Kredittscore er et tall eller en klasse som uttrykker hvor sannsynlig det er at du betaler regninger og lån tilbake til tiden. For deg som vurderer forbrukslån, påvirker kredittscoren både sannsynligheten for å få innvilget lånet og hvilken rente, kredittgrense og gebyrer du tilbys. I denne guiden forklarer vi hva kredittscore egentlig betyr i Norge, hvordan den beregnes, hva som er «god» score, hvordan du sjekker din egen, og konkrete grep som raskt kan løfte scoren – slik at du står sterkere når du sammenligner ulike lånetilbud.

Hva er kredittscore?

Kredittscore er en statistisk vurdering av kredittrisiko. Scoren settes av kredittopplysningsforetak, og brukes av banker, kortutstedere og andre som vurderer om du skal tilbys kreditt – og på hvilke vilkår. Scoren bygger på mange opplysninger: registrert inntekt, betalingshistorikk, alder og boforhold, gjeld fra gjeldsregisteret, antall kredittsøk i det siste, og mer.

En høy score betyr lavere forventet risiko for mislighold. Det kan gi lavere rente og større sannsynlighet for innvilgelse. En lav score betyr høyere risiko, og kan føre til avslag eller høyere rente. Selve skalaen varierer mellom aktører (for eksempel 0–100, 0–1000 eller bokstavklasser A–E), men prinsippet er likt: høyere er bedre, eller en «grønnere» klasse er bedre.

Kredittscore er en risikovurdering – ikke en garanti for lån. Banker bruker scoren sammen med intern vurdering av betalingsevne, gjeldsgrad og egne retningslinjer.

Hvordan beregnes kredittscore?

Det er ingen «offisiell» norsk fasit som alle følger. Hvert kredittopplysningsforetak og hver bank kan bruke egne modeller. Likevel går beregningen grovt sett ut på å samle inn relevante data, vekte dem etter betydning, og beregne sannsynlighet for at et lån vil bli betalt som avtalt.

Data som brukes

• Inntekt: Rapporter fra offentlige registre gir grunnlag for å vurdere stabilitet og nivå.
• Betalingsanmerkninger: Ubetalte krav som har gått til inkasso/tinglysing påvirker scoren kraftig negativt.
• Gjeld og kreditter: Utnyttet kreditt og rammekreditter i Gjeldsregisteret (forbrukskreditt) sier noe om belastning.
• Alder og historikk: Lengden på kreditt- og betalingshistorikk, flyttehistorikk og etableringsgrad.
• Kredittsøk: Mange søk på kort tid kan tolkes som økt risiko.
• Boforhold: Eie/leie kan indikere stabilitet, men vektes ulikt.

Modeller og vekting

Modellen er ofte en kombinasjon av statistikk (for eksempel logistisk regresjon eller maskinlæring) og forretningsregler. Negative hendelser som betalingsanmerkninger vektes tungt. Positiv historikk som stabile inntekter og få kredittsøk trekker opp. Summen oversettes til en skala, for eksempel 0–100, der 100 er best.

Hvorfor betyr kredittscore noe for forbrukslån?

Forbrukslån er usikrede, og banken har ikke pant i bolig eller bil. Derfor er prisingen mer følsom for risiko. En bedre kredittscore kan gi lavere rente, høyere lånebeløp og smidigere saksbehandling. Med svakere score øker sjansen for avslag eller et lavere tilbud enn du ønsket.

Eksempel: To personer søker 100 000 kroner over 5 år. Person A har høy score og får 11 % nominell rente (effektiv ca. 12,6 %). Person B har lavere score og får 18 % nominell (effektiv ca. 20,3 %). Totalkostnaden over 5 år kan for B bli titusenvis av kroner høyere enn for A. Tallet vil variere mellom banker, men poenget står: scoren påvirker prisen.

Hva er en «god» kredittscore?

Det finnes ingen felles nasjonal grense, fordi skalaer og banker varierer. Overordnet gjelder:

• Høy score/grønn klasse: God betalingshistorikk, ingen anmerkninger, moderat gjeld og få nylige søk. Øker sjansen for lavere rente.
• Middels score/gul klasse: Grei historikk, men kanskje høy kredittutnyttelse eller flere søknader nylig. Ofte mulig å få lån, men til høyere pris.
• Lav score/rød klasse: Betalingsanmerkninger eller høy belastning. Vanlig med avslag frem til forholdene er ryddet opp.

Har du betalingsanmerkning? Da må den som regel slettes (ved at kravet betales/ordnes) før forbrukslån kan innvilges.

Slik sjekker du din kredittscore

• Be om innsyn hos kredittopplysningsforetak (for eksempel Experian, Dun & Bradstreet, Creditsafe). Du har rett til å se hvilke opplysninger som er lagret om deg, og hvem som har foretatt oppslag.
• Kontroller gjenpart når noen tar kredittsjekk av deg. Du skal motta gjenpart som forklarer hvem som har sjekket og hvorfor.
• Rett feil ved å kontakte foretaket hvis opplysningene er uriktige eller utdaterte. Dokumenter med lønnsslipper, bekreftelser eller annen relevant info.
• Følg med på gjeld i gjeldsregistrene (usikret gjeld) for å se hvordan kredittkort og rammekreditter påvirker bildet.

Mer om reglene rundt kredittsjekk finner du hos Datatilsynet: kredittvurdering.

Du har rett til innsyn, og til å få rettet feil. Bruk denne retten aktivt – selv små feil kan påvirke utfallet.

Slik forbedrer du kredittscoren

Det finnes ingen «magisk knapp», men målrettede grep kan gi effekt både raskt og over tid. Tenk på det som å trene økonomien din – hver gode vane løfter snittet.

• Betal i tide – alltid: Legg inn eFaktura/AvtaleGiro og kalenderpåminnelser. Én forglemmelse kan koste dyrt i score og gebyrer.
• Reduser kredittutnyttelse: Hold balanse på kredittkort under 30–50 % av rammen, og nedbetal rammekreditter.
• Lukk ubrukte kreditter: Mange åpne rammer kan trekke ned. Lukk kort/rammer du ikke trenger.
• Rydd opp i smågjeld: Samle flere små lån/kreditter i ett, hvis prisen blir bedre og du klarer nedbetalingen.
• Unngå mange søknader på kort tid: Synlige kredittsøk kan tolkes som stresset økonomi. Søk målrettet.
• Bygg historikk: Stabil adresse, jevn inntekt og forutsigbare betalingsmønstre over tid styrker score.
• Rett opp feil raskt: Oppdaget en uriktig anmerkning eller gammel adresse? Fiks det umiddelbart.

Den viktigste driveren er punktlig betaling. Sett opp sikkerhetsnett (buffer, eFaktura, AvtaleGiro) så regninger aldri faller mellom stolene.

Smart søknadsstrategi for bedre vilkår

Skal du søke forbrukslån, kan måten du søker på påvirke både kredittscore og pris. Slik gjør du det smart:

• Søk målrettet via én kanal: Bruk gjerne en formidler som sender én søknad til flere banker. Du får bredere dekning med færre unødige søk.
• Sammenlign rente og totalkostnad: Ikke se deg blind på månedssum. Sjekk effektiv rente og totalbeløp å betale.
• Dokumenter godt: Lønnsslipper, arbeidsavtale og oversikt over gjeld/inntekt kan gi raskere og bedre tilbud.
• Forbedre før du søker: Lukk ubrukte kreditter og nedbetal litt først. Selv små justeringer kan vippe deg opp en risikoklasse.

Én søknad – mange banker – færre kredittsøk. Start med en enkel sammenlikning av lån for å se potensialet uten å binde deg.

Myter og misforståelser om kredittscore

• «Alle bruker samme skala.» Feil. Skala og grenser varierer mellom aktører.
• «Ett kredittsøk ødelegger scoren.» Feil. Enkeltstående søk er normalt. Mange søk på kort tid kan derimot trekke ned.
• «Høy inntekt = toppscore.» Ikke nødvendigvis. Betalingshistorikk og gjeldsbelastning teller tungt.
• «Betalingsanmerkning er evig.» Feil. Når forholdet er gjort opp, skal anmerkningen slettes etter reglene.
• «Lojal bank gir alltid beste pris.» Ikke sant. Konkurrererende tilbud kan ofte være bedre – sjekk markedet.

Eksempel: slik påvirker score lånekostnaden

Anta at du søker 150 000 kroner over 7 år. To mulige tilbud:

• Tilbud 1 (bedre score): Nominell 10,9 %, effektiv 12,3 %, etableringsgebyr 900 kr. Månedlig ca. 2 450 kr. Total kostnad ca. 205 000 kr.
• Tilbud 2 (svakere score): Nominell 17,9 %, effektiv 19,8 %, samme gebyr. Månedlig ca. 2 960 kr. Total kostnad ca. 249 000 kr.

Forskjellen er nær 44 000 kroner over løpetiden. Tallene er kun illustrasjon, men viser hvordan score påvirker pris og totalbeløp.

Hvem setter score – og hva ser banken på i tillegg?

• Kredittopplysningsforetak: For eksempel Experian, Dun & Bradstreet og Creditsafe beregner score basert på registrerte data.
• Bankens interne regler: Selv med god score kan banken avslå basert på interne policyer (for eksempel alder, statsborgerskap/opphold, arbeidsforhold, gjeldsgrad).
• Betalingsevne: Budsjett og betjeningsevne fra søknaden (inntekt minus utgifter), og lovpålagte stresstester av økonomien din.
• Gjeldsregisteret: Utnyttet usikret gjeld/kreditt er sentralt for om du får innvilget og hvilken ramme du kan få.

Steg for steg: slik rydder du for best mulig tilbud

1) Kartlegg

Hent gjenpart, se gjeldsregisteret, og lag en enkel oversikt over kreditter, rammer og utestående. Finn «raske seire» (lukke ubrukte kort, betale småsaldoer).

2) Tiltak før søknad

Lukk 1–2 ubrukte kredittkort, betal ned litt så utnyttelsen faller, sørg for at alle regninger er betalt, og korriger eventuelle feil i opplysninger.

3) Søk smart

Søk via én kanal og sammenlign flere banker. Vær nøktern på beløp og løpetid – lavere beløp og kortere løpetid kan gi bedre pris.

4) Forhandle og velg

Bruk beste tilbud som referanse og spør om prisforbedring. Husk å vurdere effektiv rente, ikke bare nominell. Les vilkår og gebyrer før aksept.

Klar for å teste markedet? Start med å sjekke ulike lånetilbud uten å takke ja – du kan alltid si nei.

Ofte stilte spørsmål

Påvirker det scoren at jeg bare sjekker min egen score? Nei. Innsyn og gjenpart er ikke et «kredittsøk» i samme forstand som når du søker lån.

Hvor lenge står en betalingsanmerkning? Den skal slettes når kravet er gjort opp. Selve betalingshistorikken vil likevel være synlig en tid og kan indirekte påvirke vurderingen.

Hvordan vet jeg hvilken skala som brukes? Gjenparten og innsynsrapporten forklarer ofte skala og hva som trekker opp/ned. Du kan be om veiledning fra foretaket.

Hjelper det å øke kredittgrensen? Ikke i seg selv. Høy ubenyttet ramme kan tvert imot tolkes som potensiell fremtidig gjeld. Ha rammer du faktisk trenger, og lukk resten.

Hvor raskt kan scoren forbedres? Enkelte effekter er raske (betale regning, lukke kreditt), mens historikk tar tid. Tenk måneder, ikke dager, for varig løft.