Vurderer du å søke forbrukslån, er gjeldsgrad en av de viktigste nøkkeltallene bankene ser på. Gjeldsgrad forteller hvor stor samlet gjeld du har sammenlignet med inntekten din, og sier dermed mye om risikoen for både deg og långiver. I denne guiden forklarer vi hva gjeldsgrad er, hvordan du beregner den, hvilken betydning den har for renten og om du får innvilget lån, og ikke minst hvordan du kan forbedre den før du søker. Vi gir deg også konkrete eksempler, terskler banker ofte bruker, og en steg-for-steg sjekkliste før du sender søknaden. Underveis viser vi hvordan en enkel sammenlikning av lån kan gjøre en stor forskjell i både pris og vilkår.

Hva betyr gjeldsgrad?

Gjeldsgrad er forholdet mellom total gjeld og brutto årsinntekt. Den viser hvor mange ganger inntekten din den samlede gjelden utgjør. En gjeldsgrad på 2 betyr at du har gjeld tilsvarende to ganger brutto årsinntekt.

Formel: Gjeldsgrad = Total gjeld / Brutto årsinntekt.

Eksempel: Har du 600 000 kroner i brutto årsinntekt og totalt 900 000 kroner i gjeld (boliglån, billån, studielån, forbrukslån og kredittkort), er gjeldsgraden 900 000 / 600 000 = 1,5.

Ikke forveksle gjeldsgrad (gjeld i forhold til inntekt) med belåningsgrad (gjeld i forhold til verdien av en sikkerhet, f.eks. bolig). For forbrukslån er belåningsgrad ikke relevant, fordi lånet er usikret.

Gjeldsgrad brukes både i regulering og i bankenes egne kredittmodeller. Innen boliglån sier Utlånsforskriften at samlet gjeld normalt ikke skal overstige fem ganger brutto inntekt. For forbrukslån finnes ikke akkurat samme lovfestede grense, men bankene vurderer i praksis gjeldsgrad like strengt, kombinert med en betjeningsevnevurdering og stresstest av renten.

Hvordan regner du ut gjeldsgrad steg for steg

Du kan beregne gjeldsgrad på under fem minutter. Slik gjør du det:

• Finn brutto årsinntekt (før skatt). Bruk siste lønnsslipp ganger 12 eller siste skattemelding.
• Summer all gjeld: boliglån, billån, studielån, forbrukslån, handlekontoer, kredittkort (bruk utestående saldo, ikke kredittgrense), kassekreditt o.l.
• Del total gjeld på brutto inntekt. Resultatet er gjeldsgraden din.

Eksempel: Inntekt 550 000 kr. Gjeld: Boliglån 1 600 000 kr, studielån 220 000 kr, kredittkortsaldo 25 000 kr, forbrukslån 90 000 kr. Total gjeld = 1 935 000 kr. Gjeldsgrad = 1 935 000 / 550 000 = 3,52.

Husk at banker også ser på rammer du har tilgjengelig, som ubrukt kredittgrense på kredittkort. Mange trekker inn en andel av kredittrammene i vurderingen, fordi du kan belaste dem etter at lånet er innvilget.

Hvorfor er gjeldsgrad viktig for forbrukslån

Forbrukslån er usikrede. Derfor er inntekt, gjeldsgrad og betalingsevne de viktigste risikofaktorene banken har. Høy gjeldsgrad betyr høyere risiko for mislighold, og det påvirker utfallet slik:

• Sjanse for innvilgelse: Høy gjeldsgrad øker sannsynligheten for avslag.
• Renten: Jo høyere gjeldsgrad, jo høyere risikopåslag og dermed rente.
• Kredittgrense: Du kan få innvilget et lavere lånebeløp enn søkt.
• Løpetid: Banken kan kreve kortere løpetid for å begrense risiko.

Lavere gjeldsgrad gir typisk lavere rente, bedre sjanse for innvilgelse og mer fleksible vilkår. Å forbedre gjeldsgraden før du søker kan spare deg for mange tusen kroner.

Gjeldsgrad vs. betjeningsevne: to mål som henger sammen

Selv med moderat gjeldsgrad kan et lån være uforsvarlig hvis inntekten er uforutsigbar eller faste kostnader er høye. Derfor vurderer banker også betjeningsevne – om økonomien din tåler terminbeløpene også ved renteøkning. De stresstester ofte økonomien med flere prosentpoeng høyere rente og en kortere nedbetalingstid.

• Gjeldsgrad måler total gjeld i forhold til inntekt.
• Betjeningsevne måler om du har rom i budsjettet til å betjene lånet, også i en stresstest.

Kort sagt: Begge må være på plass for å få et godt forbrukslån.

Hva påvirker gjeldsgrad og hvordan forbedre den

Det finnes flere konkrete tiltak som gir lavere gjeldsgrad og bedre totalvurdering hos banken.

• Nedbetal små, dyre lån først: Kredittkort og smålån har ofte høy rente. Selv små innbetalinger månedlig på disse kan forbedre gjeldsgrad raskt.
• Refinansier dyr gjeld: Å samle flere kreditter i ett lån med lavere rente kutter både kostnader og kompleksitet – og styrker vurderingen.
• Reduser kredittrammer: Be om lavere kredittgrense på kort du sjelden bruker. Banker tar ofte høyde for rammene.
• Øk inntekten: Overtid, ekstrajobb eller leie ut en bod/parkering kan midlertidig løfte bruttoinntekten og bedre gjeldsgraden.
• Medsøker: To stabile inntekter gir lavere samlet gjeldsgrad. Husk at begge blir solidarisk ansvarlige.
• Stabiliser økonomien: Fast stillingsprosent og jevn inntekt veier positivt i kredittvurderingen.

Gjør tiltakene i minst 1–2 måneder før du søker, slik at de rekker å reflekteres i kontoutskrifter, gjeldsregister og lønnsslipper.

Vanlige terskler og praksis i Norge

Selv om usikrede lån ikke har samme absolutte grenser som boliglån, ser vi noen typiske mønstre:

• Gjeldsgrad ≤ 3: Ofte godkjent for moderate lånebeløp, gitt grei betjeningsevne.
• Gjeldsgrad 3–5: Tett vurdering. Renten kan bli merkbart høyere. Større sjanse for krav om lavere lånebeløp.
• Gjeldsgrad ≥ 5: Stor risiko for avslag på usikret kreditt, med mindre inntekten er svært stabil og øvrig økonomi er sterk.

Bankene må også gjøre en “forsvarlig utlånspraksis”-vurdering. Det inkluderer ofte å se på sannsynlighet for renteøkning, inntektsbortfall og uventede utgifter. Har du betalingsanmerkninger, er sjansen for avslag høy uansett gjeldsgrad.

Oppdater opplysningene i gjeldsregistrene (f.eks. ved å nedbetale kortsaldo eller si opp ubrukte rammer) før du søker, så «ser» banken en ryddigere gjeldsprofil.

Rente, løpetid og total kostnad: slik slår det ut

To søkere med likt lånebeløp kan få svært ulike månedskostnader avhengig av gjeldsgrad. Eksempel:

• Søker A: Gjeldsgrad 2,5. Får 120 000 kr, 7 år, effektiv rente 13,9 %. Terminbeløp ca. 2 130 kr/mnd. Total kostnad ca. 178 000 kr.
• Søker B: Gjeldsgrad 4,8. Får 120 000 kr, 5 år, effektiv rente 18,9 %. Terminbeløp ca. 3 150 kr/mnd. Total kostnad ca. 189 000 kr.

Høyere gjeldsgrad gir normalt høyere rente og kortere løpetid, som øker månedskostnaden. Det igjen kan føre til avslag fordi betjeningsevnen ser svak ut. Derfor lønner det seg å forbedre gjeldsgraden før du søker.

Konkrete eksempler: før og etter tiltak

Case 1 – nedbetaling av kredittkort: Anna har 480 000 kr i inntekt og 1 200 000 kr i total gjeld (gjeldsgrad 2,5). 40 000 kr er kredittkort til 23 % rente. Hun bruker sparepenger til å nedbetale hele kortsaldoen, og sier opp et ubrukt kort med 30 000 kr i ramme. Ny gjeld: 1 160 000 kr (gjeldsgrad 2,42). Resultat: Lavere rente på forbrukslånstilbud og høyere sannsynlighet for innvilgelse.

Case 2 – refinansiering: Per har 620 000 kr i inntekt og 2 900 000 kr i gjeld (gjeldsgrad 4,68) fordelt på boliglån, to smålån og et kredittkort. Han samler usikret gjeld 190 000 kr til 13,5 % effektiv rente i stedet for 20–28 %. Månedskostnaden faller med ca. 1 100 kr, og økonomien tåler stresstest bedre. Etter noen måneder med ryddig bruk og lav saldo, får han bedre tilbud ved ny søknad.

Effekten kommer både fra lavere rente og bedre vurdering av risiko når du har færre kreditter og mer forutsigbare trekk.

Slik bruker du gjeldsgrad når du søker forbrukslån

• Kartlegg tallene: Regn ut gjeldsgrad og lag et enkelt budsjett.
• Rydd i kredittrammer: Senk eller si opp ubrukte kort og handlekontoer.
• Nedbetal dyr gjeld: Prioriter småsaldoer med høy rente.
• Samle lån: Vurder refinansiering først. Mange banker tilbyr dette på bedre vilkår enn nytt lån.
• Samle dokumentasjon: Lønnsslipper (2–3 mnd), siste skattemelding, kontoutskrifter og oversikt fra gjeldsregister.
• Sammenlign tilbud: Bruk gjerne en uforpliktende tjeneste for å innhente flere tilbud samtidig. Start her for å se ulike lånetilbud på ett sted.
• Søk målrettet: Unngå mange enkeltstående søknader på kort tid.

Søk aldri på beløp du egentlig ikke trenger. Et lavere lånebeløp bedrer både innvilgelsesmuligheten og totalkostnaden.

Krav og vilkår du bør kjenne til

• Alder: Minimum 18 år (noen krever 20–23 år).
• Inntekt: Stabil inntekt dokumentert via lønn/skattemelding.
• Bosatt i Norge: Folkeregistrert adresse og norsk bankkonto.
• Kredittsjekk: Betalingsanmerkninger og aktive inkassosaker gir normalt avslag.
• Gjeldsregister: Banken innhenter informasjon om usikret gjeld og kredittrammer.
• Rente og gebyrer: Effektiv rente inkluderer etablering og termingebyr – bruk alltid effektiv rente for å sammenligne.

Husk angrerett på 14 dager og rett til kostnadsfri førtidig innfrielse av forbrukslån (du betaler renter frem til innfrielsesdato).

Ofte stilte spørsmål

Hva er en «bra» gjeldsgrad for forbrukslån?

Under 3 regnes som komfortabelt for mange banker. Mellom 3 og 5 blir vurderingen strengere. Over 5 er det ofte vanskelig å få usikret kreditt, men helheten i økonomien avgjør.

Gjelder grensen 5x inntekt også for forbrukslån?

Den eksplisitte grensen kommer fra Utlånsforskriften og boliglån, men flere banker benytter tilsvarende maksimum i totalvurderingen. Uansett må betjeningsevnen være tilstrekkelig etter stresstest.

Påvirker ubrukt kredittgrense gjeldsgraden?

Formelt inngår ikke ubrukt ramme i «total gjeld», men banker hensyntar ofte hele eller deler av rammen i risikovurderingen. Å redusere ubrukte rammer kan derfor hjelpe.

Hjelper medsøker?

Ja. To inntekter kan gi lavere gjeldsgrad samlet og bedre betjening. Begge er solidarisk ansvarlige for lånet.

Hvor finner jeg oversikt over gjelden min?

Se siste skattemelding, bankens oversikt, og innhent data fra gjeldsregister-aktørene. Oppdater saldoer og rammer før du søker for mest mulig korrekt bilde.