Gjeldsgrad 5 betyr at den samlede gjelden din maksimalt kan være fem ganger brutto årsinntekt. I praksis er dette en myndighetsfastsatt grense som banker og finansieringsselskaper må forholde seg til når de vurderer forbrukslån, kredittkort og andre lån. Hensikten er todelt: å beskytte deg mot å ta på deg mer gjeld enn du realistisk kan håndtere, og å redusere risikoen i finanssystemet. For deg som vurderer et forbrukslån, er gjeldsgrad en av de viktigste nøkkeltallene som avgjør om du får ja, hvor mye du kan låne – og til hvilken pris.

Kort sagt: total gjeld ≤ 5 × brutto årsinntekt. Ligger du over dette, vil nye lån normalt avslås eller måtte nedskaleres.

Kort forklart: hva menes med gjeldsgrad 5?

Gjeldsgrad er et forholdstall: all gjeld du har i dag, delt på inntekten før skatt. Når banker snakker om «gjeldsgrad 5», betyr det at summen av boliglån, billån, studielån, forbrukslån, kredittkort og rammekreditter ikke skal være mer enn fem ganger brutto årsinntekt. Ligger du på eller under 5, tilfredsstiller du dette kravet. Ligger du over, må du som regel nedbetale gjeld eller øke inntekten for at banken kan si ja til nye lån.

Grensen for gjeldsgrad er forankret i norske utlånsregler som banker må følge. Den kan justeres av myndighetene over tid, men prinsippet har lenge vært at maksimal gjeldsgrad = 5.

Slik regner du ut din gjeldsgrad

Formelen er enkel: total gjeld dividert på brutto årsinntekt. Detaljene er viktige – særlig hva som faktisk regnes som «gjeld».

1) Finn total gjeld

Ta med alt: boliglån, billån, studielån, forbrukslån, kredittkortsaldo og rammekreditter. For kredittkort og fleksible rammer legger banker ofte til grunn kredittrammen (ikke bare det du har brukt), fordi du kan trekke opp beløpet når som helst. Sjekk siste låneoversikt eller gjeldsopplysninger.

2) Finn brutto årsinntekt

Bruk inntekt før skatt: lønn, faste tillegg, næringsinntekt og dokumenterbare biinntekter. Variable eller midlertidige inntekter vektes ofte forsiktig. Trygd og pensjon kan tas med hvis de er varige.

3) Del gjeld på inntekt

Eksempel: Har du 3 000 000 kroner i gjeld og 600 000 kroner i brutto årsinntekt, er gjeldsgrad = 3 000 000 / 600 000 = 5,0. Det betyr at du ligger akkurat på grensen.

Tips: Logg inn i nettbanken og last ned oversikt over alle lån og kredittrammer. Kontroller også hva som er registrert hos gjeldsregistrene. Små rammer og «sovende» kredittkort kan trekke deg over grensen.

Hvorfor finnes grensen på 5?

Myndighetene har satt grensen for å dempe risiko for både husholdninger og banksystemet. Erfaring viser at svært høy gjeldsgrad gjør deg sårbar for renteøkninger, inntektsbortfall eller prisfall i boligmarkedet. Når mange husholdninger har høy gjeld samtidig, øker også systemrisikoen – noe som kan forsterke nedgangstider.

Grensen gjør det enklere å ha et felles, tydelig «tak» i kredittvurderingen. Den kombineres med andre krav, som at du skal tåle et rentestøt og at banken må vurdere betalingsevnen din realistisk.

Vil du lese regelverket hos kilden? Se Utlånsforskriften hos Finanstilsynet.

Hva teller som gjeld – og hva gjør ikke?

Som hovedregel teller alt du skylder, men nyanser kan avgjøre.

• Boliglån og rammelån: Hele saldoen/rammen regnes med.
• Forbrukslån: Fullt utestående beløp.
• Kredittkort: Banken legger ofte til grunn hele kredittrammen, ikke bare brukt beløp.
• Studielån: Hele restgjelden teller.
• Billån og delbetaling: Utestående saldo teller.
• Medlåntaker/kausjon: Felles gjeld teller forholdsmessig – men i praksis ser banken ofte på hele forpliktelsen i husholdningen.

Det som normalt ikke øker gjeldsgrad, er eiendeler (bil/bolig/verdi), oppsparte midler, BSU, fond eller individuell sparing. Slike verdier kan derimot styrke total vurdering av betalingsevne og sikkerhet, men påvirker ikke selve brøken direkte.

Viktig: Ubrukte, men åpne kreditter (kredittkort, handlekonto) kan vippe deg over 5. Vurder å avslutte rammer du ikke trenger.

Konsekvenser av å ligge over gjeldsgrad 5

Hvis du er over 5, vil nye lån eller økninger normalt bli avslått, eller du får et lavere lånebeløp enn ønsket. For forbrukslån kan banken be deg dokumentere nedbetaling av annen gjeld først, eller fjerne kredittkortgrenser. Ved boliglån og rammekreditt er effekten den samme: Du må ned til 5 eller lavere for å få innvilget som hovedregel.

Banken vurderer også om lånet er forsvarlig selv om du er under 5. Har du lav inntekt, mange forsørgerbyrder eller høy renteutsettelse, kan det bli avslag selv ved gjeldsgrad under grensen.

Det finnes en begrenset fleksibilitet hos bankene. En liten andel av nye lån kan avvike fra kravene, men kvoten er begrenset og prioriteres strengt.

Unntak, fleksibilitetskvoter og refinansiering

Utlånsreglene åpner for at banker kan avvike fra enkeltkrav for en liten andel søknader i en periode («fleksibilitetskvote»). Dette brukes gjerne der totalbildet viser lav risiko, eller der kunden har gode utsikter til å komme raskt under 5.

Refinansiering uten å øke gjelden kan oftere vurderes positivt, fordi det reduserer renter og antall kreditter selv om gjeldsgraden i tall ikke faller umiddelbart. Banken kan likevel måtte bruke fleksibilitet her, og du må som regel legge frem dokumentasjon på at all gammel gjeld innfris samtidig.

I tillegg til gjeldsgrad skal banken teste betalingsevnen din ved høyere rente. Kravet innebærer at du må tåle en betydelig renteøkning. Dette kan begrense lånemulighetene dine selv om gjeldsgrad er under 5.

Husk: Fleksibilitet er ikke en rettighet, men et rom banken forvalter. Den forbeholdes ofte solide kunder og spesielle situasjoner.

Slik kommer du under gjeldsgrad 5

• Nedbetal småkreditter først: Forbrukslån og kredittkort gir ofte størst effekt per krone.
• Lukk ubrukte kreditter: Å redusere eller avslutte kredittrammer kan senke beregnet gjeld.
• Øk dokumentert inntekt: Overtid, fast deltidsjobb eller leieinntekt (med kontrakt) kan telle.
• Refinansier dyr gjeld: Lavere rente og samlet lån gir raskere nedbetaling – selv om gjeldsgrad ikke faller umiddelbart, kan banken bli mer positiv.
• Medlåntaker: En robust medsøker med inntekt kan øke samlet bruttoinntekt – men dere deler risiko.
• Selg eiendeler for nedbetaling: Et salg av bil nr. 2 eller andre verdier kan gi engangsreduksjon av gjeld.

Sett et konkret mål: Regn ut hvor mye gjelden må ned for å komme under 5. Legg en plan med tidslinje og automatiske trekk.

Eksempler: slik slår grensen ut

Eksempel 1: på grensen

Brutto årsinntekt: 600 000 kr. Total gjeld: 3 200 000 kr (boliglån 2 800 000, studielån 200 000, kredittkort 200 000 i ramme). Gjeldsgrad = 3 200 000 / 600 000 = 5,33. Over grensen. Tiltak: Nedbetale 200 000 (for eksempel ved å samle dyr gjeld og stenge kredittkort), eller dokumentere inntekt på minst 640 000 kr for å komme til 5,0.

Eksempel 2: innenfor, men sårbar

Brutto årsinntekt: 500 000 kr. Total gjeld: 2 300 000 kr. Gjeldsgrad = 4,6 (innenfor). Banken kan likevel avslå nytt forbrukslån hvis budsjettene viser lav buffer eller hvis du ikke tåler renteøkning. Her kan refinansiering til lavere rente og nedbetaling av smålån forbedre vurderingen.

Selv små justeringer i kredittrammer kan flytte deg fra avslag til ja. Sjekk og stram inn før du søker.

Gjeldsgrad vs. gjeldsbetjeningsgrad

To begreper skaper ofte forvirring:

• Gjeldsgrad: Total gjeld delt på brutto årsinntekt. Grensen er normalt 5.
• Gjeldsbetjeningsgrad: Hvor stor andel av inntekten som går til renter og avdrag (ofte testet med høyere rente). Dette påvirkes av rentenivå, løpetid og andre faste kostnader.

Du kan altså være under gjeldsgrad 5, men likevel få avslag hvis gjeldsbetjeningsgraden blir for høy. Omvendt kan du være litt over 5, men falle inn under bankens fleksibilitet dersom totalbildet er robust – spesielt ved refinansiering uten nye midler.

Hvem bestemmer – og kan grensen endres?

Grensen for gjeldsgrad følger av nasjonale utlånsregler fastsatt av Finansdepartementet, med faglige råd fra blant annet Finanstilsynet og Norges Bank. Regelen vurderes jevnlig, og justeringer kan komme ved endrede økonomiske forhold. Banken din må alltid følge gjeldende forskrift på søknadstidspunktet.

For deg betyr det at kriteriene er like hos de fleste banker, men at pris, service og fleksibilitet varierer. Derfor kan det lønne seg å søke hos flere aktører gjennom en formidler eller gjøre en enkel sammenlikning av lån for å se differanser i rente og vilkår.

Når bør du vente – og når bør du søke?

• Vent: Hvis du ligger klart over 5, har mange åpne kreditter, eller mangler dokumentasjon. Rydd først.
• Søk nå: Hvis du ligger under 5, tåler renteøkning og ønsker å refinansiere dyr gjeld uten å øke total gjeld. Ha dokumentasjonen klar.
• Vurder formidler: En god formidler sender én søknad til flere banker og kan fremforhandle bedre rente mot konkurranse.

Sjekkliste før du søker forbrukslån

• Regn ut gjeldsgrad: Er du under 5?
• Sjekk kreditter: Reduser/avslutt ubrukte kort og rammer.
• Dokumenter inntekt: Lønnsslipper, skattemelding, kontrakter.
• Plan for nedbetaling: Vis hvordan gjelden skal reduseres raskt.
• Sammenlign tilbud: Se vilkår, rente og gebyrer hos flere aktører.

En tydelig søknad med komplett dokumentasjon øker sjansen for ja og bedre rente.

Oppsummering

Gjeldsgrad 5 er en sentral grense i norsk utlånspraksis: total gjeld må ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt. Den beskytter både deg og økonomien, og påvirker alle typer lån – også forbrukslån. For å komme under 5 kan du nedbetale småkreditter, stramme inn kredittrammer, dokumentere mer stabil inntekt og vurdere refinansiering uten nye midler. Er du usikker på hva du kan få, kan du sammenligne aktører og øke konkurransen om deg som kunde gjennom en enkel sammenlikning av lån.