Hva hentes av data ved forbrukslån

Banken kombinerer opplysninger fra kredittopplysningsforetak, gjeldsregister, offentlige kilder og eventuelt kontoinnsyn (PSD2) for å beregne betalings- og misligholdsrisiko. Ikke alle banker bruker de samme kildene, men kjernen er ofte lik: identitet, inntekt, gjeld, betalingshistorikk og husstandssituasjon.

Person- og inntektsdata

Navn, adresse, alder, sivilstand, bostedstype og inntekt (typisk siste lignede inntekt fra Skatteetaten, og/eller fersk lønnslipp). Alder og bostabilitet kan påvirke score (hyppige flyttinger kan trekke litt ned, lang botid kan trekke opp).

Gjeld og forpliktelser

Kredittkort, forbrukslån, kontokreditter og BNPL/handlekontoer hentes fra gjeldsregisteret (mer om dette under). I tillegg ser banken etter boliglån, studielån og billån i kredittdata. Viktig: Gjeldsregisteret viser både brukt saldo og kredittgrense på kort – flere banker vektlegger totalgrensene i risikomodellen fordi de uttrykker potensiell eksponering.

Betalingsanmerkninger og inkasso

Aktive betalingsanmerkninger, nylige inkassosaker, tvangstrekk og konkurshistorikk er sterke risikosignaler. En aktiv anmerkning gir vanligvis automatisk avslag på forbrukslån, uavhengig av øvrig score.

Bank- og transaksjonsdata (PSD2)

Noen långivere ber om kontoinnsyn (med ditt samtykke) for å lese saldoer, inntektsinnbetalinger, husleie og faste utgifter. Dette gir mer presis vurdering av betalingsevne og kan i enkelte tilfeller gi bedre vilkår for søkere med ryddig økonomi, men varierende lønnsutbetalinger.

Tekniske risikosignaler

Noen modeller fanger også opp enkle «fraud signals» (mange søknader på kort tid, uvanlig tidspunkt, ufullstendig søknad), som kan trekke scoren ned midlertidig. Dette er ikke «personlige» data, men mønstre i søknadsadferd.

Husk at ulike banker vekter kildene forskjellig. Derfor kan to søknader gi ulikt utfall hos to banker med samme grunnlag.