Score og risikomodell
Kredittscore er et tall som oppsummerer sannsynligheten for at du betaler tilbake i tide; alder og inntekt er tunge variabler, men effekten avhenger av helheten. Scoren bygges opp av statistiske modeller (maskinlæring eller logistisk regresjon) som ser på historiske utfall for «like» kunder. Én bank kan derfor vekte alder litt høyere enn en annen, mens en skåringsbyrå kan vekte betalingshistorikk mest.
Slik påvirker alder
- Yngre søkere (18–23 år): Ofte høyere modellert risiko på grunn av kort kredithistorikk, mer variabel inntekt og hyppige adresseendringer.
- Midt i yrkeslivet (ca. 25–60 år): Stabilt bosted, arbeid og inntekt gir ofte høyere score.
- Eldre søkere (65+): Scoren kan falle noe fordi inntekten oftere er fast/lavere, og fordi modellen hensyntar statistiske risikofaktorer som sykdom og endret betalingsevne.
Slik påvirker inntekt
- Nivå: Høyere brutto årsinntekt trekker opp, alt annet likt.
- Stabilitet: Fast stilling og forutsigbare inntekter slår bedre ut enn store variasjoner og mange korttidsengasjementer.
- Gjeldsgrad: Samlet gjeld i forhold til inntekt (5x-regelen) er kritisk; høy gjeldsgrad senker scoren.
Eksempel 1: Kari (24) tjener 450 000 kr, har 40 000 kr i kredittkort og ingen betalingsanmerkning. Scoren trekkes noe ned av alder og høy ubenyttet kredittgrense, men stabil jobb og moderat gjeld er positivt. Et lite forbrukslån kan være mulig, men rente kan bli høyere enn for en 35-åring i tilsvarende situasjon.
Eksempel 2: Per (55) tjener 720 000 kr, har 120 000 kr i usikret gjeld og en samlet gjeldsgrad på 4,2x. God inntekt og alder trekker scoren opp, men gjeldsgraden nærmer seg grensen. En bank kan tilby refinansiering for å rydde i gjelden, trolig med bedre rente enn nye små lån.
Har du mange «myke» trekk (for eksempel hyppige adresser, varierende inntekter, høy kredittgrense), kan du likevel oppnå god score ved å redusere kredittrammer og vise stabil betaling over noen måneder.
