Skal du låne uten sikkerhet, står valget ofte mellom to produkter: forbrukslån eller kassakreditt (ofte kalt kontokreditt i privatmarkedet). Begge er usikrede og rapporteres til Gjeldsregisteret, men de fungerer svært ulikt. Den korte forklaringen er at et forbrukslån er et engangslån du får utbetalt på konto og betaler ned med faste avdrag over en avtalt løpetid, mens kassakreditt er en fleksibel låneramme knyttet til konto som du kan bruke ved behov og bare betale renter på den delen du faktisk bruker.

Kort fortalt: Velg forbrukslån for kjente engangsutgifter du vil dele opp forutsigbart. Velg kassakreditt når behovet er uforutsigbart og du bare vil betale renter når rammen faktisk brukes.

Kort forklaring av produktene

Hva er et forbrukslån?

Et forbrukslån er et engangslån uten sikkerhet. Du søker om et bestemt beløp, får hele summen utbetalt dersom du innvilges, og betaler ned lånet i faste månedlige avdrag over en avtalt løpetid (typisk 1–5 år, noen ganger opptil 15 år ved refinansiering). Renten er som regel lavere enn på kassakreditt, men du betaler renter på hele restgjelden gjennom perioden. Det er ofte etableringsgebyr og termingebyr.

Eksempel på typiske rammer: Lånebeløp 10 000–600 000 kroner, nominell rente ofte i området 8–23 % p.a. (effektiv rente blir høyere når gebyrer tas med).

Hva er kassakreditt (kontokreditt)?

Kassakreditt er en fleksibel låneramme knyttet til konto. Du kan bruke rammen når du vil, nedbetale når du vil, og du betaler renter kun på beløpet du faktisk har brukt til enhver tid. I privatmarkedet kalles dette ofte kontokreditt eller brukskreditt. Rammen vurderes og innvilges på kredittsjekk, og du kan logge inn og trekke penger etter behov, litt som med et kredittkort – men uten nødvendigvis å ha rentefri periode. Renten er ofte høyere enn på forbrukslån, men du slipper å betale for ubenyttet ramme utover eventuelt årsgebyr.

Typiske rammer: 5 000–150 000 kroner. Nominell rente ofte 15–26 % p.a., pluss ev. årsavgift. Minimumsbetaling per måned kan være en prosentandel av utestående (f.eks. 3–5 %).

Begge produktene er regulert av finansavtaleloven og ansvarlig utlånspraksis. Banker må kredittvurdere deg og kan ikke innvilge mer enn det budsjettet ditt tåler. Les mer hos Finanstilsynet.

Hovedforskjeller – rask oversikt

• Utbetaling vs. ramme: Forbrukslån betales ut i én sum. Kassakreditt gir en disponibel ramme du kan bruke flere ganger.
• Nedbetaling: Forbrukslån har fast nedbetalingsplan. Kassakreditt har fleksibel nedbetaling med minimumsbeløp.
• Renter: Forbrukslån har ofte lavere nominell rente enn kassakreditt. På kassakreditt betaler du kun renter på brukt beløp.
• Gebyrer: Forbrukslån har gjerne etableringsgebyr + termingebyr. Kassakreditt kan ha årsavgift, men ofte ikke etableringsgebyr.
• Formål: Forbrukslån passer til engangsutgifter (bilreparasjon, tannlege, bryllup). Kassakreditt passer ved varierende behov og kortvarige likviditetshull.
• Kostnad over tid: Ved lengre bruk er forbrukslån som regel billigere pga. lavere rente og tvungen nedbetaling. Kassakreditt kan bli dyrt hvis saldoen dras med over tid.
• Tilgjengelighet: Kassakreditt ligger klar på konto når du trenger den. Forbrukslån må søkes på nytt for hver utbetaling.
• Disiplin: Forbrukslån kan hjelpe deg å bli ferdig med gjelden til en bestemt dato. Kassakreditt krever mer egenkontroll for å unngå varig restsaldo.

Husk: Både forbrukslån og kassakreditt er usikret gjeld. Tåler ikke budsjettet ditt renteoppgang eller inntektssvikt, bør du vurdere rimeligere alternativer først.

Hva lønner seg når? Tre typiske situasjoner

• Én stor, kjent utgift (f.eks. 60 000 kr til reparasjon): Forbrukslån gir forutsigbart avdrag og sluttidspunkt. Kostnadene er ofte lavere enn å bære samme beløp på kassakreditt i mange måneder.
• Uforutsigbare småutgifter (svingende mellom 0 og 20 000 kr): Kassakreditt kan lønne seg fordi du kun betaler renter når rammen brukes, og null når den står ubrukt.
• Bufferbehov i virksomhet eller sesong (frilans/ENK): Kassakreditt er laget for likviditetssvingninger. For privatpersoner med lønn i rykk og napp kan kontokreditt være et praktisk alternativ.

En tommelfingerregel: Planlegger du å bruke hele beløpet i mer enn noen få måneder, peker pilen ofte mot forbrukslån. Skal du bare «brofinansiere» i korte perioder, kan kassakreditt være gunstig.

Kostnadseksempler (forenklede)

Nedenfor er illustrative eksempler. Renter og gebyrer varierer betydelig mellom tilbydere. Effektiv rente blir høyere enn nominell når gebyrer tas med. Bruk alltid bankens representative eksempel før du bestemmer deg.

• Forbrukslån: 80 000 kr over 2 år. Nominell rente 14 %, etablering 950 kr, termingebyr 40 kr. Månedlig termin rundt 3 900–4 100 kr. Total kostnad anslagsvis 13 000–16 000 kr over 24 måneder (avhengig av nøyaktig gebyr og datoer).
• Kassakreditt: ramme 80 000 kr, brukt 40 000 kr i 3 måneder. Nominell rente 20 % p.a., ingen etablering, årsavgift 250 kr. Renter ca. 667 kr per måned i perioden, totalt rundt 2 000 kr, pluss andel av årsavgift. Billig når perioden er kort.
• Kassakreditt: ramme 80 000 kr, brukt 80 000 kr i 12 måneder. Med 20 % p.a. blir rentene ca. 16 000 kr på ett år, pluss årsavgift. I et slikt tilfelle vil et forbrukslån ofte bli rimeligere, fordi nominell rente typisk er lavere og saldoen går raskere ned gjennom avdrag.

Viktig: Minimumsbetaling på kassakreditt kan være lav (f.eks. 3 %), men det gjør at du drar med deg saldo og renter lenger. Betal mer enn minimum når du kan.

Slik søker du – steg for steg

Forbrukslån

• Kartlegg behovet: Hvor mye må du låne, og hvor lenge? Lag budsjett.
• Sammenlign tilbud: Sjekk rente, gebyrer og vilkår hos flere banker eller via formidler. Vår enkle sammenlikning av lån kan være et nyttig startpunkt.
• Søk: Fyll ut digital søknad. Du blir kredittsjekket, og inntekten verifiseres.
• Velg tilbud: Signer med BankID. Utbetaling skjer normalt innen 1–3 virkedager.
• Følg nedbetalingsplanen: Sett opp automatisk trekk. Vurder ekstra innbetalinger for å redusere totalkostnaden.

Kassakreditt (kontokreditt)

• Avklar ramme: Hvor stor buffer trenger du? Ikke be om mer enn nødvendig.
• Sammenlign: Sjekk nominell/effektiv rente, årsavgift og min.betaling.
• Søk: Rammen vurderes via kredittsjekk. Ved innvilgelse knyttes den til brukskonto.
• Bruk ved behov: Overfør til deg selv i nettbank når cashflow trengs.
• Betal ned raskt: Sett en plan for å komme ned til null hyppig. Prioriter ekstra innbetalinger etter inntektstopper.

Tips: Om du allerede vet at hele beløpet må brukes og tilbakebetales over mange måneder, er det som regel mer lønnsomt å ta et forbrukslån med forutsigbar avdragsplan enn å «henge» på kassakreditt.

Krav og vurderinger banken gjør

• Alder: Minst 18 år, ofte 21 år for høyere rammer.
• Inntekt: Stabil og dokumenterbar. Långiver vurderer gjeldsgrad og betalingsevne.
• Kredittsjekk: Betalingsanmerkninger gjør det normalt vanskelig å få innvilget usikret kreditt.
• Gjeldsregister: All usikret kreditt telles med. Mange åpne rammer (kredittkort/kreditter) kan trekke ned.
• Husholdningsbudsjett: Banken legger inn standardutgifter (SIFO) og måler om du tåler renteøkning.

Du kan selv sjekke hvilke usikrede kreditter som er registrert på deg hos Gjeldsregisteret.

Har du mye ubrukt kreditt (kredittkort/kassakreditt) kan det lønne seg å redusere rammer før du søker nytt lån. Det kan gi høyere innvilget beløp og bedre rente.

Praktiske tips for lavere kostnader

• Betal mer enn minimum på kassakreditt. Sett opp fast ekstra trekk hver lønning.
• Avslutt rammer du ikke bruker. Ubrukte rammer svekker søknader og frister til bruk.
• Refinansier dyr gjeld til lavere rente og lengre løpetid om behovet er varig.
• Sammenlign effektiv rente, ikke bare nominell. Gebyrer kan gjøre stor forskjell.
• Lag en exit-dato også for kassakreditt. Behandle den som et prosjekt som skal til null.

Kredittkort har ofte rentefri periode (45–50 dager), men kassakreditt har vanligvis ingen rentefri periode. Ikke bland disse to når du vurderer kostnader.

Alternativer du bør vurdere

• Kredittkort: Passer for små, kortvarige utgifter dersom du alltid betaler hele fakturaen ved forfall og utnytter rentefri periode.
• Rammelån med sikkerhet i bolig (flexilån): Betydelig lavere rente, men krever pant i bolig og nøktern belåningsgrad.
• Refinansiering: Har du dyr spredt gjeld, kan samling i ett forbrukslån med lavere rente og lengre løpetid gi lavere månedskost.
• Sparebuffer: Det rimeligste «lånet» er egne oppsparte midler. Vurder automatisk sparing når gjelden er borte.

Ofte stilte spørsmål

• Er kassakreditt det samme som kredittkort? Nei. Begge er rammekreditter, men kredittkort har normalt rentefri periode og brukes via kortbetaling. Kassakreditt er knyttet til konto og renter løper fra dag én når rammen brukes.
• Kan jeg ha både forbrukslån og kassakreditt? Ja, men banken vurderer samlet gjeldsevne. Flere åpne rammer kan gi avslag eller svakere rente.
• Hvor raskt får jeg pengene? Forbrukslån utbetales normalt 1–3 virkedager etter signering. Kassakreditt gir umiddelbar tilgang til penger når rammen er aktiv.
• Kan jeg konvertere kassakreditt til forbrukslån? Noen banker lar deg gjøre hele eller deler av utestående om til nedbetalingslån. Spør banken din – det kan redusere rente og tvinge raskere nedbetaling.
• Hva rapporteres til Gjeldsregisteret? Både forbrukslån og rammekreditter rapporteres. Høy kredittgrense teller negativt selv om du ikke har brukt den.

Oppsummering og anbefaling

Velg forbrukslån når du vet hvor mye du trenger og ønsker en tydelig plan for å bli gjeldfri til en bestemt dato. Velg kassakreditt når behovet varierer fra måned til måned, og du har disiplin til å betale raskt ned til null. Uansett valg: Sammenlign renter, gebyrer og vilkår fra flere aktører før du bestemmer deg. Start gjerne med vår enkle sammenlikning av lån for å se nivåene i markedet.