg betale terminbeløpet samme måned jeg innfrir?

Vanligvis ikke. Innfrielsesbeløpet erstatter terminbeløpet for den perioden. Har faktura allerede gått ut, kan termingebyr eller deler av termin være inkludert i innfrielsesbeløpet. Følg bankens anvisning.

Påvirker innfrielse kredittscoren min?

Å redusere eller fjerne usikret gjeld påvirker normalt kredittscoren positivt over tid. Kort sikt kan det være nøytral effekt. Det viktige er lavere gjeldsgrad og bedre betalingsevne.

Hvor lang tid tar det å få bekreftelse?

Straksbetalinger registreres ofte samme dag. Endelig avslutning og bekreftelse kommer typisk innen 1–3 virkedager. Be om skriftlig bekreftelse.

Å betale ned et forbrukslån før tiden koster som regel bare påløpte dagrenter og eventuelt et lite innfrielsesgebyr. For lån med flytende rente er det ingen «straff» utover dette, og den økonomiske gevinsten er at du stopper all fremtidig rente. Be alltid om innfrielsesbeløp med gyldig-tildato, betal i tide og avslutt tilknyttede avtaler. Hvis kontant innfrielse ikke er mulig, kan refinansiering til lavere rente være et godt nestevalg – sammenlign effektiv rente og samle lån for å redusere totalkostnaden.