Score og risikomodell
Kredittscore estimerer sannsynlighet for mislighold (PD) og oversettes til godkjenning, renteintervall og maksimalt lånebeløp. De fleste banker bruker interne modeller, ofte supplert av score fra kredittopplysningsbyråer som Experian og Dun & Bradstreet. Resultatet mappes gjerne til «A–E» eller numeriske intervaller med terskelverdier.
Et forenklet eksempel: En bank kan ha en intern skala 1–1000. Over 700 gir normalt godkjenning og lavere rente, 600–700 gir godkjenning med høyere rente eller lavere beløp, under 600 kan gi avslag. De konkrete grensene varierer mellom banker og justeres over tid.
Hva påvirker scoren mest? Grovt sett vektlegges:
- Betalingshistorikk (anmerkninger, inkasso, forfalt): Sterk negativ effekt. Fjern anmerkninger først.
- Gjeldsgrad og kortutnyttelse: Høy saldo på kredittkort/forbrukslån og mange «småkreditter» trekker ned.
- Inntekt og stabilitet: Høy og jevn inntekt trekker opp; hyppige jobbytter kan trekke litt ned.
- Søknadsadferd: Mange «hard checks» på kort tid kan senke score midlertidig.
- Husstand og bolig: Eie/leie, botid og adressehistorikk har mindre, men merkbar effekt i noen modeller.
Rimelige «effektstørrelser» du kan forvente (ikke absolutte sannheter):
- Nedbetaling av kredittkort fra 80 % til under 50 % av grensen kan gi tydelig scoreløft.
- Samling av tre–fire småkreditter til ett lån kan redusere risikomodellens «fragmenteringsstraff».
- Å vente 30–60 dager etter siste avslag/søknadsbølge kan løfte score når «hard checks» eldes.
- Fjerning av en feilaktig anmerkning kan være forskjellen på avslag og beste rente.
Banker må i tillegg følge utlånsforskriften (gjeldsgrad, stresstest av rente, betjeningsevne). Selv med høy score kan disse reglene begrense beløpet.
