Vurderer du å betale ned eller innfri et lån før tiden, og lurer på hva «fribeløp» betyr i den sammenhengen? Kort forklart er fribeløp den delen av lånet du kan betale ned uten ekstra kostnader (kompensasjon/overkurs) når det eksisterer en fastrente- eller binding, eller når banken selv oppgir en kostnadsfri kvote for ekstra nedbetaling. For de fleste forbrukslån med flytende rente er fribeløp i praksis 100 % – du kan innfri når som helst uten kompensasjon, ofte kun med et lite eller ingen gebyr. For lån med fastrente (for eksempel enkelte billån eller boliglån med binding) kan banken ha et årlig fribeløp, typisk 10 % av opprinnelig lånebeløp, som du kan betale ekstra uten bruddgebyr eller kurstap. I denne guiden forklarer vi hvordan fribeløp fungerer, hvordan du finner ditt fribeløp, hvilke regler som gjelder, og hvordan du minimerer kostnadene ved førtidig innfrielse.

Hva er fribeløp ved innfrielse av lån?

Fribeløp ved innfrielse (eller ekstraordinær nedbetaling) er den summen du kan betale ned på lånet uten at långiver krever kompensasjon utover eventuelle administrative kostnader. Begrepet brukes ofte når lånet har en avtalt bindingstid eller fastrente, der banken ellers kunne krevd et gebyr/kompensasjon fordi du bryter avtalen eller fordi banken taper renteinntekter. Mange banker opererer med et årlig fribeløp, for eksempel «inntil 10 % av opprinnelig lånebeløp per kalenderår» uten ekstra kostnad. Fribeløpet kan variere mellom långivere og produkter, og må sjekkes i låneavtalen eller prislisten.

For de fleste forbrukslån med flytende rente kan du når som helst betale ekstra eller innfri hele lånet uten kompensasjon. Eventuelle kostnader skal begrense seg til faktiske administrative kostnader, som ofte er 0–300 kroner.

Gjelder fribeløp for forbrukslån med flytende rente?

Som hovedregel: Nei, fordi fribeløp først blir relevant når det er en binding som kan utløse bruddgebyr/kompensasjon. For vanlige forbrukslån med flytende rente har du rett til å betale ned ekstra eller innfri hele lånet når som helst. Långiver kan bare ta betalt for de direkte administrative kostnadene ved innfrielsen (dersom de har slike i prislisten). I praksis er dette ofte 0 kroner når du innfrir via nettbank, eller et mindre gebyr dersom du trenger manuell saksbehandling.

Skal du derimot innfri et lån med fastrente (vanligere på boliglån og enkelte billån), eller et lån der banken uttrykkelig oppgir et «gebyr ved ekstraordinær nedbetaling», blir fribeløp relevant – det er akkurat den delen du kan betale uten slikt gebyr eller kompensasjon.

Unntak kan forekomme: Noen avtaler avviker, og enkelte finansieringsselskaper kan ha egne regler for ekstra innbetalinger. Sjekk alltid låneavtalen eller prislisten for detaljer.

Fastrente og fribeløp: Slik praktiseres det

På lån med fastrente kan banken kreve kompensasjon dersom du betaler ekstra eller innfrir mens bindingen løper og markedsrenten har falt siden du bandt renten (banken mister renteinntekter). For å gjøre det mer fleksibelt for kunden, tilbyr mange banker et årlig fribeløp, typisk 10 % av opprinnelig lånebeløp per 12 måneder. Betaler du inntil dette beløpet, slipper du kompensasjon. Betaler du mer, kan kompensasjon utløses for den delen som overstiger fribeløpet.

Hvor stort fribeløpet er, om det knytter seg til opprinnelig eller gjenværende saldo, og om det gjelder «per kalenderår» eller «rullerende 12 måneder», varierer. Enkelte banker har ingen fribeløp, men beregner kompensasjon ut fra renteforskjell og gjenværende bindingstid. Derfor er det viktig å sjekke avtalen og be om et skriftlig innfrielsestilbud før du betaler.

Retten til førtidig oppgjør følger av finansavtaleloven. For forbrukerkreditt kan långiver kreve en begrenset kompensasjon ved førtidig oppgjør ved fastrente, med lovfestede tak. Les mer i finansavtaleloven og bankens egne vilkår.

Typiske formuleringer i vilkår: «Du kan hvert år betale inntil 10 % av opprinnelig lånebeløp uten over-/underkurs», eller «Ekstraordinær nedbetaling over fribeløp utløser rentekompensasjon». Slike setninger betyr at fribeløp faktisk er et tallfestet beløp i avtalen din.

Slik finner du ditt fribeløp i praksis

Gå systematisk til verks for å unngå unødige kostnader.

• Les låneavtalen: Se etter avsnitt om «ekstraordinær nedbetaling», «innfrielse», «fribeløp», «fastrente», «kompensasjon» eller «over-/underkurs».
• Sjekk prislisten: Mange banker har eget punkt for «innfrielsesgebyr» eller «gebyr ved ekstraordinær nedbetaling». Står det «0 kr», er du som regel trygg ved flytende rente.
• Be om innfrielsesbeløp: Kontakt banken og be om «innfrielsesbeløp per [dato]». Da får du eksakt sum inkludert påløpte renter, eventuelle gebyrer og eventuell kompensasjon (hvis relevant).
• Avklar tidsvindu: Innfrielsesbeløpet er gjerne gyldig i noen dager. Betaler du etter frist, må du ofte innhente ny sum.
• Dokumenter skriftlig: Få bekreftelse på fribeløp og eventuelle kostnader. Det reduserer risiko for misforståelser.

Har du flytende forbrukslån, er fribeløpet i praksis hele saldoen. Likevel bør du alltid innhente innfrielsesbeløp for å få med påløpte renter til og med valgte betalingsdato.

Eksempler med tall

Nedenfor er tre typetilfeller som viser hvordan fribeløp og kostnader kan slå ut.

1) Forbrukslån med flytende rente – innfrielse uten kompensasjon

Anta at du har et forbrukslån med saldo 120 000 kroner, nominell rente 14,5 %, og du ønsker å innfri i dag. Banken har ikke noe innfrielsesgebyr ved betaling via nettbank. Du ber om innfrielsesbeløpet per fredag, og får summen 120 350 kroner (inkluderer renter fram til fredag). Betaler du innen fristen, er lånet borte uten ekstra kostnader. Her er fribeløpet i praksis hele saldoen.

2) Billån med fastrente – fribeløp 10 % årlig

Du har et billån på opprinnelig 250 000 kroner med fastrente i fem år, tre år gjenstår. Banken oppgir fribeløp på 10 % av opprinnelig lånebeløp per kalenderår, altså 25 000 kroner. Du ønsker å betale 60 000 kr ekstra. De første 25 000 går inn uten kompensasjon. For de resterende 35 000 beregner banken kompensasjon fordi markedsrenten er lavere enn din fastrente. Kompensasjonen kan eksempelvis bli 1 800 kr. Den eksakte summen avhenger av renteforskjellen, gjenstående løpetid og bankens metode.

3) Boliglån med fastrente – ingen uttrykt fribeløp

Du har 2 000 000 kroner i boliglån med fem års fastrente, to år gjenstår, og avtalen nevner ikke fribeløp. Vil du innfri før tiden, kan banken beregne over-/underkurs. Hvis din fastrente er 4,0 % og markedsrenten for restperioden er falt til 2,8 %, kan du få en overkurs (kostnad) ved innfrielse. Hvor stor, avhenger av restløpetid og beregningsmetode. Er markedsrenten høyere enn din fastrente, kan du i stedet få underkurs (positivt for deg), men mange banker utbetaler ikke underkurs kontant; de tilbyr ofte å redusere innfrielsesbeløpet tilsvarende.

Regnestykkene over er forenklede. Be alltid banken regne ut innfrielsesbeløp skriftlig, inkludert eventuell kompensasjon, før du bestemmer deg.

Kostnader ved innfrielse: Hva kan banken ta betalt for?

Lovverket gir deg rett til å innfri lån. Ved forbrukerkreditt har långiver krav på en rimelig og objektiv kompensasjon ved førtidig oppgjør kun når det foreligger fastrente, og med lovbestemte tak (ofte maks 1 % av beløpet du innfrir hvis det gjenstår mer enn ett år av bindingen, og maks 0,5 % hvis det gjenstår mindre enn ett år). I tillegg kan faktiske administrative kostnader kreves. For lån med flytende rente beregnes normalt ingen kompensasjon.

• Administrasjonsgebyr: Et lite gebyr for å utstede innfrielsesbeløp og behandle betalingen. Ofte 0–300 kr.
• Kompensasjon ved fastrente: Bare aktuelt dersom avtalen/bindingen utløser tap for banken. Typisk begrenset til lovens satser for forbrukerkreditt.
• Tredjepartskostnader: På sikrede lån kan tinglysnings- og pantegebyrer forekomme ved sletting av pant. For usikret forbrukslån er dette ikke relevant.

Sjekk alltid om banken din har «fribeløp pr. år» ved fastrente. Planlegg ekstra nedbetaling i henhold til fribeløpet for å unngå kompensasjon.

Strategier for å minimere kostnadene

• Utnytt fribeløp: Har du fastrente med årlig fribeløp (f.eks. 10 %), spre ekstra nedbetaling over flere år innenfor kvoten.
• Velg riktig tidspunkt: Be om innfrielsesbeløp i en periode med gunstig renteutvikling hvis du har fastrente. Ved flytende rente spiller timing mindre rolle for gebyrer.
• Kutt effektiv rente først: Nedbetal dyreste lån først, gjerne etter å ha sjekket ulike lånetilbud for å se om refinansiering kan gi lavere rente før du innfrir.
• Forhandle: Spør banken om reduksjon i administrasjonsgebyr ved digital innfrielse, eller om de kan matche et bedre tilbud via refinansiering.
• Få skriftlig bekreftelse: Unngå overraskelser ved å få fribeløp og eventuelle kostnader spesifisert før du betaler.

Har du forbrukslån med flytende rente, er den viktigste besparelsen ofte å kutte renten gjennom refinansiering eller rask innfrielse. Jo tidligere du reduserer dyr gjeld, desto mer sparer du.

Steg-for-steg: Slik innfrir du et lån

• Kartlegg saldo: Sjekk gjenstående beløp, rente og eventuelle gebyrer i nettbanken.
• Be om innfrielsesbeløp: Få summen «per dato» skriftlig. For fastrente: be om beregning av kompensasjon og fribeløp.
• Bestem finansiering: Bruk egne midler, eller refinansier først dersom det gir lavere rente.
• Betal innen frist: Bruk KID og konto oppgitt i innfrielsestilbudet. Betaler du etter frist, kan beløpet endres.
• Følg opp: Be om kvittering og bekreftelse på slettet avtale/pant (hvis relevant).

Ofte stilte spørsmål

Finnes det et lovfestet fribeløp?

Nei, ikke et spesifikt beløp som gjelder alle lån. «Fribeløp» er som regel en avtalt praktisering hos banken (typisk ved fastrente). Lovverket setter rammer for når og hvor mye kompensasjon banken kan kreve ved førtidig oppgjør, særlig for forbrukerkreditt.

Gjelder fribeløp på kredittkort?

Kredittkort er flytende kreditt. Du kan normalt innfri når som helst uten kompensasjon, kun med eventuelle administrative kostnader (ofte 0). «Fribeløp» som begrep brukes sjelden her, fordi hele saldoen i praksis er kostnadsfritt å innfri (utover påløpte renter/gebyrer).

Hva er forskjellen på fribeløp og beløpsgrense for ekstra betaling?

Fribeløp er den delen av ekstra innbetaling som ikke utløser kompensasjon/overkurs. En «beløpsgrense» kan være en teknisk begrensning på hvor mye du kan betale ekstra gjennom en bestemt kanal. Les vilkår og prislisten for å se hva som gjelder.

Hvordan påvirker fribeløp skattefradraget mitt?

Betaler du ned raskere, får du lavere rentekostnader og dermed lavere rentefradrag. Men det er fortsatt lønnsomt å redusere dyr gjeld tidlig, fordi du sparer mer i renteutgifter enn du «mister» i fradrag.

Når bør jeg vurdere refinansiering i stedet for direkte innfrielse?

Hvis du ikke har kontanter til å innfri, eller du har flere smålån og kredittkortgjeld, kan refinansiering med lavere rente være gunstig før du innfrir. Sjekk markedsrenten gjennom en enkel sammenlikning av lån og sammenlign total kostnad (inkl. eventuelle gebyrer) med å fortsette som før.

Oppsummering

«Fribeløp for innfrielse av lån» betyr den delen du kan betale ned uten at banken krever kompensasjon, og begrepet er mest relevant der det er fastrente/binding. For vanlige forbrukslån med flytende rente kan du normalt innfri helt eller delvis når som helst uten kompensasjon, kun med eventuelle små administrative gebyrer. Har du fastrente, oppgir banken ofte et årlig fribeløp (for eksempel 10 % av opprinnelig lånebeløp) du kan benytte uten kostnad. Utover fribeløpet kan kompensasjon forekomme, men for forbrukerkreditt er den lovmessig begrenset. Sjekk avtale, prisliste og be om innfrielsesbeløp skriftlig før du betaler. Planlegger du klokt, kan du redusere eller unngå kostnader – og bli raskere gjeldsfri.