Lurer du på hvilken minsteinntekt som kreves for å få forbrukslån? Det finnes ingen lovfestet grense i Norge, men banker og låneformidlere setter egne minimumskrav. I praksis ligger typisk minsteinntekt for forbrukslån fra rundt 200 til 250 kroner i årlig bruttoinntekt. Noen få aktører aksepterer lavere, mens flere krever høyere – særlig ved større lånebeløp eller hvis du har eksisterende gjeld. Endelig vurdering avhenger alltid av helheten: kredittsjekk, gjeldsgrad, betalingsevne med 5-års nedbetaling og renter, og om du har betalingsanmerkninger.

Kort oppsummert: De fleste banker krever minst ca. 200–250 kr i årlig bruttoinntekt for forbrukslån, ingen betalingsanmerkninger og at du tåler en 5-årig nedbetaling med renteøkning. Unntak kan forekomme, men helhetsvurderingen avgjør.

Hva betyr minsteinntekt hos banker?

Når banker snakker om minsteinntekt for forbrukslån, mener de som regel brutto årsinntekt (lønn før skatt). Dette kan inkludere fastlønn, varierende tillegg, provisjon og ofte også trygd/pensjon, så lenge inntekten er dokumenterbar og forventes å vare. Midlertidige eller svært uforutsigbare inntekter vektes ofte lavere.

Minsteinntekten er likevel bare én terskel. Lånet innvilges først hvis du oppfyller øvrige krav og består en betalingsevnevurdering, der banken må dokumentere at du kan betjene lånet innenfor rammene i regelverket for forbrukskreditt.

Hva er vanlig minsteinntekt i Norge?

Konkret minstebeløp varierer mellom banker og over tid. Et generelt bilde i markedet for forbrukslån er:

• Vanlig nivå: 200–250 kr i brutto årsinntekt.
• Noen aktører: Kan starte noe lavere (rundt 150–200 kr), ofte for mindre lånebeløp og til kunder med solid kredittprofil.
• Strengere krav: Enkelte banker krever 250–300 kr, spesielt hvis du søker høye beløp eller har annen gjeld.

Husk at minsteinntekt ikke garanterer innvilgelse. Banken kan si nei selv om du er over grensen, for eksempel hvis du har høy gjeld fra før, knapp likviditet etter SIFO-budsjett, usikker jobbsituasjon, eller kredittanmerkninger.

Tips: Sjekk alltid bankens oppgitte minstekrav før du søker, og vurder å bruke en låneformidler som innhenter flere tilbud samtidig. Da ser du raskt hvor ulike lånetilbud ligger for din situasjon.

Regelverket som styrer vurderingen – mer enn bare inntekt

Selv om det ikke finnes en lovfestet «minsteinntekt», må banker følge Utlånsforskriften når de innvilger forbrukskreditt. For deg som søker betyr det særlig:

• Maks 5x inntekt i samlet gjeld: Total gjeld (inkl. boliglån, billån, kredittkort og nytt forbrukslån) skal normalt ikke overstige 5 ganger brutto årsinntekt.
• Rentestress: Du må tåle en renteøkning på minst 5 prosentpoeng og fortsatt kunne betjene lånet.
• Nedbetalingstid: Forbrukslån skal som hovedregel nedbetales innen 5 år (refinansiering av eksisterende usikret gjeld kan få lengre løpetid).
• Fleksibilitetskvote: Banker kan i et lite mindretall av sakene fravike enkelte krav, men kvoten er begrenset og brukes selektivt.

Helheten avgjør: Selv med «nok» inntekt kan banken avslå hvis samlet gjeld blir for høy, hvis budsjettet ditt ikke går opp med 5-årig nedbetaling, eller hvis kredittscoren svekkes av mye ubenyttet kreditt.

Banken skal også kontrollere gjelden din i Gjeldsregisteret og legge til grunn nøkterne utgifter (SIFO-satser) når betalingsevnen beregnes.

Andre minstekrav du ofte må oppfylle

• Alder: Vanligvis minst 20–23 år. Noen få aksepterer 18 år, men gjerne med lavere beløpsgrenser.
• Folkeregistrert i Norge: Du må normalt ha fast adresse i Norge og skattlegges her.
• Ingen betalingsanmerkninger: Pågående inkasso/utlegg gir som hovedregel avslag.
• Stabil og dokumenterbar inntekt: Fast jobb foretrekkes. Trygd/pensjon kan godtas hvis stabil og tilstrekkelig.
• Gjeld og kreditt: Eksisterende usikret kreditt (kredittkort, delbetaling) teller fullt med i gjeldsgrad og budsjett.

Selv små kredittkortgrenser kan trekke ned; vurder å si opp eller redusere ubrukte kreditter før du søker.

Slik vurderer banken søknaden din – steg for steg

• 1) Identitet og grunnkriterier: Alder, statsborgerskap/opp­hold, adresse i Norge, eventuelle anmerkninger.
• 2) Inntektsdokumentasjon: Lønnsslipper (typisk 1–3 mnd.), siste skattemelding, eventuelt arbeidskontrakt.
• 3) Gjeldsoppslag: Henter tall fra Gjeldsregisteret og eventuelt andre kilder for boliglån/billån.
• 4) Budsjett og stresstest: SIFO-utgifter, renter + 5 prosentpoeng, maks 5-års løpetid. Sjekker om du har tilstrekkelig månedlig margin.
• 5) Kredittscore: Ser på betalingshistorikk, stabilitet og risikofaktorer (mange kredittsøk siste tid trekker ned).
• 6) Endelig tilbud: Hvis du består, får du rente og vilkår basert på risikoprofilen din.

Vurderingen er automatisk hos mange aktører, men manuell ettersyn er vanlig ved uavklarte forhold. Dokumenter som tydelig viser fast og varig inntekt, øker sjansen og kan gi bedre rente.

Eksempler: Hvilket lån kan inntekt og budsjett bære?

Følgende er forenklede eksempler for å illustrere logikken. Faktiske tilbud vil avvike med renter, gebyrer, beløp og din profil.

• Tommelregel for månedskostnad: På 5 års nedbetaling koster hver 100 kr i usikret lån ofte omtrent 20–20 kr per måned ved normal rente for forbrukslån. Eksempel: 150 kr koster grovt 30–35 kr/mnd; 300 kr koster 60–60 kr/mnd.
• Inntekt 250 kr, lite annen gjeld: Hvis budsjettet ditt har en ledig margin på ca. 30–30 kr/mnd, kan et lite lån rundt 100–150 kr være mulig. Over dette blir det ofte stramt.
• Inntekt 400 kr, ingen annen gjeld: Ledig margin på 60–80 kr/mnd kan åpne for 250–350 kr, forutsatt at 5x-inntektskravet og stresstesten overholdes.
• Inntekt 550 kr, billån 150 kr: Høyere inntekt hjelper, men samlet gjeld må fortsatt være under 5x inntekt, og månedlig margin må tåle rente +5 prosentpoeng. Kanskje 300–500 kr er mulig, avhengig av rente og utgifter.

Legg merke til at eksisterende kredittkort med høy grense reduserer låneevnen selv om du ikke har brukt dem. Det skyldes at kredittgrensen teller med som potensiell gjeld i beregningene. Å redusere grenser kan derfor gi stort utslag i «ja eller nei».

Hva hvis du ikke når minsteinntekten?

• Søk lavere beløp: Mindre lån er enklere å bære i budsjettet og kan senke kravene.
• Medsøker: Noen banker godtar medsøker. Høyere samlet inntekt og delt risiko kan gi innvilgelse.
• Reduser kreditt og smågjeld: Si opp ubenyttede kort, betal ned smålån. Det bedrer både gjeldsgrad og månedlig margin.
• Vent til mer stabil inntekt: Fast stilling, lengre ansettelsestid eller forutsigbar trygdeytelse styrker saken.
• Refinansiering med sikkerhet: Har du bolig med ledig sikkerhet kan refinansiering via boliglån være rimeligere, men vær oppmerksom på risikoen ved å spre forbruksgjeld over lang løpetid.

Ønsker du oversikt over banker som kan passe for din profil, kan du starte med en enkel sammenlikning av lån. Det påvirker ikke økonomien din å hente uforpliktende tilbud, men unngå å sende mange enkelt­søknader samtidig – bruk heller én aktør som innhenter flere svar.

Har du betalingsanmerkninger? Da vil de fleste forbrukslån avslås. Prioriter å løse anmerkningene før du søker, eventuelt snakk med økonomirådgiver om veien videre.

Dokumentasjon du bør ha klar

• Siste skattemelding og gjerne siste årsoppgave fra arbeidsgiver.
• 1–3 siste lønnsslipper (eller vedtak om trygd/pensjon).
• Arbeidskontrakt ved ny jobb eller midlertidig stilling.
• Oversikt over kreditter du kan si opp eller redusere før søknad.

God dokumentasjon kan gi raskere behandling, høyere tillit til inntekten og bedre rente. Husk at alle opplysninger kryssjekkes mot offentlige registre og Gjeldsregisteret.

Aktører og hvordan de skiller seg

Markedet består av banker som tilbyr forbrukslån direkte, og låneformidlere (mellomledd) som henter tilbud fra flere banker. Formidlere som Axo Finans, Lendo og liknende kan effektivisere prosessen, men bankenes egne minstekrav gjelder uansett. Direkte hos bank kan passe hvis du allerede er kunde med god historikk; via formidler får du ofte bredde og kan se hvor du ligger an i markedet med én søknad.

Kravene endres jevnlig med økonomien og regelverket. Samme inntekt kan gi ulike svar fra to banker på grunn av forskjellig risikomodell, internpolicy og fleksibilitetskvote.

Praktiske tips for å øke sjansen

• Rydd i kreditter før du søker – steng ubrukte kredittkort og senk kredittgrenser.
• Søk realistisk beløp som budsjettet ditt faktisk tåler på 5 år.
• Vent en måned hvis du nylig har mange kredittsøk; hyppige søk kan trekke poeng.
• Styrk inntekten med ekstra skift/overtid eller dokumenter variabel lønn hvis den er stabil over tid.
• Vurder medsøker hvis inntekten isolert sett ligger like under grensen.

Søk aldri mer enn du trenger, og lag en plan for raskere nedbetaling hvis økonomien tillater det. Det gir lavere rente og mindre totalkostnad.

Vanlige spørsmål

Finnes det en lovpålagt minsteinntekt?

Nei. Minsteinntekt settes av banken. Loven stiller krav til helhetlig utlånspraksis (bl.a. 5x gjeldsgrad, stresstest og 5-årig nedbetaling), ikke en bestemt inntektsgrense.

Er 200 kr nok inntekt?

Ofte er 200 kr «nok» til å passere bankens minstegrense, men bare hvis øvrige forhold er gode: lav gjeld, ingen anmerkninger og tilstrekkelig månedlig margin etter SIFO-utgifter.

Kan trygd eller pensjon godtas som inntekt?

Ja, hvis ytelsen er stabil og dokumenterbar. Banken vurderer likevel total betalingsevne og risiko.

Hjelper det å søke via låneformidler?

Ja, ofte. Du kan få flere tilbud med én søknad. Det erstatter ikke bankens minstekrav, men øker sjansen for at minst én aktør treffer profilen din. Start gjerne med en enkel sammenlikning av lån.