Hva bestemmer hvor mye jeg kan låne? Kort fortalt handler det om hvor mye du realistisk kan betjene hver måned, hvor høy risiko banken mener du utgjør, og hvilke rammer regelverk og interne kredittmodeller setter. De viktigste faktorene er inntekt, faste utgifter, eksisterende gjeld (inkludert ubrukte kredittgrenser i gjeldsregisteret), rentesats, nedbetalingstid, kredittscore og økonomiske buffere. Jo mer robust økonomien din ser ut, desto større er sjansen for at du får lånebeløpet du ønsker – eller kan få bedre vilkår.

Det som veier tyngst er om du tåler månedskostnaden – også om renten stiger – og hvor høy samlet gjeld du har i forhold til inntekten. Lån aldri mer enn du kan betjene med god margin.

Slik beregner banken låneevnen

Alle långivere må gjøre en forsvarlig kredittvurdering. Selv om detaljene varierer mellom banker, er prinsippene ganske like. Slik brytes det vanligvis ned:

Netto inntekt og faste kostnader

Banken ser på all stabil inntekt (lønn, trygd, pensjon, næringsinntekt) og trekker fra forventede levekostnader, skatt og eventuelle forsørgerforpliktelser. Mange bruker SIFO-standarder som et gulv for nødvendige levekostnader. Jo høyere disponibel inntekt du har etter faste kostnader, desto høyere månedlig betaling tåler du – og dermed et større lån.

Eksisterende gjeld og gjeldsgrad

All eksisterende gjeld teller: boliglån, billån, studielån, kredittkort og forbrukslån. I tillegg ser banken hvilke kredittgrenser du har registrert i Gjeldsregisteret. Selv ubrukte kredittkortgrenser og handlekontoer kan redusere hvor mye du får låne, fordi de representerer potensiell gjeld som kan tas i bruk straks.

Tips: Senk eller si opp ubrukte kredittgrenser et par uker før du søker. Når de er oppdatert i gjeldsregisteret, kan låneevnen din øke betydelig.

Kredittscore og betalingshistorikk

Kredittscore sammenfatter betalingshistorikk, adresse- og jobbstabilitet, alder, sikkerhetsstillelse m.m. Bedre score kan gi høyere maksimalt lånebeløp og lavere rente. Betalingsanmerkninger er ofte diskvalifiserende, men slettes når kravet er gjort opp – da er det lurt å vente til anmerkningen er borte og registre oppdatert før du søker.

Rentestress og sikkerhetsmargin

Långiveren stresser økonomien din for å se om du tåler renteøkninger. For usikret lån legger mange inn et høyt kalkulasjonsrentenivå med margin. Det gjør at maksimal låneramme ofte blir lavere enn «papirtall» uten stresstest.

Nedbetalingstid og månedskostnad

Lengre løpetid gir lavere månedskostnad og kan derfor øke hvor mye du kan låne – men du betaler mer i renter totalt. Forbrukslån tilbys typisk med 1–5 (noen ganger 6–10) års løpetid. Refinansieringslån uten sikkerhet kan få noe lenger løpetid hos enkelte.

Hovedregler og tommelfinger

• Betjeningsevne først: Samlet månedlig gjeldsbetaling må stå i fornuftig forhold til netto inntekt og levekostnader. Banker opererer ofte med interne rammer for andel av inntekt som kan gå til gjeld.
• Gjeld i forhold til inntekt: Mange tar hensyn til total gjeld/inntekt. For boliglån er det en egen utlånsforskrift som sier maks 5x brutto inntekt for samlet gjeld. For usikrede lån er ikke grensen identisk, men utlånsforskriften påvirker bankenes risikomodeller og praksis.
• Rente og gebyrer: Det er den effektive renten som avgjør den reelle kostnaden. Høyere rente og gebyrer betyr lavere låneramme for samme månedskostnad.
• Ubrukte kreditter trekker ned: Kredittkort med høy grense regnes ofte med i vurderingen, selv når saldo er null.

Husk at effektiv rente på forbrukslån ofte ligger i intervallet 10–25 %, avhengig av profil og marked. Sjekk alltid effektiv rente og totalkostnad før du signerer.

Eksempelregnestykker

Eksempel A: Stabil inntekt, noe gjeld

Anta brutto årslønn 600 000 kr (netto ca. 35 000 kr/mnd). Du betaler 7 000 kr/mnd i boliglån og har ingen annen gjeld. Banken vil ofte ha en sikkerhetsmargin som gjør at samlet månedlig gjeldsbetaling ikke bør overstige en viss andel av netto inntekt. La oss si de er komfortable med inntil ca. 30 % av netto – altså 10 500 kr/mnd.

Plass til ny gjeldsbetaling: 10 500 − 7 000 = 3 500 kr/mnd. Antar effektiv rente 16 % og 5 års løpetid. En tommelfinger for månedskost per 100 000 kr ved 16 % eff/60 mnd er ca. 2 377 kr. Med 3 500 kr i «plass» tilsvarer det om lag 147 000 kr i lånebeløp.

Banken sjekker også gjeldsgrad. Maks samlet gjeld i enkelte vurderinger tar utgangspunkt i 5x inntekt (her 3 000 000 kr), men dette er primært styrende for boliglån. Likevel: Har du allerede 2,8 mill. i gjeld, vil rommet være begrenset uansett betjeningsevne.

Eksempel B: Ingen gjeld, middels inntekt

Brutto årslønn 450 000 kr (netto ca. 28 000 kr/mnd). Ingen eksisterende gjeld. Antar banken godtar at inntil 30 % av netto kan gå til gjeldsbetaling, altså 8 400 kr/mnd til nytt lån. Ved effektiv rente 18 % og 5 års løpetid er tommelfinger for månedskost per 100 000 kr cirka 2 466 kr. 8 400 kr/mnd gir da omtrent 340 000 kr i lånebeløp.

Merk at enkelte banker har øvre grenser for usikret lån (for eksempel 500–600 000 kr), og at du kan få et lavere beløp om stresstesten viser knapp margin.

Regnestykkene over er forenklede. Renter, gebyrer, skattetrekk, SIFO-sett og bankenes interne modeller varierer – ta alltid utgangspunkt i reelle tilbud og bankens detaljerte beregning.

Slik kan du øke hvor mye du kan låne

• Kutt ubrukte kreditter: Reduser/si opp kredittkortgrenser og handlekontoer. Oppdatering i gjeldsregisteret kan ta noen dager/uker.
• Nedbetal dyr smågjeld først: Hver tusenlapp mindre i månedskost gir betydelig høyere mulig lånebeløp.
• Lengre løpetid: Øker lånerammen ved å senke månedskostnaden, men husk at totalkostnaden stiger.
• Medlåntaker: En stabil medsøker kan øke både inntektssiden og kredittscore, men begge er solidarisk ansvarlige.
• Dokumenter alt: Lønnsslipper, skattemelding, arbeidskontrakt og eventuell sidesysselinntekt kan styrke saken.
• Refinansiering: Å samle dyr gjeld til ett lån gir lavere samlet månedskost og kan frigjøre kapasitet.
• Stabilitet teller: Fast ansettelse, jevn adressehistorikk og få nylige lånesøknader trekker opp.

Unngå å sende mange søknader samtidig. Bruk heller én låneformidler eller gjør en rolig runde med få utvalgte banker – færre kredittsjekker kan gi bedre score.

Refinansiering vs. nytt forbrukslån

Hvis målet er å øke låneevnen, kan refinansiering være bedre enn et nytt separat forbrukslån. Ved å samle flere smålån og kredittkort til ett lån, får du ofte lavere rente enn på kortene, færre gebyrer og lengre løpetid. Det senker månedskostnaden og styrker betjeningsevnen. Har du bolig med ledig sikkerhet, kan refinansiering med pant i bolig gi enda lavere rente – men risikoen flyttes til hjemmet ditt, så dette krever ekstra omtanke.

Sørg for å avslutte gamle kreditter etter refinansiering. Hvis de står åpne, vil gjeldsregisteret fortsatt vise tilgjengelige grenser – og bankene vil regne med dem.

Kostnader du må regne inn

• Effektiv rente: Inkluderer nominell rente, etableringsgebyr og termingebyr. Det er denne du må sammenligne.
• Etableringsgebyr: 0–2 000 kr er vanlig, men varierer.
• Termingebyr: Typisk 30–60 kr/mnd.
• Gebyr for eFaktura/papir: Kan forekomme – velg eFaktura for lavest kost.
• Renteendringer: Usikrede renter kan endres. Sjekk varslingsrutiner og bindingstid (om noen).

Sammenlign alltid den effektive renten og totalkostnaden over hele løpetiden – små rentehopp kan utgjøre titusenvis av kroner.

Søknadsprosess og dokumenter

• Forberedelse: Reduser kredittgrenser, betal ned smågjeld, finn frem lønnsslipper (3 mnd), arbeidskontrakt og siste skattemelding.
• Søknad: Oppgi korrekt inntekt, bostatus, forsørgeransvar og gjeld. Gi samtykke til innhenting i gjeldsregisteret.
• Kredittvurdering: Banken sjekker registre, inntektsdata og gjør stresstest.
• Tilbud: Du får rentebetingelser og maksbeløp. Vurder både rente, gebyrer og fleksibilitet.
• Signering: BankID. Utbetaling skjer ofte samme eller neste virkedag.

Vanlige grunner til avslag

• For stram økonomi: For lite igjen etter SIFO-kostnader og eksisterende gjeldsbetaling.
• Høy gjeldsgrad: Samlet gjeld i forhold til inntekt vurderes som for høy.
• Betalingsanmerkning: Stenger ofte døren til usikret lån inntil anmerkningen er slettet.
• Mange nylige søknader: Kan trekke ned kredittscore og gi avslag.
• Ustabil inntekt: Midlertidige kontrakter eller varierende næringsinntekt uten historikk.

Får du avslag, be om begrunnelse. Ofte kan du forbedre grunnlaget på 1–3 måneder ved å redusere kredittgrenser, betale ned smågjeld og levere bedre dokumentasjon.

Når bør du sammenligne flere tilbud?

Alltid. Rente og vilkår varierer mye mellom banker, og din profil kan passe bedre hos enkelte aktører. En enkel runde med sammenlikning av lån kan gi lavere rente og høyere maksimalt beløp innen forsvarlige rammer.

Se etter banker/formidlere som innhenter flere tilbud med én kredittsjekk. Det skåner kredittscoren og øker sjansen for et godt, dokumentert valg.