Spørsmålet om hva som er billigst av boliglån og forbrukslån dukker ofte opp når man vurderer å låne til oppussing, bil, restskatt eller å samle dyr kredittgjeld. Det korte svaret er at boliglån nesten alltid har lavere rente enn forbrukslån. Men det betyr ikke automatisk at boliglån alltid er det billigste valget totalt sett. Løpetid, gebyrer, tinglysing, fleksibilitet og risiko forbundet med pant i boligen kan gjøre bildet mer nyansert. Nedenfor går vi grundig gjennom forskjeller, kostnader med konkrete eksempler, når det ene kan lønne seg fremfor det andre, samt krav, prosess og smarte vurderinger før du søker.

Kort oppsummert: Boliglån har lavest rente, men kan bli dyrere totalt dersom du sprer beløpet ut over mange år. Forbrukslån har høyere rente, men kan bli rimeligere totalt hvis du nedbetaler raskt og unngår å binde gjelden i boligen.

Hva er forskjellen på boliglån og forbrukslån

I kjernen er boliglån et lån med sikkerhet i bolig, mens forbrukslån er usikret kreditt. Denne ene forskjellen påvirker alt fra rente og gebyrer til risiko og behandlingstid.

• Sikkerhet: Boliglån krever pant i bolig. Forbrukslån er uten sikkerhet.
• Rente: Boliglån ligger typisk lavere (ofte rundt 5–7 % effektivt de siste årene), mens forbrukslån gjerne ligger mellom 10–25 % effektivt, avhengig av kredittscore og beløp.
• Løpetid: Boliglån kan ha inntil 25–30 år. Forbrukslån har som hovedregel kortere løpetid, ofte inntil 5 år.
• Gebyrer og tinglysing: Boliglån kan innebære etableringsgebyr og eventuelt tinglysingskostnader ved økt pant. Forbrukslån kan ha etableringsgebyr og termingebyr, men ingen tinglysing.
• Behandlingstid: Forbrukslån går ofte raskt (samme dag til noen få dager), mens utvidelse av boliglån kan ta noe lengre tid, blant annet pga. dokumentasjon og tinglysing.
• Konsekvens ved mislighold: Ved boliglån risikerer du i ytterste konsekvens tvangssalg av bolig. Forbrukslån kan gi betalingsanmerkninger og inkasso, men uten pant i bolig.

Husk at alle banker gjør kredittvurdering. God betalingshistorikk, stabil inntekt og lav samlet gjeld gir som regel lavere rente – uansett lånetype.

Er boliglån eller forbrukslån billigst

Ser vi isolert på renten, er boliglån klart billigst. Men den totale kostnaden bestemmes av mer enn rentesatsen: løpetid, etablerings- og termingebyrer, eventuelle tinglysingsgebyrer og hvordan du faktisk nedbetaler. Det er her mange blir overrasket: Et lite beløp med lav rente, men svært lang løpetid, kan koste mer totalt enn et kort forbrukslån med klart høyere rente.

Eksempel 1: 100 000 kroner – rask nedbetaling

Anta at du trenger 100 000 kr og kan nedbetale på 5 år.

• Forbrukslån (eff. rente 15 %): Ca. 2 380 kr per måned. Total tilbakebetaling rundt 143 000 kr. Legg til typisk etableringsgebyr (f.eks. 900 kr) og termingebyr (f.eks. 40 kr/mnd), og du kan lande rundt 146 000–148 000 kr totalt.
• Boliglån toppet opp (eff. rente 5,5 %): Ca. 2 090 kr per måned. Total tilbakebetaling rundt 126 000 kr. Med etableringsgebyr (f.eks. 2 000 kr), mulige tinglysingskostnader og termingebyr (f.eks. 35 kr/mnd), kan totalsummen bli rundt 129 000–132 000 kr.

I dette scenariet er boliglån billigst, selv etter gebyrer – fordi du nedbetaler raskt.

Eksempel 2: Samme 100 000 kroner – lang nedbetaling via boligen

Hvis du i stedet sprer de samme 100 000 kr over 25 år i boliglånet, faller månedsbeløpet, men totalen øker betydelig:

• Boliglån 25 år (eff. rente 5,5 %): Ca. 615 kr per måned. Total tilbakebetaling om lag 184 000 kr. Med gebyrer over tid kan du ende nær 195 000 kr eller mer.
• Forbrukslån 5 år (eff. rente 15 %): Som over, rundt 146 000–148 000 kr totalt.

Nå ser vi at til tross for lavere rente, kan boliglån bli dyrere totalt hvis løpetiden blir lang.

Tommelregel: Kan du nedbetale innen 1–5 år, er toppet boliglån ofte billigst. Blir løpetiden mye lengre, bør du regne nøye – totalen kan bikke i favør av et kort forbrukslån.

Eksempel 3: Lite beløp, f.eks. 20 000 kroner

For små beløp kan faste gebyrer bli avgjørende. Et boliglån kan medføre etablerings- og tinglysingsgebyr som utgjør en stor prosentandel av beløpet. Forbrukslån har ofte lavere etableringsgebyr, men høyere rente. Betaler du ned på 12–24 måneder, kan totalprisen bli ganske lik eller til og med lavere med et lite forbrukslån – avhengig av bankens gebyrstruktur på boliglån.

Be om kostnadsoverslag fra banken – inkludert alle gebyrer – før du bestemmer deg. Sammenlign totalsum, ikke bare rente.

Når er boliglån billigst – og smartest?

• Du har god sikkerhet: Belåningsgrad under ca. 85 % og rom for å øke pant.
• Du vil nedbetale raskt: Plan om å holde løpetiden for tilleggsbeløpet kort (for eksempel 1–5 år).
• Formålet øker boligverdien: Oppussing som faktisk øker markedsverdien, kan gjøre pantsetting ekstra fornuftig.
• Du får gunstige gebyrer: Banken tilbyr rimelig etablering og lave termingebyrer.

Har du fleksilån/rammelån med pant i bolig, kan det være særlig gunstig: Du trekker når du trenger, betaler kun rente på brukt ramme, og kan betale inn raskt uten nye etableringsgebyrer.

Når kan forbrukslån være bedre?

• Små beløp, kort tid: Når du kan betale tilbake i løpet av 6–24 måneder, kan totalen bli lav – til tross for høyere rente.
• Ingen ledig sikkerhet: Høy belåningsgrad på boligen gjør utvidelse vanskelig eller umulig.
• Hastverk: Du trenger pengene raskt, og banken bruker tid på å behandle pantesak.
• Frykt for å binde forbruk i boligen: Du ønsker ikke å øke risikoen knyttet til hjemmet ved mislighold.
• Opplåsing og gebyrer blir dyre: Etablering og tinglysing spiser opp rentegevinsten ved å bruke boliglån.

Et alternativ er å søke flere tilbud og sammenligne kostnader før du bestemmer deg. Vår enkle sammenlikning av lån på forsiden kan hjelpe deg å se hvilken løsning som faktisk blir billigst for deg.

Krav, grenser og behandlingstid

• Alder og inntekt: Minst 18 år, dokumentert og stabil inntekt.
• Gjeldsgrad: Samlet gjeld skal normalt ikke overstige ca. 5 ganger brutto årsinntekt (unntak kan gis innenfor bankens kvoter).
• Betjeningsevne: Banken stresser renten (typisk +3 prosentpoeng) for å se at du tåler renteøkninger.
• Belåningsgrad bolig: For boliglån er maks belåningsgrad gjerne 85 % av verdien (strammere for sekundærbolig i enkelte områder).
• Kredittsjekk og gjeldsregister: Banker sjekker betalingshistorikk og usikret gjeld i gjeldsregistrene.
• Behandlingstid: Forbrukslån: ofte 0–3 dager. Boliglån med pant: gjerne flere dager, avhengig av dokumentasjon og tinglysing.

Offentlige retningslinjer og tilsynspraksis endrer seg over tid. For oppdatert regelverk og veiledning, se Finanstilsynet. For å sjekke banker og priser på tvers av markedet kan Finansportalen være nyttig.

PS: Har du betalingsanmerkning, blir det vanskelig å få forbrukslån eller øke boliglånet. Få kontroll på anmerkningen og gjeldsoversikten først.

Slik velger du steg for steg

1. Kartlegg behovet: Hvor mye trenger du, og hvor raskt kan du betale tilbake?
2. Test med kort løpetid: Simuler 1–5 år. Hva blir månedsbeløp og total?
3. Sjekk sikkerhet: Har du plass innenfor 85 % belåningsgrad, og hva koster tinglysing/etablering?
4. Regn totalpris: Ta med rente, etableringsgebyr, tinglysing og termingebyr – ikke bare nominell rente.
5. Innhent flere tilbud: Bruk bankenes kalkulatorer eller en enkel oversikt over ulike lånetilbud for å sammenligne.
6. Velg og søk: Prioriter løsningen som gir lavest total og akseptabel risiko for deg.
7. Hold løpetiden kort: Sett opp en plan for ekstra innbetalinger, særlig hvis du låner via boligen.

Et praktisk grep er å opprette en egen «del-nedbetalingsplan» for tilleggsbeløpet i boliglånet, med høyere månedlig innbetaling enn resten. Da unngår du at småbeløp blir liggende i 20–30 år.

Skaff deg tilbud – og bruk konkurransen

Bankenes priser varierer. Én bank kan være best på boliglån, en annen på forbrukslån. Innhent minst to–tre tilbud, og oppgi at du sammenligner. Konkurranse presser ofte ned renten og gebyrene. Husk også å sjekke eventuelle kampanjer, avdragsfrihet og muligheter for kostnadsfri ekstra nedbetaling.

Vil du ha en kjapp start, kan du se vår korte sammenlikning av lån for å få oversikt før du kontakter bankene.

Oppsummering

• Rentemessig er boliglån billigst. Men totalprisen avgjøres av løpetid og gebyrer.
• Kort nedbetaling: Ofte billigst å bruke boliglån, hvis gebyrene er moderate.
• Lang nedbetaling: Et dyrere forbrukslån kan bli rimeligere totalt enn et lite beløp strukket over 20–30 år i boligen.
• Små beløp: Vær ekstra obs på gebyrer og tinglysing. Sammenlign totalsum nøye.
• Risiko: Pant i boligen øker konsekvensen ved mislighold. Forbrukslån påvirker ikke boligen direkte.

Fasit: Verken boliglån eller forbrukslån er «best» i alle situasjoner. Det billigste valget er det som gir lavest total kostnad med en løpetid du faktisk følger, og en risiko du er komfortabel med.