Spørsmålet «hva er forskjellen mellom refinansiering og refinansiering?» dukker opp fordi begrepet brukes om flere ulike situasjoner. Kort svar: Selve ordet betyr det samme – å erstatte ett eller flere lån med et nytt lån. Den praktiske forskjellen oppstår i hvordan du gjør det: med eller uten sikkerhet, i samme bank eller ved å bytte bank, samt hvilke vilkår (rente, løpetid og kostnader) det nye lånet får. Nedenfor forklarer vi alt du trenger å vite, med eksempler, tall, fordeler/ulemper og en enkel fremgangsmåte for å velge riktig variant for din økonomi.

Hva betyr refinansiering?

Refinansiering betyr at du tar opp et nytt lån for å betale ut eksisterende gjeld. Hensikten er som regel lavere rente, færre gebyrer, enklere oversikt og/eller bedre kontantflyt. Det mest vanlige er å samle flere små lån og kreditter i ett nytt lån (ofte kalt samlelån), men du kan også refinansiere et enkelt lån for å få bedre vilkår.

Målsettingen med refinansiering bør alltid være lavere totalkostnad over tid – ikke bare lavere månedskostnad.

To hovedtyper av refinansiering

1) Refinansiering uten sikkerhet (forbrukslån/samlelån)

Her erstatter du kredittkort, handlekontoer og/eller dyre forbrukslån med ett nytt usikret lån. Du stiller ingen bolig eller annen eiendel som pant. Dette er raskt og fleksibelt, og kan passe når totalgjelden er moderat og du har grei inntekt.

• Renter: typisk høyere enn boliglån (ofte effektiv 9–25 % avhengig av kredittscore og risiko).
• Beløp og løpetid: ofte 10 000–600 000 kroner, med 1–10 års nedbetaling.
• Krav: 18 år+, folkeregistrert adresse i Norge, stabil inntekt, kredittsjekk og akseptabel gjeldsgrad. Mange banker følger forskriftskrav om maks 5x gjeldsgrad og at du må tåle en renteøkning når betalingsevnen vurderes.
• Kostnader: etableringsgebyr og termingebyr varierer. Be alltid om effektiv rente.

Fordelen er rask avklaring og fleksibilitet. Ulempen er høyere rente enn lån med sikkerhet, og at lang løpetid kan gjøre totalprisen høy.

2) Refinansiering med sikkerhet i bolig

Har du bolig med ledig sikkerhet kan du bake dyre smålån inn i boliglånet, eller ta et eget refinansieringslån med pant i bolig (ofte kalt omstartslån når økonomien er presset). Pant reduserer bankens risiko og gir lavere rente, men du øker risikoen for tvangssalg dersom betalinger uteblir.

• Renter: ofte nær boliglånsrenter (effektiv ca. 5–8 %), men varierer med risiko og belåningsgrad.
• Belåningsgrad: mange banker tillater inntil ca. 85 % av verdivurdert bolig.
• Løpetid: kan være lang (10–25 år). Lengre løpetid senker månedsbeløpet, men øker totalkostnaden.
• Risiko: gjelden er sikret i bolig. Betalingsproblemer kan i verste fall føre til tvangssalg.

Med pant får du ofte lavere rente og bedre månedskontantflyt. Vurder likevel totalprisen nøye og ikke bruk for mye av boligens sikkerhet på forbruksgjeld.

Nøkkelforskjeller: med vs. uten sikkerhet

• Rente: lavere med sikkerhet, høyere uten.
• Tilgjengelighet: raskt og fleksibelt uten sikkerhet; strengere vurdering og dokumentasjon med sikkerhet.
• Risiko: personlig risiko for boligen ved sikkerhet; ingen pante­risiko uten sikkerhet.
• Løpetid og totalpris: lengre løpetid mulig med sikkerhet (lavere månedsbeløp, men ofte høyere totalpris hvis du forlenger mye).

«Refinansiering» er altså samme begrep, men metoden, kostnadene og risikoen avhenger av om du bruker sikkerhet eller ikke.

Intern vs. ekstern refinansiering

Intern refinansiering betyr at du forhandler med banken du allerede har lån hos. Ekstern refinansiering betyr at du bytter bank eller tar opp et nytt lån et annet sted som betaler ut gjelden din.

• Intern: kan være raskt og enkelt, men du er prisgitt bankens vilje til å matche markedet.
• Ekstern: flere tilbud å velge mellom og potensielt bedre rente; krever noe mer dokumentasjon og prosess.

Uansett: innhent alltid minst 2–3 tilbud. Små renteforskjeller utgjør store beløp over tid. Prøv gjerne vår sammenlikning av lån for å se hvor du ligger an.

Eksempel: slik slår tallene ut

Anta at du har 150 000 kroner fordelt på kredittkort og smålån. Du vurderer tre alternativer:

• A) Fortsette som før: effektiv rente ca. 24 %, nedbetaling 5 år (antatt). Månedsbeløp ~4 320 kr. Total kostnad ~259 000 kr. Renteandel ~109 000 kr.
• B) Samlelån uten sikkerhet: effektiv rente ca. 13 %, 5 år. Månedsbeløp ~3 470 kr. Total kostnad ~208 000 kr. Renteandel ~58 000 kr. Sparing vs A: ca. 51 000 kr.
• C) Med sikkerhet i bolig: effektiv rente ca. 6 %, 10 år. Månedsbeløp ~1 670 kr. Total kostnad ~200 000 kr. Renteandel ~50 000 kr.

Merk at alternativ C gir lavest månedsbeløp, men ikke nødvendigvis lavest totalpris dersom du strekker løpetiden for langt. For eksempel, 6 % over 20 år gir månedsbeløp ~1 075 kr, men totalpris ~258 000 kr – altså høyere enn alternativ B.

Husk at renteutgifter gir skattemessig fradrag. Det reduserer nettokostnaden, men gjør ikke dyre lån «billige». Les mer om renteutgifter hos Skatteetaten.

Slik velger du riktig vei

• Har du bolig med ledig sikkerhet og stabil inntekt? Vurder refinansiering med pant for lavere rente. Pass på å ikke forlenge løpetiden unødvendig.
• Ingen bolig eller vil ikke bruke pant? Et usikret samlelån kan fortsatt kutte kostnader, spesielt hvis du går fra dyre kredittkort til én lavere rente og færre gebyrer.
• Betalingsanmerkning eller svært presset økonomi? Noen banker tilbyr omstartslån med sikkerhet i bolig. Dette kan rydde opp, men vurder risiko nøye.

Ikke aksepter refinansiering som kun flytter problemet. Kravet bør være: lavere effektiv rente, færre gebyrer og en realistisk – men ikke unødvendig lang – nedbetalingstid.

Steg for steg: slik søker du

• 1) Kartlegg alt du skylder: lån, kredittkort, handlekontoer. Noter saldo, rente (effektiv), månedskostnad og gebyrer.
• 2) Sjekk kredittscore og inntekt: dette avgjør renten. Betal ned smårestanser og korriger feil i gjeldsregister.
• 3) Hent flere tilbud: bruk låneformidler eller søk selv i flere banker. Se vår ulike lånetilbud for å få oversikt og referansepunkter.
• 4) Sammenlign effektiv rente og totalpris: ikke stirr deg blind på månedsbeløpet.
• 5) Velg og signer digitalt: banker kan gjøre direkte oppgjør til dine kreditorer slik at kontoer stenges.
• 6) Lag en plan: sett opp fast trekkdato, vurder ekstra innbetalinger, og unngå å ta opp ny forbrukskreditt.

Mange oppnår best betingelser ved å sende én søknad via en formidler som innhenter tilbud fra flere banker samtidig.

Vanlige feil og fallgruver

• Forlenger løpetiden for mye: senker månedsbeløpet, men øker totalkostnaden betydelig.
• Lar gamle kredittkort stå åpne: fristende å bruke – be om å få dem avsluttet etter oppgjør.
• Ser kun på nominell rente: effektiv rente inkluderer gebyrer og er nøkkeltallet.
• Søker i én bank: uten å sammenligne taper du ofte renteprosenter og tusenlapper.
• Uklar formålsbruk: refinansiering skal rydde opp – ikke finansiere ny forbruk.

Sjekk også prisnivåer hos uavhengige kilder som Finansportalen for å kalibrere forventningene dine.

Hvem tilbyr refinansiering?

De fleste banker og finansieringsselskaper tilbyr refinansiering både uten og med sikkerhet. I tillegg finnes låneformidlere som matcher deg mot flere banker med én søknad. Typiske vilkår som vurderes er inntekt, gjeldsgrad, betalingshistorikk, alder og eventuell sikkerhet i bolig. Svar kommer som regel digitalt og raskt, spesielt for usikrede lån.

Har du svak kredittscore kan et omstartslån med sikkerhet være siste utvei for å unngå inkasso eller tvangssalg – men det krever nøktern plan og streng disiplin.

Ofte stilte spørsmål

Er det noen forskjell på «refinansiering» og «refinansiering»? Nei – ordet er det samme. Forskjellene handler om metoden: uten eller med sikkerhet, og om du blir i samme bank eller bytter bank.

Er «samlelån» det samme som refinansiering? Ja, samlelån er en vanlig form for refinansiering der du samler flere dyre smålån i ett nytt lån.

Påvirker refinansiering kredittscoren? En kredittsjekk registreres når du søker. Mange nye søknader på kort tid kan midlertidig trekke scoren ned. Betydningen er normalt liten hvis du ellers har ryddig økonomi.

Hvilke dokumenter trengs? Vanligvis legitimasjon, lønnsslipp og kontoutskrift. Ved sikkerhet i bolig trenger du også informasjon om eiendommen (takst/verdivurdering) og eksisterende pantedokumenter.

Kan jeg få lavere rente uten sikkerhet? Ja, særlig hvis du har god inntekt, lav gjeldsgrad og plettfri betalingshistorikk. Sammenlign flere tilbud for å presse renten ned.