Å få en purring på en regning eller et avdrag på forbrukslån er sjelden hyggelig. Purregebyr er et standard gebyr som kan påløpe når du betaler etter forfallsdato, og kommer ofte i tillegg til forsinkelsesrenter. For deg som vurderer forbrukslån, eller allerede har et, er det spesielt viktig å forstå hvordan purregebyr fungerer, hvilke grenser som gjelder, og hva du konkret kan gjøre for å unngå dem. Denne guiden går gjennom alt du trenger å vite – fra regler og frister til smarte rutiner, tiltak ved betalingsproblemer og eksempler fra praksis.

Betaler du innen fristen i første purring/inkassovarsel, unngår du som hovedregel både nye gebyrer og inkassosak. Varslene har minimumsfrister som gir deg tid – bruk den aktivt og ta kontakt tidlig dersom du trenger en løsning.

Hva er purregebyr

Purregebyr er et standardisert gebyr kreditor kan legge til utestående beløp når betalingen ikke skjer innen forfallsdato. Hensikten er å dekke arbeid og kostnader knyttet til å sende purring/inkassovarsel. Reglene er lovfestede og begrenser hvor mye som kan kreves, hvor ofte og på hvilke tidspunkter.

I praksis møter du purregebyr før eventuelle inkassotiltak. Det kan komme på ulike typer krav – alt fra strøm og mobil til kredittkort og forbrukslån. Forbrukslån skiller seg ikke juridisk ut i selve purregebyret, men konsekvensene kan bli dyrere fordi både renter og andre gebyrer kan løpe raskt hvis forsinkelsen varer.

Kort fortalt: Purregebyr er lovlig, men må følge klare grenser for beløp og antall. Du kan bestride gebyret dersom vilkårene ikke er fulgt, for eksempel manglende frist eller feil varsel.

Regelverket omtales gjerne i inkassoloven og inkassoforskriften, samt bestemmelser om forsinkelsesrente. Myndighetene justerer satsene jevnlig, derfor kan beløpene endres over tid. For oversikt over gjeldende regler kan du lese mer hos Lovdata.

Slik beregnes purregebyr og forsinkelsesrenter

Satser og grenser

Purregebyr er begrenset til maksimale satser som fastsettes av myndighetene. Typisk er gebyret et fast kronebeløp knyttet til en normert inkassosats. Kreditor kan normalt kreve gebyr ved første purring, og igjen ved inkassovarsel, men ikke ubegrenset antall ganger. Kravet skal være forfalt, og purringen må gi en rimelig betalingsfrist (ofte minst 14 dager for inkassovarsel) før ytterligere tiltak.

Det er ikke lov å sette egne vilkår i avtalen som overstiger de lovlige maksgrensene for purregebyr. Eventuelle «administrasjonsgebyrer» ved purring må også ligge innenfor rammene.

Forsinkelsesrente

I tillegg kan forsinkelsesrente løpe fra dagen etter forfall. Renten fastsettes to ganger i året og publiseres av myndighetene. Den er høyere enn vanlig lånerente og skal kompensere kreditor for forsinkelsen. Les mer om gjeldende sats for forsinkelsesrenten.

Eksempel: Har du et forfallet avdrag på 2 000 kroner på et forbrukslån og betaler 10 dager for sent, kan du få et purregebyr (fast beløp innenfor lovens maks) og forsinkelsesrenter beregnet for disse 10 dagene. Betaler du ikke etter purring/inkassovarsel, kan saken sendes til inkasso med ytterligere kostnader.

Purregebyr og forsinkelsesrente gjelder selv om du «ikke fikk med deg fakturaen». Sørg for riktige kontaktopplysninger, eFaktura/AvtaleGiro og varsler på SMS/e-post.

Frister, antall purringer og inkassovarsel

Før en sak kan sendes til inkasso, skal du ha mottatt et inkassovarsel med lovpålagt frist. Mange kreditorer sender først en vennlig purring (med eller uten gebyr), deretter et formelt inkassovarsel. Struktur og antall kan variere, men grensene for gebyrer og frister må uansett følges.

• Forfallsdato: Dagen kravet opprinnelig skulle betales.
• Første purring: Kan komme kort tid etter forfall, ofte med purregebyr og ny frist.
• Inkassovarsel: Må gi minst 14 dagers betalingsfrist før inkasso. Også her kan det påløpe gebyr innenfor lovens rammer.
• Oversendelse til inkasso: Dersom du ikke betaler innen fristen i inkassovarselet, kan kravet oversendes et inkassobyrå som kan påløpe egne inkassosalærer.

Be om dokumentasjon hvis du mener fristene ikke er fulgt. Feil i varsling eller for korte frister kan gjøre gebyrkravet ugyldig.

Purregebyr ved forbrukslån

Forbrukslån har normalt månedlige forfall. Betales ikke avdraget, får du raskt purring og kan bli belastet purregebyr og forsinkelsesrenter. Ved fortsatt manglende betaling risikerer du inkasso, betalingsanmerkning og i ytterste fall oppsigelse av lånet og krav om fullt oppgjør.

Långivere tilbyr ofte løsninger for å redusere risikoen for purringer:

• eFaktura/AvtaleGiro: Automatisk betaling på forfallsdato gir svært lav risiko for purregebyr.
• Fleksibel forfallsdato: Mange lar deg flytte forfall til etter lønning. Ta kontakt i forkant.
• Betalingsutsettelse eller avdragsfrihet: Kan gi midlertidig pusterom, men koster ofte gebyr/rente.
• Refinansiering: Samle dyr gjeld i ett lån med lavere rente og forenklet betaling.

Sjekk låneavtalen for gebyrer ved utsettelse og endring av forfallsdato. Sammenlign kostnadene med purregebyr og renter du ellers ville betalt.

Slik unngår du purregebyr

Med noen få grep kan du minimere risikoen for purringer, særlig på forbrukslån der én forsinkelse fort kan bli dyr:

• Automatiser betaling: Aktiver eFaktura/AvtaleGiro. Sett gjerne «sikkerhetsmargin» på kontoen din rundt forfallsdato.
• Velg smart forfallsdato: Flytt forfall til første arbeidsdag etter lønn/trygd. De fleste långivere ordner dette raskt.
• Skru på varsler: Bruk bankens push-varsler, SMS fra kreditor og kalenderpåminnelser 3–5 dager før forfall.
• Oppdater kontaktdata: Sjekk at e-post, telefon og adresse er riktig – og at eFaktura er tilknyttet korrekt bank.
• Lag en liten buffer: Et lite kontantbuffer (for eksempel 1–2 måneders gebyr/rentekostnad) hindrer at små avvik utløser purringer.
• Avtal betalingsutsettelse i forkant: Vet du at du ikke rekker forfall, avtal utsettelse før datoen. Det er ofte billigere enn purregebyr + renter.
• Refinansier dyr gjeld: Har du flere smålån/kredittkort, kan refinansiering gi lavere rente og færre forfall. Start med en enkel sammenlikning av lån og vurder total kostnad.

Ta kontakt tidlig. Mange långivere kan flytte forfall eller tilby midlertidige løsninger hvis du sier fra i god tid. Dette er ofte den billigste «forsikringen» mot purregebyr.

Hva gjør du hvis du allerede har fått purregebyr

• Les varselet nøye: Sjekk datoer, frister og beløp. Er gebyret innenfor lovens maks? Er fristen minst 14 dager for inkassovarsel?
• Betal hovedkravet først: Kan du ikke betale alt, prioriter hovedstol for å stoppe renteløpet. Be samtidig om en plan for restbeløpet.
• Be om avdragsplan: En realistisk, skriftlig betalingsplan kan hindre inkasso og nye gebyrer.
• Bestrid feil skriftlig: Dersom du mener gebyret er ulovlig/feil, klag skriftlig med begrunnelse. Be om stans i videre innfordring til avklaring.
• Unngå passivitet: Ikke la frister løpe ut. Betaler du innen frist i inkassovarselet, stopper du inkassoprosessen.

Har kravet gått til inkasso? Kommuniser direkte med byrået. De kan være fleksible på avdragsplan så lenge du følger avtalen.

Konkrete eksempler

Eksempel 1 – liten forsinkelse, rask løsning: Du glemmer å betale et avdrag på 1 500 kroner. Tre dager etter forfall får du purring med purregebyr og 14 dagers ny frist. Du betaler innen fristen. Konsekvens: Ett purregebyr + noen dagers forsinkelsesrente. Saken avsluttes uten inkasso.

Eksempel 2 – for sen betaling og inkasso: Du ignorerer både purring og inkassovarsel. Kravet oversendes inkasso med salær i tillegg til purregebyr og renter. Konsekvens: Betydelig dyrere, og betalingsanmerkning kan oppstå hvis du fortsatt ikke betaler.

Eksempel 3 – forebygging via forfallsflytting: Du ser at lønnen kommer to dager etter forfall. Du ringer långiver og flytter forfall en uke. Konsekvens: Ingen purring, null gebyr – kanskje et lite endringsgebyr, men billigere enn alternativet.

Gjør en enkel kost–nytte: Er endringsgebyr 0–49 kroner og purregebyr + renter kunne blitt 100–300 kroner, lønner det seg som regel å flytte forfall.

Vanlige misforståelser

• «Jeg fikk ikke e-posten, dermed slipper jeg gebyr.» Feil. Skyldig beløp forfaller uansett; du må sørge for fungerende varsling.
• «Kreditor kan sende uendelig mange purringer med gebyr.» Feil. Antall gebyrbelagte varsler og beløp er begrenset av regelverket.
• «Purregebyr er alltid ulovlig.» Feil. Det er lovlig innenfor fastsatte grenser, men ulovlig hvis prosessen/fristene ikke er fulgt.
• «Forsinkelsesrente og purregebyr kan ikke komme samtidig.» Feil. Begge kan løpe, men på ulike vilkår (fast gebyr + rente per dag).

Når bør du vurdere refinansiering

Hvis purringer gjentar seg, er det ofte et tegn på at lånestrukturen er sårbar. Flere smålån og kredittkort betyr mange forfall og høy effektiv rente. Refinansiering kan senke totalkostnaden, samle forfall til én dato og dermed redusere risikoen for purregebyr.

• Én faktura, én frist: Mindre risiko for å glemme.
• Lavere rente: Redusert daglig rentekost ved forsinkelse.
• Bedre oversikt: Lettere budsjettering og bufferbygging.

Start gjerne med å sjekke ulike lånetilbud før du søker, slik at du kan velge en løsning som faktisk kutter kostnader, ikke bare flytter problemet.

Oppsummert

Purregebyr er et lovlig, standardisert gebyr som kan komme når du betaler etter forfall. Sammen med forsinkelsesrente kan det gjøre selv små forsinkelser unødvendig dyre – spesielt på forbrukslån. Heldigvis er løsningen enkel: Automatiser betaling, velg forfallsdato som passer kontantstrømmen din, hold kontaktinformasjon oppdatert, og ta kontakt med långiver i forkant hvis du trenger utsettelse. Skulle du først få en purring, les varselet nøye, betal innen fristen og be om plan for resten. Ved gjentatte purringer kan refinansiering i ett rimeligere lån være veien til færre forfall og lavere total kostnad.