Kravregisteret dukker ofte opp når du søker om forbrukslån eller refinansiering, men få vet egentlig hva det er og hva en registrering betyr. Kort fortalt er Kravregisteret et bransjedrevet register som samler informasjon om ubetalte krav og inkassosaker fra tilsluttede inkassoselskaper og kreditorer. Det er ikke et offentlig register, og en oppføring her er ikke det samme som en betalingsanmerkning. Likevel kan oppføringer i slike registre påvirke bankenes risikovurdering og dermed utfallet av lånesøknaden. I denne guiden forklarer vi hvordan Kravregisteret fungerer, forskjellen på inkassosak og betalingsanmerkning, hvilke konsekvenser det kan ha for lånesøknaden, og hva du kan gjøre for å styrke sjansene dine for å få lån.

Hva er kravregisteret?

Kravregisteret er en felles betegnelse på databaser i kreditt- og inkassobransjen der utestående, forfalte krav og inkassosaker samles inn fra mange aktører. Formålet er å gi långivere og andre kredittgivere et mer oppdatert bilde av betalingsrisiko enn det man får ved å se på betalingsanmerkninger alene. Det finnes flere kommersielle løsninger i markedet (blant annet via kredittopplysningsforetak), og «Kravregisteret» brukes ofte som en samlebetegnelse for slike kilder.

Ikke et offentlig register

Til forskjell fra gjeldsinformasjonsregistrene (som viser kredittkort- og forbrukslångjeld) er Kravregisteret normalt ikke offentlig tilgjengelig. Opplysningene utleveres til banker og andre kredittgivere gjennom avtaler og i samsvar med regelverket for kredittopplysning.

Hva inneholder registeret?

• Forfalte krav som er purret eller oversendt inkasso.
• Inkassosaker i ulike stadier (frivillig inndrivelse, betalingsoppfordring, eventuelt rettslig skritt).
• Statusinformasjon som betalt/ikke betalt, beløp, datoer og antall krav.
• Historikk over løste krav, som kan vise bedret betalingsatferd over tid.

Oppføring i Kravregisteret er i utgangspunktet en indikator på at du har eller nylig har hatt ubetalte krav. Det er ikke automatisk en betalingsanmerkning eller et lovbrudd, men det er et faresignal som mange banker vektlegger.

Forskjellen på krav, inkasso og betalingsanmerkning

Det er lett å blande begrepene. Her er de viktigste forskjellene du bør kjenne til:

• Forfalt krav: En faktura som ikke er betalt innen fristen, ofte fulgt av purringer.
• Inkasso: Saken er overført til inkassoselskap. Først forsøkes frivillig løsning; deretter kan det tas rettslige skritt (for eksempel utleggsforretning).
• Betalingsanmerkning: En alvorlig registrering i kredittopplysningsforetak når vilkår er oppfylt (typisk etter rettslige skritt eller offentlig registrering). Dette er det mest negative i en kredittsjekk.

En oppføring i Kravregisteret kan være alt fra et enkelt, ferskt inkassokrav til en sak som nærmer seg rettslig inndrivelse. Betalingsanmerkning oppstår først når visse rettslige prosesser er gjennomført. Regelverket for kredittopplysning forvaltes av blant andre Datatilsynet.

Det er stor forskjell på å ha en sak i tidlig inkasso og å ha en aktiv betalingsanmerkning. Mange banker avslår automatisk ved betalingsanmerkning, mens inkasso-oppføringer «uten anmerkning» kan vurderes individuelt.

Slik brukes kravregisteret i kredittsjekk

Når du søker om forbrukslån, vil banken innhente opplysninger fra flere kilder: gjeldsinformasjonsregister, kredittopplysningsforetak, interne systemer og ofte også bransjeregistre som Kravregisteret. Opplysningene vurderes samlet i en kredittscore og en skjønnsmessig vurdering.

Hva ser banken etter?

• Antall krav: Flere utestående saker samtidig øker risiko.
• Beløp og størrelse: Høye beløp slår mer negativt ut enn småbeløp.
• Alder på sakene: Ferske saker er mer bekymringsfulle enn eldre, betalte saker.
• Utvikling: Er sakene på vei til å bli løst, eller er de eskalerende?
• Kombinasjon med andre forhold: Inntekt, formue, antall kredittkort, gjeldsgrad og eventuelle betalingsanmerkninger.

Banken må også ta hensyn til gjeldsregisteret når de beregner gjeldsgrad og betjeningsevne. Du kan selv se hva som er registrert om deg hos Norsk Gjeldsinformasjon. Denne informasjonen kombineres ofte med data fra Kravregisteret for å danne et helhetsbilde.

Selv om en oppføring i Kravregisteret ikke er en betalingsanmerkning, kan den likevel trekke ned kredittscoren din og føre til avslag eller høyere rente, avhengig av bankens risikomodell.

Hvordan påvirker kravregisteret lånesøknaden konkret?

• Ingen anmerkninger, men åpne krav: Mange banker vil be deg gjøre opp kravene før de eventuelt kan innvilge. Noen kan gi avslag, andre kan vurdere med lavere lånebeløp.
• Nylig betalte krav: Viser forbedring. Enkelte banker kan innvilge, men renten kan bli høyere i en periode.
• Flere småkrav: Kan tolkes som dårlig betalingsatferd. Rydding og konsolidering anbefales før ny søknad.
• Eldre, lukkede saker: Har ofte mindre negativ effekt, spesielt hvis inntekten din er stabil og gjeldsgraden moderat.
• Kombinert med betalingsanmerkning: Gir som regel avslag hos de fleste forbrukslånsbanker inntil anmerkningen slettes.

Fordi praksis varierer, kan det være lurt å innhente flere vurderinger via en megler. Da sendes søknaden din ut til flere banker på én gang, og du kan sammenligne ulike lånetilbud uten å fylle ut mange søknader selv.

Slik sjekker du hva som er registrert om deg

• Bestill innsyn i kredittopplysninger hos et kredittopplysningsforetak (for eksempel Experian eller Dun & Bradstreet). Du får oversikt over betalingsanmerkninger, forespørsler m.m.
• Be om status fra inkassoselskapet dersom du vet at du har en sak. Spør om saldo, renter og eventuelle betalingsplaner.
• Se gjeld registrert på deg hos gjeldsregistrene. Da vet du hvilke kort- og forbrukslån bankene ser.
• Oppdag feil: Mener du at noe er feil, klager du skriftlig til den som har registrert opplysningen. Ved uenighet kan Datatilsynet kontaktes for veiledning.

Kredittopplysninger skal være korrekte og relevante. Feil må rettes, og foreldede opplysninger skal slettes etter gitte frister. Les mer hos Datatilsynet.

Strategi: Slik øker du sjansen for godkjent lån

• Gjør opp småkrav først: Betal ned de minste sakene for rask effekt. Dokumenter betaling.
• Forhandle betalingsplan: Kontakt inkassoselskap for en avtale som stopper renter/omkostninger. Overhold planen.
• Unngå nye mislighold: Sett opp faste trekk, bufferkonto og varsler i nettbanken.
• Reduser samlet gjeld: Nedbetal kredittkort og smålån for å bedre gjeldsgrad og betjeningsevne.
• Samle låneforespørsler: Søk via én megler for å unngå mange kredittsjekker på kort tid og få bedre sammenlikning av lån.
• Legg ved forklaring: Har du hatt en midlertidig utfordring (sykdom, samlivsbrudd), forklar kort og dokumenter bedring.
• Velg riktig beløp: Søk om det du faktisk trenger, ikke «maks». Lavere beløp kan lettere innvilges.

Søk heller via én seriøs låneformidler som innhenter tilbud fra flere banker samtidig, enn å sende mange enkeltstående søknader. Det gir oversikt, færre kredittsjekker og større sjanse for et konkurransedyktig tilbud.

Eksempel: To like søkere, ulikt utfall

Anna og Per søker begge om 120 000 kroner i forbrukslån. Begge tjener 560 000 kroner, og begge har et kredittkort på 25 000 i ramme.

• Anna har ett inkassokrav på 1 800 kroner registrert i Kravregisteret, som hun betalte for to uker siden. Hun dokumenterer betalingen og forklarer at forsinkelsen skyldtes adressebytte.
• Per har fire åpne krav på til sammen 14 000 kroner, der to nylig ble sendt til rettslig inndrivelse. Ingen er betalt.

Resultat: Anna får innvilget et mindre lån på 80 000 kroner med noe høyere rente, under forutsetning av at alle krav er oppgjort. Per får avslag og får råd om å rydde opp, og eventuelt søke refinansiering når sakene er løst. Poenget er at antall, beløp og status på kravene betyr mye – og at utviklingen teller.

Ofte stilte spørsmål om kravregister og lån

• Gir en oppføring i Kravregisteret automatisk avslag? Nei. Men mange banker krever at åpne krav gjøres opp før innvilgelse.
• Hvor lenge står opplysninger? Det varierer etter type opplysning og leverandør, men de skal slettes når vilkår ikke lenger er oppfylt eller etter frister i regelverket.
• Er dette det samme som gjeldsregisteret? Nei. Gjeldsregisteret viser usikret gjeld og kredittrammer; Kravregisteret viser forfalte krav/inkasso.
• Kan jeg se dataene selv? Du har rett til innsyn hos kredittopplysningsforetak. Spør også inkassoselskapet direkte om status på en sak.

Betalingsanmerkninger slettes normalt når kravet er gjort opp, eller etter bestemte tidsfrister. En oppføring om «åpent krav» forsvinner når kravet lukkes hos inkassoselskapet og opplysningen ikke lenger er relevant.

Alternativer hvis du får avslag

• Refinansiering med sikkerhet: Undersøk om du kan refinansiere via boliglån hvis du eier bolig.
• Avtale med kreditor: Be om betalingsutsettelse eller avdragsordning for å unngå rettslige skritt.
• Prioritering: Betal krav med høy rente/omkostninger først.
• Vent og bygg historikk: Rydd opp og søk på nytt etter 3–6 måneder med problemfri historikk.

Har du oversikt og kontroll, øker sjansen betraktelig for å få et godt tilbud når du søker på nytt – og det blir enklere å sammenligne ulike lånetilbud på objektivt grunnlag.