Vurderer du å låne penger, men er usikker på om du bør velge boliglån eller forbrukslån? Kort fortalt er boliglån et sikret lån med pant i bolig og derfor lavere rente, mens forbrukslån er usikret, dyrere og raskere å få – men også mer fleksibelt. I denne guiden går vi grundig gjennom hva som faktisk skiller lånetypene: kostnader, sikkerhet, krav, risiko, hvor raskt du kan få pengene, hva du kan bruke lånet til, og når det ene er smartere enn det andre.

Hva skiller lånetypene i bunn og grunn?

• Sikkerhet: Boliglån har pant i bolig (eiet bolig stilles som sikkerhet). Forbrukslån er usikret og baseres på din betalingsevne og kredittscore.
• Rente: Boliglån har lavere rente (typisk effektivt rundt 5–7 % avhengig av marked og kunde), forbrukslån har høyere rente (ofte effektivt 9–25 % eller mer, avhengig av beløp, risiko og tilbyder).
• Løpetid: Boliglån kan ofte ha 25–30 år. Forbrukslån har normalt kortere løpetid (maks rundt 5 år etter forskrift), med unntak ved enkelte refinansieringssituasjoner.
• Formål: Boliglån brukes til kjøp/refinansiering av bolig eller rammekreditt med pant i bolig. Forbrukslån kan brukes til hva som helst: oppussing, uforutsette utgifter, bryllup, reiser, refinansiering av dyrere kreditter osv.
• Behandlingstid: Boliglån tar lenger tid (verdivurdering, dokumentasjon, tinglysing). Forbrukslån kan utbetales raskt – ofte samme dag eller innen få dager.
• Risiko: Ved mislighold kan boligen bli tvangssolgt med boliglån. Forbrukslån gir ikke pant i bolig, men kan likevel føre til inkasso, betalingsanmerkning og betydelige kostnader.

Hovedforskjellen er sikkerheten: Pant i bolig gir lavere rente på boliglån, mens usikrede forbrukslån har høyere rente, kortere løpetid – og raskere prosess.

Kostnader i praksis: rente, gebyrer og effektiv pris

For å sammenligne lån må du se på effektiv rente – den inkluderer både nominell rente og gebyrer (etablering, termingebyr, evt. tinglysing). Boliglån har normalt lavere nominell rente, men husk at det kommer tinglysningsgebyr og pantedokument-kostnader ved opprettelse og eventuell refinansiering.

Forbrukslån har ofte høyere etableringsgebyr per krone lånt og et løpende termingebyr. Samtidig betaler du lånene over kortere tid, som gjør de månedlige kostnadene høyere for samme lånebeløp enn med et boliglån.

Renter på både boliglån og forbrukslån er fradragsberettiget i skattemeldingen. Les mer hos Skatteetaten.

Eksempel på totalkostnad

Anta at du låner 150 000 kroner.

• Boliglån (sikret, effektiv rente 6,0 %, 10 år): Månedlig kostnad ca. 1 665 kroner. Totalt tilbake ca. 199 800 kroner.
• Forbrukslån (usikret, effektiv rente 14,5 %, 5 år): Månedlig kostnad ca. 3 520 kroner. Totalt tilbake ca. 211 200 kroner.

Forskjellen i månedskostnad er betydelig. Samtidig ser du at lang løpetid på boliglån kan gi høyere totalkostnad ved større beløp, selv om renten er lavere. Å betale ned usikret lån raskt reduserer rentekostnaden – men krever høyere månedlige innbetalinger.

Tallene over er forenklede eksempler. Nøyaktige beløp avhenger av rente, gebyrer, løpetid og om du velger annuitet eller serielån.

Løpetid, beløp og fleksibilitet

• Boliglån: Typisk 25–30 års løpetid. Store lånebeløp, men begrenset av belåningsgrad (ofte maks 85 % av markedsverdi) og total gjeldsgrad.
• Forbrukslån: Løpetid normalt maks rundt 5 år. Lånebeløp fra 5 000 til 600 000 kroner hos mange tilbydere, avhengig av inntekt, gjeld og kredittscore.
• Rammekreditt: Med pant i bolig kan du få fleksibel kredittramme (boligkreditt/rammelån) med lavere rente enn usikrede alternativer.

Forbrukslån kan være mer fleksibelt hvis du trenger penger raskt til et kortsiktig formål. Skal du finansiere varige verdier (bolig, større oppussing som øker boligverdi), kan det være smartere å vurdere sikret finansiering.

Finansier varige eiendeler med langsiktig og rimeligere finansiering når det er mulig – usikret kreditt bør helst være kortsiktig.

Krav, kredittsjekk og regelverk

• Alder og inntekt: Du må være minst 18 år. Bankene vurderer stabil inntekt og ansettelsesforhold.
• Kredittsjekk: Alle lån krever kredittsjekk og vurdering av betalingsevne. Gjeld fra gjeldsregistrene inngår.
• Gjeldsgrad: Total gjeld bør normalt ikke overstige 5 ganger brutto årsinntekt.
• Betjeningsevne: Banken skal stressteste økonomien din for renteoppgang og uforutsette utgifter.
• Løpetidskrav: For usikrede forbrukslån er løpetiden normalt begrenset. Ved refinansiering av usikret gjeld kan løpetiden ofte ikke forlenges utover opprinnelig plan.

Disse kravene følger blant annet av gjeldende Utlånsforskriften. Bankene kan ha egne skjerpede kriterier.

Dokumentasjon du typisk må sende: siste lønnsslipper, skattemelding, gjeldsoversikt og identifikasjon (BankID).

Prosess og behandlingstid

Boliglån – steg for steg

• Forhåndsgodkjenning: Søk om finansieringsbevis før boligjakt.
• Verdivurdering: Banken innhenter takst/automatisert verdivurdering.
• Tinglysing: Pantsettelser tinglyses; du betaler tinglysningsgebyr.
• Utbetaling: Skjer ved oppgjør/overdragelse.

Forbrukslån – steg for steg

• Søknad på nett: Fyll ut person- og økonomiopplysninger.
• Kredittsjekk: Automatisert vurdering, evt. manuell.
• Tilbud og signering: Les effektiv rente og kostnader, signer med BankID.
• Utbetaling: Ofte samme dag eller 1–3 virkedager.

Trenger du penger raskt til en uforutsett utgift, er tiden fra søknad til utbetaling ofte kortest med forbrukslån.

Når bør du velge boliglån – og når passer forbrukslån?

• Velg boliglån når du finansierer boligkjøp, refinansierer boliglån, eller oppgraderer bolig med tiltak som øker verdien. Lavere rente gjør det mer bærekraftig over tid.
• Velg forbrukslån for mindre, kortsiktige behov når du ikke har sikkerhet i bolig, og du kan betale ned raskt (typisk under 1–5 år). Eksempler: uforutsette reparasjoner, egenkapital til bruktbil uten pant, bryllup, mindre oppussing.
• Vurder alternativer som rammelån med pant i bolig, økt boliglån ved refinansiering av høyere verdi, eller sparing dersom kjøpet kan utsettes.

Tommelregel: Tidsbegrenset behov = kort løpetid og rask nedbetaling. Varige verdier = vurder sikret finansiering for lavere rente.

Refinansiering: usikret vs. sikret

• Refinansiere med boliglån: Samle dyr kredittgjeld inn i boliglånet for lavere rente. Krever nok sikkerhet (ledig pant) og innenfor belåningsgrad/gjeldsgrad.
• Refinansiere med forbrukslån: Samle flere smålån/kredittkort i ett usikret lån. Ofte lavere rente enn kredittkort, men høyere enn boliglån. Løpetid er normalt begrenset og kan ikke alltid forlenges utover opprinnelige avtaler.

Har du stor andel kredittkortgjeld, kan refinansiering spare deg for betydelige gebyrer og renter. Samtidig må du sikre at løpetiden ikke strekkes unødig – da spiser renten opp gevinsten.

For å få oversikt over betingelser fra flere banker raskt, kan du bruke vår interne sammenlikning av lån og be om tilbud. Det er både tidsbesparende og øker sjansen for bedre vilkår.

Risiko, betalingsanmerkninger og konsekvenser

• Boliglån: Ved mislighold kan boligen tvangsselges. Renter og omkostninger løper, og du kan bli sittende igjen med restgjeld.
• Forbrukslån: Inkasso kan påføre deg gebyrer, forsinkelsesrente og betalingsanmerkning i flere år, som gjør all fremtidig finansiering vanskeligere og dyrere.
• Kredittscore: Hyppige lånesøknader og høy ubenyttet kreditt kan trekke ned score. Betal i tide og hold gjeldsgraden nede.

Betalingsutsettelse og avdragsfrihet kan hjelpe midlertidig, men utsetter ofte problemet og øker totalkostnaden. Ta tidlig kontakt med banken om du sliter.

Slik sammenligner du tilbud effektivt

• Se på effektiv rente – ikke bare nominell.
• Sjekk alle gebyrer (etablering, termingebyr, tinglysing/pant for boliglån).
• Juster løpetiden til realistisk nivå for budsjettet ditt.
• Be om flere tilbud fra ulike banker/låneformidlere før du bestemmer deg.
• Vurdér fleksibilitet (mulighet for ekstra innbetalinger uten gebyr).

En enkel måte å hente inn flere alternativ på er å bruke en tjeneste som innhenter flere banktilbud for deg. Du kan starte med vår oversikt over ulike lånetilbud for å se typiske rammer, renter og krav.

Vanlige spørsmål

Hva betyr pant i bolig?

Pant betyr at banken har sikkerhet i boligen din. Ved mislighold kan banken i ytterste konsekvens begjære tvangssalg for å dekke utestående lån. Sikkerheten gjør at banken tar lavere risiko og derfor tilbyr lavere rente.

Kan jeg bruke boliglån til oppussing?

Ja, hvis du har ledig sikkerhet (tilstrekkelig boligverdi) og total gjeldsgrad tillater det. Mange samler oppussing i eksisterende boliglån eller rammekreditt for lavere rente. Husk at lang løpetid kan øke totalkostnaden.

Er forbrukslån alltid dyrere?

Nesten alltid – fordi lånet er usikret. Unntak kan oppstå hvis du sammenligner et svært gunstig usikret tilbud med et eldre boliglån til høy rente som ikke er forhandlet på lenge, men normalt er boliglån klart billigere.

Hva med kredittkort kontra forbrukslån?

Kredittkort har ofte høyere rente enn forbrukslån, men gir rentefri periode. Har du saldo du ikke kan betale ned raskt, kan et forbrukslån for refinansiering bli billigere enn å bære kredittkorts gjeld videre – forutsatt disiplinert nedbetaling.

Hvordan påvirker renteendringer meg?

Både boliglån og forbrukslån påvirkes av markedsrenten. For boliglån kommer ofte endringer med noen ukers varsel. Forbrukslån kan også justeres, men effekten på kroner og øre blir ofte merkbar raskt på korte løp.

Oppsummert: Velg lån etter formål, sikkerhet og nedbetalingsevne. For varige eiendeler er boliglån som regel best. For kortsiktige behov – og når du kan betale raskt ned – kan forbrukslån være et verktøy. Uansett: sammenlign tilbud, se på effektiv rente og ikke låne mer enn nødvendig.