Slik beregner du break-even ved refinansiering

Break-even er tidspunktet der du har «tjent inn igjen» alle engangskostnader ved refinansiering gjennom lavere månedlige utgifter. Etter break-even går refinansieringen i pluss for deg måned for måned.

Den raskeste metoden er å regne i måneder: del alle engangskostnader på hvor mye du faktisk sparer per måned. Husk å ta med forskjeller i termingebyr i besparelsen.

Break-even (måneder) = totale etableringskostnader ÷ månedlig besparelse (gammelt terminbeløp minus nytt, justert for gebyrer). Rund alltid opp til nærmeste hele måned.

Månedlig besparelse betyr reelt månedlig forskjell i det du betaler, ikke bare lavere rente i prosent. Bruk beløpene i betalingsplan/tilbud (inkludert termingebyr).

Hvilke kostnader og besparelser må du ta med?

Kostnader du bør ta med

• Etableringsgebyr på nytt lån (engangskostnad).
• Eventuelle innfrielses-/overføringsgebyrer hos gamle långivere (noen tar et lite administrasjonsgebyr ved innfrielse).
• Tinglysning/pant-kostnader hvis du flytter gjeld inn i et lån med sikkerhet (for eksempel boligpant). Gjelder ikke rene usikrede forbrukslån mellom banker.
• Andre engangsposter som kan komme av betalingsforsikring eller lignende hvis det etableres på nytt.

Slik beregner du månedsbesparelsen

• Start med terminbeløp: Gammelt terminbeløp minus nytt terminbeløp.
• Juster for termingebyr: Hvis nytt lån har lavere/høyere termingebyr, legg til/trekk fra differansen.
• Sjekk løpetid: Sammenlign på samme løpetid hvis du vil måle «ren» rentebesparelse. Lengre løpetid gir lavere månedskostnad, men kan øke totalkostnaden.

Eksempel 1: Refinansiering av forbrukslån med samme løpetid

Anta at du har 120 000 kr igjen på et forbrukslån med 5 år igjen å betale.

• Gammelt lån: Terminbeløp 3 200 kr (inkl. 50 kr termingebyr)
• Nytt lån: Terminbeløp 2 800 kr (inkl. 40 kr termingebyr), samme 5 års løpetid
• Etableringskostnader: 950 kr

Beregn månedlig besparelse: 3 200 − 2 800 = 400 kr. Break-even = 950 ÷ 400 = 2,375 → rund opp til 3 måneder. Fra og med måned 4 går du i faktisk pluss per måned.

Tips: Kontroller at begge beregningene bruker like forutsetninger (samme løpetid). Endrer du løpetiden, sammenligner du to ulike «løp».

Eksempel 2: Flere smålån og kredittkort samlet i ett

Du har tre gjeldsposter: 75 000 kr, 20 000 kr og 15 000 kr. Samlet terminbeløp i dag er 3 050 kr, hvor 135 kr er tre termingebyr.

• Nytt samlet lån: Terminbeløp 2 550 kr (ett termingebyr på 40 kr)
• Engangskostnader: Etablering 950 kr + innfrielsesgebyrer hos to långivere 2 × 100 kr = 200 kr. Totalt 1 150 kr.

Månedlig besparelse: 3 050 − 2 550 = 500 kr. Break-even: 1 150 ÷ 500 = 2,3 → rund opp til 3 måneder. Deretter sparer du ca. 500 kr hver måned, forutsatt uendrede vilkår.

For å få best mulig grunnlag, hent flere tilbud og sammenlign både terminbeløp, gebyrer og løpetid. Et nytt lån med noe høyere etableringsgebyr kan likevel være best hvis den månedlige besparelsen er tydelig større.

Når lavere månedsbeløp ikke gir lavere totalkostnad

Å forlenge løpetiden reduserer betalingspresset og kan gi lynrask break-even, men kan også øke total rentekostnad over tid. Sammenlign derfor alltid totale kostnader i tillegg til break-even i måneder.

Et godt kompromiss er å holde samme eller kortere løpetid ved refinansiering hvis målet er å redusere totalkostnaden, og kun forlenge løpetiden hvis likviditeten din trenger det.

• Fordel: Lavere terminbeløp kan gi rom i hverdagsøkonomien og lavere risiko for forfalte betalinger.
• Ulempe: Lengre løpetid betyr flere måneder med renter, som ofte gir høyere totalbeløp betalt.

Et enkelt tilleggssjekk er å be om to tilbud: ett med samme løpetid som i dag, og ett med ønsket ny løpetid. Sjekk både break-even og sum «totalt å betale» i betalingsplanene.

Slik gjør du det steg for steg

1. Samle tall: Restgjeld, gjenværende løpetid, terminbeløp og termingebyr for alle eksisterende lån/kreditter.
2. Hent nye tilbud: Be om konkrete tilbud på samme løpetid som i dag (og eventuelt en lengre/kortere variant). Bruk gjerne ulike lånetilbud for å se variasjonen.
3. Finn nytt terminbeløp: Noter både beløp og termingebyr i tilbudet.
4. Regn månedlig besparelse: Gammelt minus nytt terminbeløp, justert for gebyrforskjell.
5. Summer engangskostnader: Etableringsgebyr + eventuelle innfrielses-/overføringsgebyrer (+ pant/tinglysning hvis relevant).
6. Del kostnad på besparelse: Dette gir break-even i måneder. Rund opp. Sjekk også total kostnad i betalingsplanene for å bekrefte at refinansiering faktisk lønner seg for deg.

Hvis du ønsker et kjapt overslag uten kalkulator: del på «hundrelapper». Eksempel: 1 200 kr i etablering og 600 kr i månedlig besparelse → ca. 2 måneder.

Sammenlikning av lån fra flere tilbydere øker sjansen for at du finner både lavere rente og riktige vilkår for deg.

Ofte stilte spørsmål

Skal jeg ta med termingebyr/avi-gebyr i beregningen?

Ja. Break-even handler om hva du faktisk betaler hver måned. Har du tre smålån med tre gebyrer i dag, og ett gebyr etter refinansiering, utgjør dette ofte en tydelig del av besparelsen. Bruk derfor terminbeløpene fra tilbud/avtaler, ikke bare rentesatsene.

Bør jeg bruke nominell eller effektiv rente?

Bruk alltid tall som inkluderer gebyrer. Effektiv rente fanger opp gebyrene og gjør sammenligningen mer rettferdig. For nyttig bakgrunn kan du se informasjon fra Finansportalen.

Verktøy og videre lesning

Et enkelt regneark holder: Legg inn terminbeløp før/etter, gebyrforskjell og engangskostnader. For mer nøyaktighet kan du beregne nåverdi (NPV) av kontantstrømmene, men for usikrede forbrukslån er break-even i måneder som regel tilstrekkelig for å ta en beslutning.